A long road ahead.....

[Gjest rina]

Da må jeg jo bare spørre deg HVORFOR? Hvorfor skal ikke du fortjene og ha det bra? Unnskyld, meg men det der provoserte litt. Regner med du tåler det, siden du virker som du har bein i nesa. Så finn fram dette beinet i nesa, og begynn å ha det bra for din del. For uansett hvordan vi er på yttersiden eller innsiden er vi jo helt unike alle sammen. Og det er kun opp til oss om vi skal ha det bra med dette unike jeg, eller ikke.

ha en fin dag:)

[Gjest stine1982]

Du stiller evige og vanskelige spørsmål Rina. Sånn helt rasjonelt tror jeg mye ligger i det at så lenge jeg er som jeg er kan jeg akseptere hvordan verden ser meg, eller hvordan jeg tror verden ser meg. Men hvis jeg blir annerledes, dvs normal, må jeg ta til meg at grunnen til at verden er slik "mot" meg er pga hvem jeg er og ikke bare hvordan jeg ser ut. Da må jeg akseptere det er noe "galt" med meg som jeg ikke kan kontrollere. Vekt er jo til en vis grad mulig å kontrollere selv. Det er enklere å akseptere/tåle selvpåført smerte enn den andre gir oss....

 

På den mindre rasjonelle siden så er jeg ikke helt stabil, på mange måter, sta men ikke stabil. Og tanken da på at jeg ikke er verdt det jeg syntes andre er verdt er da helt logisk. At jeg må leve etter en strengere kode for moral og ikke kan tillate meg å gjøre og å tenke som andre er helt greit. Jeg må leve etter min samvittighet og min moral men det betyr ikke jeg forventer at andre skal gjøre det. Jeg er en selvoppofrende person og det er en av de få tingene jeg liker ved meg selv, så når velmenere som ønsker meg vel sier jeg må slutte med det og være mer egoistisk sliter jeg.

 

Jeg er den som ikke er en trussel, den guttene får være venn med fordi kjærestene ikke ser meg som noen trussel og jentene kan betro seg til fordi jeg ikke er en konkurent. Jeg tar ikke del i den delen av livet som noe annet enn en observatør som en kan komme til om ting går feil. Jeg trives i den rollen, men jeg kan ikke trives i den hvis jeg får illusjoner om at jeg kan være som de andre....

 

Håper det gav mer mening.

 

S

[Gjest Stressine]

Hei!

 

Jeg har lest hva du skriver i dette forumet og jeg må innrømme at jeg ser litt av meg selv for en del år tilbake. Da jeg selv var i midten av 20-årene og veide for mye. Jeg var alltid bestevenn med gutta og vendepunktet mitt kom da en kompis av meg slo meg på overarmen (slik gutter "slår" andre gutter når de vil ha oppmerksomhet) og kommenterte rumpa på ei jente. HALLO! Jeg var jo forelsket i denne fyren og er IKKE særlig interessert i jenterumper! Så jeg fant ut at det kun var EN person som kunne endre situasjonen; meg selv. Jeg har tatt en del grep og mangler nå bare noen få kilo på trivselsvekten. Er jeg fortsatt singel? Ja. Er jeg lykkeligere? Vel, det er ikke å komme bort fra. Det ER lettere å bli akseptert sånn som jeg er nå enn da jeg var atskillig tykkere. Og jeg har nok blitt tøffere til å ta kontakt med andre mennesker nå enn før.

 

Så jeg håper du får tatt de grep du føler du må ta. En ting jeg reagerer på er åpningsinnlegget i denne tråden hvor du skriver at vann og kaninfor "fortsatt smaker bra". Husk at det er slik mat du skal leve på resten av livet. Kroppene våre er faktisk ikke laget for junk food, godterier og brus. Vi trenger sunn mat for at maskineriet skal gå rundt!!!

 

En liten ting til slutt:

 

Når du av og til føler at du strever,

finn deg et speil og spør hvem du er.

Når du ønsker å forstå hvorfor du er her,

er svaret forbausende nær.

 

Du visste det som liten,

men glemte det som stor:

DU ER DET ALLER FINESTE HER PÅ JORD!

 

Lykke til! :-)

[Gjest stine1982]

Må inrømme jeg er litt fascinert, litt lyst til å si provosert men det er for sterkt, det virker som om alle er enig i at ting "ordner seg" med tiden og at jeg bare må bli eldre. Mulig jeg virker barnslig og naiv men tror egentlig ikke jeg er det. Jeg vet ingen har sett på meg som jente, og jeg er ok med det. Jeg forstår de. Jeg forstår at de ikke vil bli sett med meg eller at noen skal vite de kjenner meg. Jeg har vært meg i 25 år og vært klar over disse tingene i mer enn 15 år. Jeg forelsker meg ikke. Jeg vet hvem og hva jeg er og jeg ønsker ikke endre dette. Jeg vil ikke ende opp med å tro jeg er mer verdt enn noen andre eller at det er viktig hvordan jeg har det. Det jeg vil er å slutte å skape avsky hos forbipasserende, det å ikke skjemme ut de jeg jobber for, det å kunne være den jeg er fult ut ved å ikke skille meg ut.

 

Er det vanskelig å tro eller forstå?

 

S

[Gjest stine1982]

Pokker, 30årsdag og bursdagsfeiring med kake og brus på jobb.....

*staying strong* Har ikke lyst på men føler meg slem som ikke deltar i feiringen...

[Gjest rina]

Må inrømme jeg er litt fascinert' date=' litt lyst til å si provosert men det er for sterkt, det virker som om alle er enig i at ting "ordner seg" med tiden og at jeg bare må bli eldre. Mulig jeg virker barnslig og naiv men tror egentlig ikke jeg er det. Jeg vet ingen har sett på meg som jente, og jeg er ok med det. Jeg forstår de. Jeg forstår at de ikke vil bli sett med meg eller at noen skal vite de kjenner meg. Jeg har vært meg i 25 år og vært klar over disse tingene i mer enn 15 år. Jeg forelsker meg ikke. Jeg vet hvem og hva jeg er og jeg ønsker ikke endre dette. Jeg vil ikke ende opp med å tro jeg er mer verdt enn noen andre eller at det er viktig hvordan jeg har det. Det jeg vil er å slutte å skape avsky hos forbipasserende, det å ikke skjemme ut de jeg jobber for, det å kunne være den jeg er fult ut ved å ikke skille meg ut.

 

Er det vanskelig å tro eller forstå?

 

S[/quote']

 

Nei det er ikke vanskelig å forstå, bare trist. At du som er 25 år, skal føle det sånn. Tror ikke at det meste ordner seg selv om både du og jeg blir tynn. For kiloene våres er jo ikke hjerte, hode og sjela våres, Bare kroppen på ett vis. Men det virker som du har gitt opp litte grann og det syntes jeg er trist. Å hvis du overhode ikke gjør dette for deg selv, så hvorfor bryr du deg i det hele tatt om hva forbipasserende og de på jobben måtte mene. For på ett vis så virker det som det ikke bryr deg, men på andre måter så er det jo nettopp det du gjør. Ellers hadde du ikke sett avskyen som du sier du ser, hos andre.

jeg gjør dette for min del. Min helse og mitt velvære. Ikke noen andre sin. Gubben var like glad i meg for ca 20 kilo siden ,som nå.

Det jeg mener er at du kanskje bør finne ut om du faktisk vil ned i vekt for din del ,enn for andre sin del. For å slanke seg for andre, det kan være tungt. Been there, done that. Å som tidligere skrevet. Kiloene våres er ikke den vi er. Den er bare en ekstra innpakkning.

Skjønner du hva jeg mener?

Klem fra Rina.

[Gjest skravla71]

Jeg har lest innleggene dine og jeg ser jeg jente med null selvtilitt. Har du venner som tyr til deg når ting er vanskelig, men som er så flau over å være din venn at de ikke vil bli sett sammen med deg? Ja, da mener jeg de ikke er dine venner, da bruker de deg og kaster deg i det øyeblikket de ikke har bruk for deg lenger. Dette er ikke slik et vennskap skal fungere.

 

Har du en arbeidsgiver som er flau over at du fremstår slik? Da ville jeg skiftet jobb!

 

Ja, jeg er kategorisk nå. Du skriver at du har akseptert at ting er som de er og at du går ned i vekt nå ene og alene fordi folk ikke skal skjemmes over å bli sett sammen med deg eller at ikke fremmede skal føle avsky.

 

For meg blir dette et helt feil utgangspunkt. Hva frykter du skal skje dersom du blir normalvektig? Hva er du mest redd for?

 

Jeg får vondt av å lese dagboka di rett og slett!

[Gjest stine1982]

Hei Rina.

 

Jeg gjør det jo for meg selv, for ikke å skammes over meg selv. For å ikke føle jeg er en byrde. Alt er for å bedre min egen samvittighet. Jeg syntes det er trist du syntes mitt liv er trist, setter pris på tilbakemeldingene. Grunnen til at så mye av min motivasjon er ekstern er at det er stabilt, hva jeg syntes om meg selv er alt annet enn stabilt, hvorvidt jeg syntes jeg er verdt å slanke meg for varierer fra dag til dag. Men den eksterne motivasjonen er der hele tiden.....

 

Så jeg skjønner hva du mener og vet hva jeg mener ikke gir mening men det er nå slikt hodet mitt er.

 

S

[Gjest stine1982]

Jeg har lest innleggene dine og jeg ser jeg jente med null selvtilitt. Har du venner som tyr til deg når ting er vanskelig' date=' men som er så flau over å være din venn at de ikke vil bli sett sammen med deg? Ja, da mener jeg de ikke er dine venner, da bruker de deg og kaster deg i det øyeblikket de ikke har bruk for deg lenger. Dette er ikke slik et vennskap skal fungere.

 

Har du en arbeidsgiver som er flau over at du fremstår slik? Da ville jeg skiftet jobb!

 

Ja, jeg er kategorisk nå. Du skriver at du har akseptert at ting er som de er og at du går ned i vekt nå ene og alene fordi folk ikke skal skjemmes over å bli sett sammen med deg eller at ikke fremmede skal føle avsky.

 

For meg blir dette et helt feil utgangspunkt. Hva frykter du skal skje dersom du blir normalvektig? Hva er du mest redd for?

 

Jeg får vondt av å lese dagboka di rett og slett![/quote']

 

Beklager, er ikke meningen å gjøre deg vondt. Er glad du er så ærlig men gir meg samtidig lyst til å slutte å skrive her. At folk ikke vil bli sett med meg er noe jeg føler på ikke noe de sier, samme på jobb, jeg gir ikke det intrykket jeg føler jeg burde.

 

Mulig dette er feil utgangspunkt, men det er mitt. Hva jeg er redd for, det er et utrolig godt spørsmål. Tror min største skrekk er å skuffe noen. Men det er mer generelt, hvis jeg blir normal tror jeg min størske redsel er at ingenting skal være annerledes. At jeg ikke skal bli mer verdt, i mine egne øyne.

 

Beklager at jeg gjør deg vondt, det var aldri meningen....

[Gjest skravla71]

Selvfølgelig skal du fortsette å skrive her inne, det var da virkelig ikke sånn ment. Jeg ordla meg nok noe klønete også, for jeg fikk vondt av deg, etter å ha lest det du skriver. Beklager dersom du ble lei deg på noen som helst måte. Det er det som er skummelt med det skrevne ord, hadde du hørt og sett meg, hadde du nok ikke vært i tvil om hva jeg mente. *klem*

 

Det kan jo være dette er noe som kun sitter i ditt hode. Jeg har fått mange rare tanker etter at jeg ble overvektig, og mye av disse tankene kommer rett og slett av at selvfølelsen min har sunket i takt med at antall kg har økt.

 

Jeg er glad for at du er her, jeg. Glad for at du deler tankene dine med oss. Det var virkelig ikke meningen å få deg fra å skrive, for det er en viktig del av prosessen tror jeg!

 

En stor klem til deg fra meg!

[Gjest stine1982]

Skal nok en del mer til for å såre eller gjøre noe som går inn på meg så dere er trygge og kan si hva dere vil men jeg forbeholder meg retten til å være ærlig tilbake.

 

I dag var det kurs og veiing, og ukens tall er 0,8.

 

S

[Gjest rina]

Så bra at du har gått ned da:D

Gratulere med det.

[Gjest tsj]

Grattis med 0,8 ned! Stå på videre.

 

Klem fra Trude

[Gjest MyeMindre]

Gratulerer med nedgang i dag! Kjempebra!!!!

 

Stå på videre!

 

God natt!

[Gjest Vilde34]

0,8 er kjempebra, stå på videre. Dette klarer du bra!

 

Klem fra Vildepåjobben

[Gjest stine1982]

God morgen godtfolk Ny dag nye muligheter Spennende dag på jobb i dag, første dag i et nytt stooort prosjekt, mitt første.

 

Leste noen sitt innlegg her hvor de hadde skrevet hva de hadde planer om i dag så tenkte jeg skulle gjøre det samme. Plan for dagen: Jobb, frokost, lunsj, mellommåltid som vanlig, handling av grønnsaker, frukt, og en 3-4 middager. Middagslaging, turgåing eller trening og litt avslapping med kveldsmat. Tror det er realistisk.

 

Gikk ned 0,8 forrige uke og logikken min er at jeg skal være fornøyd med det fordi jeg ville vært utrolig skuffet om det gikk tilsvarende andre veien og det er like mye positivt som det andre ville vært negativt.

 

Det nærmeste jeg kommer en eks har nå forelsket seg på nytt i ei jeg vet hvem er, hvorfor stikke det alltid så bittert når noen finner noen de syntes er bra nok når en selv ikke er det?

 

Ser ut til at jobb har gitt meg en utfordring, de sender meg til et lite sted i nordnorge til neste uke, 4 dager i Lødingen. Aner ikke i hvor stor grad jeg får bestemme hva jeg spiser selv og aner heller ikke noe med trimtilbud. Hadde aldri trodd det men det får meg til å føle meg usikker og uten kontroll. Har sikkert godt av det, å måtte akseptere at jeg ikke kan ha beinkontroll hele tiden. Men alle gode råd og forslag tas virkelig imot med takk. Planen er å ha med gode sko å gå i og prøve å gå mest mulig om kveldene etter jobb, men vet ikke hvor mye som er realistisk......

 

S

[Gjest Lena73]

Ja sånne turer med jobben kan by på utfordringer. Du får ta med deg knekkebrø og magert pålegg for da kan du tross alt spise litt ekstra til middagen.

Håper du får en fin opplevelse da. Så spennende med et nytt prosjekt da. Utfordringer er morro.

 

Ønsker deg en fortsatt fin Tirsdagkveld

Klem Lena

[Gjest stine1982]

Takk Lena. Blir å låne et hus så da kan jeg kanskje få trumfet igjennom noen av mine mer sunne middager Har nå vært på ukens første trening, spinning, kjenner neseten føttene mine og i morgen er det yoga Dette lover bra for resten av uka.

 

S

[Gjest Lena73]

Ja det er jo bra da. Kan du stå for matlagingen. Ihvertfall bestemme litt.

Bare å si ifra til de du drar med. Om man prater med folk om vår livsstilendring så er faktisk folk ganske interresert. Det har ihvertfall jeg opplevd.

 

Klem Lena

[Gjest rina]

Tror du gjør det klokt å ta med deg sko, hvis du skal trimme. Tror ikke det er mange trim mulighetene der. Er ett rimelig lite sted, så vidt jeg vet. Hvis du skal lage mat, så er det jo ikke noe problem. Lag det magert og sett evt fram dressinger og sånn.

Blir sikkert artig med ett sånt prosjekt:)

Alltid litt sårt med ekser og andre damer, å da spseielt hvis du vet hvem de er fra før av. For vi har vel litt lett for å sammenligne oss med hu andre.

Så bra du har trimminga klar for uka:)

Lykke til videre:)

[Gjest Vilde34]

God morgen Stine!

Håper du har det bra - ønsker deg en god og sunn dag!

 

Klem fra Hilde

[Gjest stine1982]

God morgen! (hei Hilde)

 

I dag er det lettere grått i hovedstaden, sitter litt å tvinner tommeltotter på jobb, håper det dukker opp mer å gjøre i løpet av dagen. I går kom jeg meg på spinning, hurra for meg, og i dag er jeg støl meget private steder... Fy sykkelsete, men blir nok ikke siste gang. I dag er det styrke og yoga som står på programmet. Mat og vann går greit egentlig, ble ingen ordentlig middag i går men det er lov iblant. Benyttet meg av ICA superuke og hamstret findus produkter nok til 15 middager eller så i går. Har ikke sprukket på noe ennå og syntes det går litt for lett, når blir ting vanskelig? Ikke at jeg har veldig lyst til at det skal bli vankselig men.....

 

Kanskje jeg skal sette meg en belønningsplan, trenger ting å se frem til, kan jo ikke bruke sjokolade som belønning for alt lenger. Er hver 5. kg en fin ting? kanskje med større ting for hvert store tall som under 100? Lurer på hva jeg skal ha på planen min, er litt for flink til å kjøpe det jeg trenger når jeg trenger det.

 

Håper alle får en fin dag.

 

S

[Gjest Vilde34]

...da sitter vi samme hovedstad Grått som fy!

 

Nå det blir vanskelig? For meg ble det etter 10 kg, ble plutselig ikke så motivert lenger....hadde jo vært flink så lenge....kommet inn i mindre klær....men jeg skal jo ned enda 30 til så det er bare å stå på. Du får bare nyte at det går lett, ingenting er bedre enn det

 

Sykkelsete???? Ikke minn meg på det.....*ler*

[Gjest stine1982]

Hei Hilde.

 

Kommer nok til å minne deg på sykkelsete en del ganger gitt... *erte* Sliter med forslitte sener i ankelen så sliter med å få oppigjen blodet fra føttene når jeg trener, dette er absolutt enklest med sykling så blir nok en del spinning fremover. (forhåpentligvis) Har ikke spinningsko men vurderer å investere for mister helt følelsen i føttene når jeg må stramme den reima rundt foten. Noen som vet om slike problemer blir mindre med sykkelsko?

 

Så kneika kommer ved 10kg... Godt å vite, så jeg ikke tror alt bare er velstand Selv om det skal nytes så lenge det går. Jeg skriver ned alt jeg spiser i arbeidsboka her på nett, dette har blitt en vane jeg håper jeg klarer å fortsette med, for tror det gjør meg bevist hva jeg putter i meg så jeg ikke begynner å spise uten å tenke igjen.

 

Koselig å vite det er fler i hovedstaden her inne

 

S

[kikk]

Fint at du spurte om det med spinningsko. Jeg har også problemer med å miste følelsen i bena.

 

kikk