Gå til innhold

JESS vil bli "lett på tråden"


Anbefalte innlegg

Gjest Tingeling84
Jeg må bare tilstå det, jeg er hekta på veiing... Veier meg mårra, kveld, og det skjer også jeg veier meg i mellom det også,- hvis jeg har vært i dusjen...

Vet jo at det er unødvendig, kanskje uheldig og sikkert sykelig også! Det ble faktisk værre etter at jeg kjøpte meg digital vekt for en måned siden. Så "spennende" med disse desimalene. Som om det har noen betydning om jeg veier 96,2 eller 96,1 kg???

 

 

Dette høres ut som meg :) Man kan fort blir virkelig hekta på vekta! Jeg har selv nå tatt av 10kg siden mai og gleder meg til de neste ti. Målet er 16kg til, da har jeg 6 tallet først og målet er nådd - men da kommer vel den største utfordringen av dem alle. Å klare å bli der!

Masse lykke til, jeg begynner på UNG kurs i morgen - gleder meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Heisann Kine 84, ett nytt fjes! Så hyggelig:-)

Gratulerer så masse med 10 kg. Det er jo virkelig bra jobba, og det siden mai. Tenker du merker det godt.Du får henge i, så er plutselig de siste 16 også borte.

 

Ja, den veiinga,-jeg holder faktisk på med den enda. Har trappet ned til hver morgen,- men da MÅ jeg på vekta.

Og utrolig nok,- jeg har gått ned i vekt til tross for denne veiinga. Jeg fikk så mange advarsler på dette at man skulle tro at vektnedgangen ville stoppe pga dette. Det kunne jo selvfølgelig ha skjedd, hvis batteriet hadde blitt brukt opp da:-)

Nei, kos deg med vekta og vektnedgangen,- så lenge du er obs på disse variasjonene og ikke får hetta av små svingninger- så ser jeg ingen grunn til at du må la være.

 

Lykke til med UNG. Sikkert godt å treffe noen på din egen alder:-)Vi "gammelkjærringan" er jo ikke nødvendigvis opptatt av de samme tingene.

Jeg så du hadde fått deg egen tråd, jeg skal stikke innom av og til for å se hvordan det går med deg:-)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innom her med en liten hilsen til deg med ønske om en fin dag og en fortsatt flot uke:)

 

Er innom her og leser titt og ofte, men ikke alltid jeg legger igjen spro etter meg.

 

Tidstyven ja,, kjenner godt den jeg også og kan nok ikke gi losji til din sin akkurat.. hehehe

 

Klem fra Evelyn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tingeling84

Hehe, ja, man ser fort at ting varierer. Det som er bra med denne veiingen er å se at det faktisk nytter. Spiser man noe shit en dag, så merkes det dagen etter og da er det bare å innse at det egentlig ikke var verdt det i det hele tatt!

Veldig hyggelig hvis du stikker innom :) Det blir jeg glad for. Skal følge med deg og. Er motiverende å se at det går bra får andre også, da nytter det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smallgirl

Og takk for hilsen på tråden min :)

 

Du lårte på om jeg teller og veier like mye nå som før, og det gjør jeg nok ikke. Jeg gjorde det i 2 mnd til jeg kom opp i det antall kcal jeg skulle ha, og pga det styret med den der navlebrokken min, så datt det bort noen dager. Da bestemte jeg meg for å prøve uten en stund, og i og med at jeg fulgte med vekten så nøye som jeg gjorde, fant jeg ut at jeg skulle dra det lengst mulig. Også fordi jeg visste at jeg ikke kom til å ha samme muligheten til å føre i ferien, pga at vi knappest skulle være hjemme. Jeg syns det gikk fint da, men gikk jo opp litt i ferien, men jeg bestemte meg for å prøve å komme meg ned igjen uten å telle og skrive også. Det går smått, med 200 eller 100 gram i uken, men jeg har bare 700 gram igjen :) Så jeg velger å fortsette på samme måten frem til neste kurskveld, og er jeg ikke i mål da, får jeg heller spør kurslederen om hjelp eller begynne å telle å veie og registrere på nytt.

 

Men over til noe annet, jeg ser du ikke har så mye igjen til du har nådd målet ditt, og som sagt tidligere så venter jeg på deg inne på HV forumet :) Det eneste som er galt er at jeg ikke er ofte nok innom her, det skulle jeg blitt flinkere til igjen.

 

Lykke til med resten av kiloene, og så håper jeg du får en fortsatt flott uke

 

Klem fra Smallgirl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for titten, Smallgirl. Jeg kjente det i magen når du sa at at jeg ikke har så mye igjen. Sommerfugler turna rundt+ at jeg fikk gåshud:-)

Det er nok ganske uvirkelig at jeg faktisk nærmer meg målet. Jeg ser det ikke for meg. Det er veldig hyggelig at du venter på meg:-)

Jeg er så imponert over det du har fått til, jeg tenker ofte på deg når det butter i mot. Håper du er tålmodig, for det tar nok enda litt tid til jeg er der:-)

 

I dag tok meg meg fri fra jobb halve dagen,- for å trene! Sykla ute i høljeregn 1 time, før jeg stakk innom treningssenteret og jogga(!) 20 minutter, før jeg trampa litt på "trappemaskinen", før jeg trente litt styrke. Innkasserte 1100kcal på denne langøkta. Og så godt det var å sitte litt i badstua etterpå. Uka ble så travel at jeg måtte gjøre en vri for å få plass til trening.

 

Jeg hadde veldig snill vekt på mandag, den har hoppa opp rundt 0,5kg igjen. Så nå håper jeg egentlig bare at jeg klarer å matche forrige ukes vekt til neste veiing. Skjønte nok at den var i underkant ut fra det jeg hadde sett i dagene før:-)

 

Her er det bare å stå på videre, jenter!

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir gullmedalje Jess. Snakk om å prioritere rett, fri fra jobben for å trene. Jeg har alltid hatt troen på deg og livsstilsomleggingen din, og dette bekrefter bare den troen. Du er kjempeflink, og så mange kalorier da. Jeg sitter her og er litt misunnelig. Skal jammen ta meg en ekstra øke før spinningen i dag og, nå ble jeg inspirert gitt. Det er jo det som er så supert med disse sidene, ved å fortelle hverandre om stort og smått så smitter litt av alt over og nå treningsiver. Vekten lever sitt eget liv og nå har vi jo litt god tid, så litt stillstand tåler vi. Jeg kaller mitt kilo opp denne uken for stillstand, for jeg hadde jo i realiteten ikke gått ned så mye uken før. Nå er prognosene bedre igjen. Men det spørs etter en weekend på hotell. Ha en strålende dag Jess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk plutselig en følelse av at jeg er med på noe stort! Tenk at vi er en gjeng her inne som har tatt et krafttak for kropp og sjel. Vi har tatt ansvar for vår egen helse og velvære. Jeg er så utrolig lykkelig fordi jeg fikk muligheten. Fatter fremdeles ikke at det måtte gå så langt før jeg tok rev i seilet.

I dag hadde jeg en samtale med en ansatt på jobb. Hun har mye småfravær, plages med luftveier, nakke/skuldre/hode, livet er tungt/lite energi osv...Jeg prøvde å utfordre henne litt på det med forebygging, hva hun selv kunne gjøre osv. Hun er temmelig overvektig, hun trener aldri, røyker, spiser ikke akkurat sundt. Det er jammen ikke så lett å vite hva jeg skal si til henne. Jeg vil nødig såre henne, jeg vet selv hvordan det er/var. Samtidig så vet jeg at dette kan gå ille hvis hun ikke tar grep. Jeg snakket litt om at vi kan tilby røykeavveningskurs og treningsavtale, men tema overvekt kvier jeg meg for å ta opp. Jeg prøver å tenke på hvordan jeg ville ha reagert hvis arbeidsgiver hadde tatt opp vektproblematikk med meg???

Har tenkt litt på om vi skulle laget en avtale om refusjon av GR-kursavgift- for de som kan vise til resultat/seriøs innsats.

Hmmm?

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mye mer stuerent å ta opp røyking og treningsavtale face to face med noen enn vektreduksjon. Om det evt blir slik at det blir snakk om refusjon av GR-kurs ved resultater så er dette noe jeg ville ha presentert generelt.

 

Jeg tror at om mine oversatte hadde begynt å hinte om min overvekt (som de fleste jo er veldig klar over selv, og ikke gjerne diskuterer med sjefen), så hadde jeg gått på dagen. Det hadde jo ikke vært til noe hjelp hverken for meg eller arbeidsgiver. Men, en refusjon av kurs hadde blitt en kjempe motivasjon.

 

Det er jo bare en selv, og ingen andre som kan bestemme seg for om en skal gå ned i vekt. Det er desverre heller ingen andre som kan gjøre det for en....Men, motivajon og gode eksempler (slik som du er) trenger vi jo alle. Tror du gjorde det helt rette. Forebygging, slutt og røykeavtale og treningsavtale. Resten må være opp til hver enkelt.

 

Krille

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Smallgirl

Jeg er ganske tålmodig når det gjelder andre, men ikke når det gjelder meg selv. Da skal ting skje fort å gale og jeg liker slett ikke å vente, ihverfall ikke på ting som er planlagt. Men å vente på deg skal nok ikke by på problemer.

 

Ellers syns jeg du har en flott tankegang når det gjelder det med refusjon av GR-avgift, det er jo en flott måte å gi folk motivasjon på. Og du selv er jo ett levende eksempel på at GR fungerer bare en gjør det aller meste riktig. Men jeg skjønner også at det kan være vanskelig å ta det opp med en enkelt person. Vi vet jo hvor sårende det kunne være når folk tok opp vekta vår ( iallfall jeg ) selv om jeg visste at jeg var altfor feit ( ja, det var det jeg var ). Jeg er sikker på at du klarer å få til det på en fin måte jess.

 

Lykke til, og ha ei flott helg

 

Klem fra Smallgirl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jammen tenkt litt mer på dette! Har ikke tenkt å gjøre noe uoverveid, men tenk jobben kunne hjelpe de som har lyst & behov for å rydde bort noen kilo.

I dag har jeg vært på spinning + bodypump. Det ble ikke så mange treningsøkter denne uka, så jeg kompenserer med å ta doble timer. Litt slitsomt, men go'følelsen etterpå er ubetalelig. I mårra skal jeg på byrunde og handle litt skotøy til yngstejenta, så da blir det treningsfri. Søndag har jeg planer om fjelltur med mannen. Vi skal prøve oss på en skikkelig bratt topp, jeg grugleder meg allerede. Får nok både melkesyre, stor angst på toppen og skikkelig gangsperra dagen etter. Rene Kinderegget, med 3 ønsker på en gang.

Matmessig har uka gått bra, bortsett fra mandag da jeg hadde den store spisedagen. Jeg er ikke så veldig flink til å samle hjerter/sundt fett. Jeg spiser antakelig lite fett i det store og hele. Jeg velger alltid veldig mager mat, for å kunne spise mer. Jeg burde nok starte en kampanje for krymping av magesekken. Det er jo blitt litt bedre, men jeg er enda matglad og har god apetitt. Jeg må være streng mot meg selv, spiser aldri mer enn 1 fat/1 porsjon. Innimelom savner jeg følelsen av å kunne være skikkelig mett. Ikke helt sprengt, men gammeldags god og mett!

Jeg er fremdeles ikke noen stor vanndrikker. Jeg drikker fra 0,5 - 1,5 L pr dag. De dagene jeg drikker mest må jeg renne på do hele tiden og det er plagsomt. Jeg har redusert kaffedrikkinga, byttes tildels med te og vann.

 

Jeg tenker en del på hvordan jeg skal leve resten av mitt liv. Jeg har vært Jojo-slanker litt for mange ganger. Jeg må bruke litt energi på å finne alternative måter å kose meg på. Jeg tenker litt på at en venninne en gang sa til meg at hun skulle kose seg på lørdagskvelden. Hun hadde kjøpt en pose bringebærdrops og et ukeblad. Mens vi hadde kjøpt pizza, sjokolade, potetgull, smågodter og brus! Denne omstillingen vil nok ta tid. Det sitter mellom ørene, for det handler ikke om sult. Det er jo noe med at mat & snop brukes som kos, trøst, hygge, avspenning osv.

Alternativ kos kan være stearinlys, en annerledes avis/ukeblad, en spasertur, en varm dusj, en fjelltur, håndarbeide?, kryssord/sudoku, spille spill, noen som har flere forslag?

 

Nå MÅ jeg slutte, dette ble rene romanen

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Jess :)

 

Våre tanker kretser nok mye rundt de samme temaene om dagen skjønner jeg :)

 

Når det gjelder kveldskos, så har jeg tenkt at det utgår på permanent basis her i huset. Jeg savner ikke å spise på kvelden når jeg ligger på sofaen, så det blir ikke snakk om å innføre det igjen!

Værre er det jo når man har leid seg en film, eller skal kose seg på lørdagskvelden... Da ligger det godt innprentet mellom ørene at det skal noe snop på bordet. Pizza er familien min glad i på lørdagskvelden også, og det har jeg løst med å bake den selv. Den er sikkert ikke så veldig mye sunnere, men den er bedre, metter mere og to biter er mye mer mat ganske enkelt. Ved siden av spiser jeg en god salat, bestående av salat, tomat, agurk, rød løk, avocado, eple og med litt fetaost oppå. Den salaten er helt utrolig god, og dekker mange "behov" i forhold til smak, som kroppen vil ha. Som kos har jeg ett glass med pepsi max, for brus har vi aldri her i huset noe mer (bortsett i fra på lørdager og ved bursdager)

 

Andre alternativer som jeg bruker er jo en skikkelig "luxuskveld" for meg selv. Med ett godt blad, ansiktsmaske, fuktighetskremer og stell av negler f.eks :) Da føler jeg virkelig at jeg skjemmer meg selv bort *he he* ikke trenger det koste all verden heller.

 

Jeg får nok aldri gubben med på å bytte ut lørdagskos med spaser tur, og det tenker jeg at vi kan droppe også. Målet mitt er å få så mye trim på dagen at kveldene kan være fri i helgen i hvert fall...

 

Nei - nå ble det en liten roman av dette innlegget også, og jeg vet ikke om det ble noe fornuftig for deg i det hele tatt :) Men jeg tror det er sunt at vi har disse tankene, og deler dem! Vi skal jo tross alt holde vekten denne gangen, og vi er vel alle ferdige med å tro at det kommer til å gå automatisk...

 

ha en fin lørdag!

 

Klem Vilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelig tilbakemelding, Vilde.

En ting er sikkert, hvis vi går tilbake til gamle vaner er kiloene tilbake på et øyeblikk! Derfor må vi ha disse rundene.

I dag skulle jeg pakke ut varene som mannen min hadde handla, og ble nesten forskrekka da jeg fant en 4pk med kvikklunsj. Jeg måtte høre om han hadde tenkt å spise 4 sjokolader på turen i mårra??? (huff så slem jeg følte meg)

Han hevder at han ikke fant mindre pakninger... Vet jo ikke hvor godt han har leita, men poenget er at det ikke er rart vi blir tjukke med slike store forpakninger. 33% større/samme pris, 25% mer sjokolade, ny 300gr potetgullpose...

Jeg tenkte aldri slik før, var bare glad hvis jeg fikk mer for pengene. Ergo har NOE skjedd med tankegangen min. Måtte tankene bare holde seg på plass!

 

I dag kjøpte jeg meg nye sko. Jeg har hatt store problemer med å finne sko som passet. Alle sko ble for trange. Nå har jeg gått ned 1-2 skostørrelser, fra 40/41 til 39. Og foten smatt rett inn i skoen, jeg måtte hverken bruke skoskje eller makt:-)

Jeg ble så optimistisk at jeg tok sjansen på å prøve støvletter. Skulle ikke kjøpe, men lurte litt på hvor langt det er igjen til støvletter passer. Og,- som jeg trodde- det er laaaangt igjen-sukk. Det er nok bare å innse at vanlige støvletter aldri vil kunne passe meg,- SÅ mye mer skal jeg ikke slanke meg. Men pytt, det finnes sikkert spesialstøvletter. Eller så får jeg holde meg til de nye, fine, halvhøye skoene jeg kjøpte meg i dag:-)

 

Ha en fortsatt fin helg.

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tingeling84

Slenger meg på litt til hos dere jeg :)

Kom bare til å tenke på en historie når du skrev om støvletter - jeg har nemlig erfart at det er ikke nødvendigvis bare vekten som bestemmer leggene. En av mine venninder er ei høy og slank jente med et makkverk av noen legger, de er altså skikkelig store og passer ikke henne i det hele tatt. Jeg har også slitt med å finne støvletter som passer, men de som er i skinn og har glidlås på siden, de passer. De utvidere seg jo også etterhvert som de blir brukt :) Så jeg tror det er håp for dine legger også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innom her en liten tur igjen jeg.. ikke alltid jeg legger igjen spor etter meg.. men følger med deg..

 

Likte godt den tankegangen her som du har anngåden livsstilsomlegging og jobb.. godt at noen bryr seg.

 

jeg er nå selv i den situasjoen nå at jeg ikke klare å utføre jobben min på grunn av vekten.. troddee aldri jeg skulle komme dit .. men nå er jeg altså der... har gått opp de fleste av kiloene jeg tok av tidligere... snufs en fortivlt situasjon..

 

Begynner på kurs igjen i morgen.. og er klar for en ny dyst.. kommer til å skrive mere om dette og jobben min i morgen mandag etter kurset...

 

Ha en fortsatt fin søndsag og lykke til i kommende uke

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige tilbakemeldinger, tingeling84, gladDUerigang og eve.

Ja, de legga, de legga. Jeg har heldigvis et veldig avslappet forhold til disse. Resten av kroppen begynner å få noenlunde fasong, og da skal jeg ikke bæse over tjukke legger. De ser ikke så fryktelig ille ut i speilet, men omkretsen er nå der.

Takk for link & skotips. Skal sjekke ut

 

SÅ hyggelig at du stakk innom, eve. Jeg følger også med deg, selv om jeg ikke heller legger igjen så veldig mange spor. Jeg ønske virkelig at du klarer å ta grep igjen. Jeg skjønner godt at det føles motløst og langt frem- men med god planlegging, mye støtte og oppbacking er det nok mulig å få det til. Du er jo utrolig til å lete etter positive ting- det må jeg si:-)

Ja vet du, jeg bryr meg virkelig om de ansatte- de er selve grunnmuren på arbeidsplassen. Og så vet jeg desverre litt om hvordan overvektige har det. Så- hva er bedre enn at arbeidsgiver kan bidra. Vi har jo plikt til å tilrettelegge for å redusere sykefraværet. Selvsagt har hver enkelt et ansvar for å ta vare på egen helse, men det er nå lett å si. Hvor mange er det ikke som går i graven med sigaretten i hånden, med overvekt, med spitflaska i lommen, med hjerte/kar-sykdommer pga feil kost/manglende trim? Det er fryktelig lett å sitte på sin høye hest og bare si at fok må ta ansvar!

 

Jeg prøver omsider å ta ansvar for meg selv. Men jeg er altså 43 år, og så lang tid har det tatt før jeg klarte å komme igang på skikkelig vis. Og jeg tør heller desverre ikke garantere at jeg klarer å holde dette livet ut,- selv om det er min aller, aller største drøm for tiden!

 

I dag har jeg virkelig fått trim. Jeg og mannen min har besteget en fjelltopp. Vi har gått 1100 meter mer eller mindre rett opp. Turen var ikke mer enn 7 km i luftlinje, men mye klatring. Jeg gikk med (altfor) høy puls hele turen opp, og gjett at jeg er stiv i beina nå. Mannen min er litt raskere til beins enn meg, og jeg bet meg fast- selv om farta nok ble i overkant av hva som er bra for meg.

Og jeg kan nesten ikke forklare hvordan det var på toppen!Vi var omringet av spetakulære fjelltinder, og utsikten er formidabel! På den ene siden av toppen var det stup mange hundre meter rett ned, vi lå på magen på kanten en stund og kjente på suuuget. Dette er noe annet en matsug altså! Havregrøt var ikke i mine tanker:-)

Jeg er så lykkelig over at vi har gjennomført turen. Dette er min 3 topp-tur i år. Jeg sprenges nesten av stolthet. Og nå sitter jeg her i go'stolen- passe matt i kroppen, og må straks inn i vektklubben for å rapportere:-)

 

Ha en fortsatt fin søndagskveld

 

JESS - "tindebestiger"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her og kan nesten kjenne hvor sliten du er :P Bra jobba, og så kjekt å gjøre noe sånt sammen på en søndag!! Jeg vil også på fjelltur. Men, med en 3 og 5 åring blir det ikke akkurat 1100 m rett opp...Men, vi er flinke til å gå tur på barnas primisser da:) Men, jeg har veldig lyst til å gå på tur bare jeg og mannen. Vi må skaffe oss barnevakt til det snart...

 

Krille

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det, krille:-)

Ta med mannen og dra avgårde en og annen gang. Jeg vet jo at det ikke er så enkelt å få tid og anledning til å gjøre ting uten barn når de er små. Så flott at du tar ungene med ut, det er mye trim og hygge å hente der.

Og nå når vi er kommet i fase 2 savner jeg ofte tiden med småunger. Så hyggelig å ha de med på tur, nå vil de ikke lenger være med (det er vel ikke så rart, altså) Jeg savner nærheten av de små, søte. Fordelen er jo at jeg får mer tid med mannen da:-)

Jeg er veldig glad ungene bor hjemme enda. Jeg må si jeg tenker litt på hvordan det skal bli når det blir stille i huset. Når de var små drømte jeg ofte om 1 dag med stillhet, 1 døgn på hotell, sove lenge...

Det er vel dette som kalles livsfaser. Huff, så gammel jeg føler meg når jeg skriver dette:-)

 

Kveldshilsen

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er høy enda etter turen i går. Og forbausende lite stiv i kroppen. Jeg kjenner godt at jeg har gjort noe uvant, men har ikke vondt- bare litt "tung".

Vi tok noen utrolig fine/artige bilder av oss selv på den luftige toppen, nå har jeg printet ut noen som sendes avgårde som skrytepostkort, he, he:-)

Vekta likte ikke helt denne fysiske utskeielsen da. Jeg føler meg ikke vare "tung", jeg var faktisk tung!

Jeg hadde gått opp 0,5kg fra forrige uke, noe jeg tror er litt i overkant. Jeg spiste 150kcal for mye på "storspiser-dagen"- ellers er menyen fulgt til punkt og prikke. Sannsynligvis hadde ca lik vekt vært mer riktig- ut fra snikveiingene. Men pytt sann, hva gjør vel det- jeg er jo tross alt en tidebestiger!

Jeg anbefaler alle som fristes til slike ting til å gjøre et forsøk. Det er en utrolig seier, iallefall for meg som ikke har klart det på noen år.

Jeg vet definitivt at jeg lever, og at vi bor i verdens vakreste land:-)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik en fantastisk tur det ser ut som om du har hatt – deilig med mestringsfølelsen det gir med tindebestigning. Norge er fantastisk flott! Og du, den lille halvkiloen der kan like godt være litt ekstra væske i kroppen etter gårsdagen.

 

Takk for trivelig hilsen på tråden min mens jeg var borte – det varmer godt!

 

Klem skrulle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan Jess, for en flott tur dere hadde. Du blir bare sprekere og sprekere og slik skal det jo være. Den 0,5 kg er garantert muskler som tviholder på vannet.

Skulle ønske jeg kunne si det samme, her blir det maks stillstand og kanskje litt opp. Men går man utenfor den smale sti så får man ta konsekvensene. Vi er nok i litt ulike livsfaser selv om vi aldersmessig ikke er så ulike. Jeg er 37 år, og drømmer om netter uten barna, fjelltur alene med min mann, tid foran dataen uten unger som maser, kunne lese flere sider sammenhengende i boken min osv. Men jeg leser mellom linjene i tråden din at det er viktig å nye alle livsfaser, det skal jeg huske på neste gang jeg blir irritert over å bli avbrutt. Livet er nå, akkurat nå og ingenting er mer viktig enn barna våre. Nå skal jeg ut og gå en liten tur med hunden vår før jeg skal på foreldremøte. Ha en strålende dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der var du tilbake, Skrulle! Trivelig at du stakk innom for en kopp kaffe. Regner med du har storkosa deg. Jeg skal stikke innom tråden din etterpå for å se om du har lagt igjen noen rapport.

Takk for hilsen, 2neA. Jeg tenker ofte på det du sier. Vi lengter ofte etter noe annet, når ungen blir store, når jeg får ferie, til jul, neste sommer...Når mine unger var små var jeg innimellom misunnelig på de "eldre" som hadde tid til seg selv. Nå titter jeg lengselsfullt på de som tusler rundt i parken med ei lita barnehånd i sin. Jeg husker tanker om at det var lett for de "eldre" å være slank, de hadde jo tid til å trene og til å lage sunn mat. Og nå tenker jeg at "hvorfor gjorde jeg ikke dette før, mens kroppen var mer lett-trent og før huden ble sprengt"...Helt skrudd!

Mitt livsprosjekt i tillegg til slankingen er å gripe dagen og leve i nuet. Jeg streber etter å være være "tilstede" i øyeblikket og nyte det dagen gir. Mye energi går til å bekymre meg, jobbe med logistikken i familien, planlegge mat og gjøremål, mårradagen... Måltider er helt nødvendig for meg å planlegge, men det begynner heldigvis å bli automatisert:-)

 

Nå er det kveldsmattid. Jeg har 350kcal igjen, så dette blir gøy:-)

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share


×
×
  • Opprett ny...