JESS vil bli "lett på tråden"

[Gjest Vilde]

Hei hei Jess det høres ikke syklig ut for meg *he he* jeg føler det på mange måter ganske likt!

 

Vi blir jo liksom litt kjente her inne da, selv om vi gjemmer oss bak hver være nick. Og felles sjebne er felles trøst osv, og det er klart av man føler omsorg for de man holder følge med her inne over lengre tid Jeg er klar for å møtes her i august 2010 jeg Kan jo hende jeg er her fortsatt uansett... Jeg trenger nok den tiden for å holde meg fit for fight tenker jeg! Vi skal jo holde oss på hold vekten sidene i hvert fall - ikke sant?

 

Klem fra Vilde (som ganske riktig begynner i ny jobb snart )

[Joda]

Nå er jeg nettopp kommet inn fra en times rusletur i skogen. Ike allverdens utslag på pulsklokka, men utrolig deilig med en times pratetur i lag med ei venninne. Nydelig sommervær, stille og fredelig.

 

Vilde, jeg er nok også her inne (HV-forum) i 2010. Jeg er likevel helt klar til et nettmøte her inne i 20-30kg. Tenkt for en inspirasjon det kan være for de nye som er kommet til i 2009 og 2010,- å se at det faktisk kan gå an å holde vekten:-)

 

Når jeg er ferdig med vektnedgangen skal jeg også gå kurs. Denne gangen tar jeg ikke sjansen på å klare stabiliseringen alene. Kansje det går an å gå på hold vekten-kurs i mange år? Jeg setter gjerne av en liten kveldsstund en gang i mnd/annenhver mnd hvis det kan hjelpe meg.

 

Nå blir jeg helt sjokkert over meg selv altså. Jeg sitter her og snakker som om jeg nesten er i mål. Det er faktisk enda ganske mange kg til jeg er ferdig ned NED, så jeg skal plage dere her ei stund til.

I mårra er det veiedag, første mandagsveiing på mange uker. Nå skal jeg inn i rutinene igjen. Håper veiedag annenhver dag vil fungere. Jeg skal prøve i noen uker- så får jeg se hvordan det slår ut på vekta.

[Gjest gladjegerigang]

Måtte smile når jeg leste innlegget ditt lengre opp om hvordan du kan sitte og lese på tråder og smile, samtidig som mannen din ser litt rart på deg. Jeg har det helt likens. Mannen min lurer også støtt på hva det er jeg holder på med, og blir nesten litt snurt når jeg ikke vil vise han hva jeg skriver og leser. Jeg koser meg virkelig med alle de følelseslada innleggene som er her inne. Uansett om de er morsomme, sinte, glade, så bringer det fram noe i meg og jeg blir genuint interessert i menneskene bak. Lurer på hvor dere bor, hvordan dere ser ut, ser dere for meg på tur opp fjelltoppene, foran den fristende godteposen og alle andre utfordringer som vi møter i hverdagen. Det er virkelig givende å få være en del av dette, og jeg er kangt fra klar for å slippe dette på ennå en god stund;)

 

Je, Jess, jeg blir gjerne med på ett nettmøte i 2010:) Håper jo da at jeg er fornøyd med meg selv og er på hold vekten sidene også!

 

Natta!

[Joda]

Første mandagsveiing på mange uker. Vekta stoppa på 78,7. Har gått ned 1 kg fra forrige veiing, som var for rundt halvannen uke siden.

Det føles veldig godt at jeg nå har stadfestet 70-tallet. Var jo såvidt under sist, og det hadde blitt nedtur å rykke tilbake til 80.

 

Jeg er nå på jobb. Artig å komme tilbake hit, ble møtt med masse kommentarer om at jeg var blitt så slank. De 3 kg jeg har gått ned i sommer må tydligvis vises bedre enn de 5 kg før det. Jeg hørte lite kommentarer mellom ca 87 og 82.

Jeg merker at str 44 slipper taket, belter er tatt i bruk. Så nå er det like før jeg må kjøpe meg ei i 42. Tør nesten ikke tro det:-)

 

Ha en strålende uke

 

JESS

[Gjest Vilde]

Se der ja - det var jo bare helt supert Gratulerer med å veie 70 og noe *he he*

 

Det er snodig det der med hvilke kg som synes... Jeg har jo også "bare" gått ned ett par kg i sommer, og fikk masse kommentarer fra familien i går... Hallo - jeg hadde gått ned 25 kg før sommeren også liksom *flirer* Men kanskje det er sånn at kroppen har hengt litt etter på å stramme seg inn? Slik at noen kg, hvor kroppen blir strammere samtidig, synes bedre?

 

Jeg vet ikke jeg, men du skal se at 44 straks er historie Kom deg ut og finn deg en flott bukse i strl 42 du!

 

Klem fra Vilde

[Gjest 2neA]

Så flott Jess! Gratulerer med strålende resultat. Jeg er klar for nettmøte om noen år, dette skal vi klare. Tror jeg blir værende lenge inne på hold vekten siden når den tid kommer, det kan jo faktisk gå hele 5 år før kroppen har godtatt sin nye vekt. Er så godt å ha dere å prate med, kan jo ikke prate hull i hodet på omgivelsene mine heller. Har jo lyst til å snakke om vekt, mat og trening døgnet rundt. Jeg har hatt noen strålende snikveiinger,så jeg håper det holder til i morgen. Fant omsider den utregningen ang. bmi'en Jess, og nå er jeg faktisk lettovervektig- tralala. Lykke til med shoppingen, bare husk at buksene kan variere ganske mye i størrelse fra butikk til butikk. Jeg bruker for tiden 42 og av og til 40. Noen av 42 buksene er stramme, mens jeg får på meg noen i størrelse 40. Rart det der, at de ikke kan ha samme mal. Nok om det- ut og kjøp.

[Gjest Pandora]

Gleder meg til å kunne shoppe nytt tøy jeg også. Har lovet meg selv nytt og lekkert undertøy når jeg loommer ned til "overvekt":) Og da mener jeg lekkert altså - ikke noen sloggytruser ( gode de da - men ikke så lekre!).

 

Ikke så mange som kommenterer min vekt heller enda. Men nå har jeg brukt laaang tid på disse kiloene - hadde nok sett det mye bedre om jeg hadde rast ned 7/8 kilo. Men jeg merker det selv da - og det er jo det viktigste.

 

Lykke til på 70-tallet du - jeg kommer halsende etter..

 

Klem fra Pandora

[Gjest liaan]

Så flott du har virkelig vært flink...morro når en kan gå å kjøpe klær i mindre str. en blir nesten litt handlegal for plutselig er det gøy å handle igjen. Jeg har også fått kommentarer om at jeg har gått ned så mange kg nå etter sommeren enda jeg ikke har gått ned noe i ferien(tror jeg) men kanskje det er som noen skrev at kroppen strammmer seg inn lenge etter at kg er borte, derfor synes det plutselig så mye bedre...?

 

Lykke til videre Jess, og gå og kjøp deg noen bukser i 42 og vær stolt av deg selv.'

 

Klem

[Joda]

Herregud, for en respons!!! Nå sitter jeg her og tørker tårer igjen, blir helt rørt av hyggelige meldinger og mye omtanke...snufs:-)

 

Til helga skal jeg jammen ut på buksejakt, håper inderlig at jeg får på meg 42. Hvis ikke så utsettes kjøpet til rumpen har krympet litt til. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli veldig stolt av meg selv. Det var ei på jobb som spurte meg i dag om akkurat det i dag. Jeg ble veldig brydd, og stammet fram ja, jo....

Men sannheten er at jeg er stolt som en hane, kykeliky

Nå er jeg ganske brun etter 2-3 uker med mye sol. Det gjør kanskje at jeg ser slankere ut?

 

I dag har jeg vært på treningssenteret. Jeg ble stående og småpludre med damen i resepsjonen mellom 2 timer. Og så sier hun at hun ser at jeg må ha slanket meg mye. Damen på senteret, som jeg ikke engang vet hva heter:-) Halleluja.

 

I dag er jeg mer sulten enn på lenge. Jeg har vært på 2 treningstimer i dag, det er sikkert litt av årsaken. Men nå har jeg spist, og spist, og føler meg ikke tilfreds allikevel. Jeg venter i spenning på når metthetsfølelsen skal komme, foreløpig glimrer den med sitt fravær. Jeg klarer å styre unna store fristelser, men det får da være måte på hvor mye denne kroppen skal ha av vanlig mat. Sånt blir det ikke str 42 av. Kanskje en kopp option-sjokolade kan ta kål på suget?

 

Jeg skal sjekke hvordan det går med dere denne uka! Stå på jenter, til sammen blir det en stor elv med fett som renner av oss:-)

 

JESS

[Gjest skrulle]

Så bra, jess! Du er brun og fin, og jeg tviler ikke på at det sikkert hjelper på både selvtilliten og utseendet... Men jeg tipper at du ser godt ut mest fordi du har gått ned mange kilo og fordi du er så stolt av deg sjøl. Det er klart det synes på utsida også! Tenk det du – over 20 kg . Få deg du ei bukse i 42.

 

Jeg er klar for å møtes i 2010 – jeg er vel av de som tror at jeg slenger her inne enda da, selv om jeg håper og tror at jeg har turt å slippe hånda litt og kan nøye meg med å komme innom med mer uregelmessige mellomrom. Kjenner meg forøvrig igjen i dette med å ha veldig fokus på forumet og i at jeg tenker mye på hvordan det går med dere og hva dere driver med. Helten min synes nok at jeg bruker uforholdsmessig mye tid her inne. Blitt forum-junkie .

 

Jeg har hatt en lykkelig morgenstund sammen med vekta mi i dag. Vi er venner og vel forlikte og nå er det bare halvkiloen foer jeg ser 70-tallet. O lykke!

 

Klem skrulle

[Joda]

Nesten 70tallet, Skrulle! Det er skikkelig stas, altså. Gled deg. Det ser veldig bra ut å se det tallet. Jeg skal heie deg inn.

 

I går kveld begynte jeg å tenke på noe. Min yngste datter er veldig glad i å ri. Vi har et hestesenter innen rekkevidde, og da hun var yngre var jeg der noen ganger sammen med henne. Av og til red vi sammen, eller jeg bare var der og puslet med hestene mens hun red. Jeg ble jo gradvis feitere i løpet av denne tiden, og siste gang jeg red sammen med henne står fremdeles spikret fast i hodet mitt. Jeg skulle opp på hesten (som var ganske stor). Da jeg la vekta på stigbøylen vridde salen seg rundt. Ett menneske kom til og sto på andre siden og holdt i mot, men hun klarte det ikke. Så kom det ett menneske til. Fremdeles klarte de ikke å holde i mot. Ett menneske til kom for å hjelpe, denne damen sto bak meg og dyttet i rumpa mi, og alle småjentene rundt stod og lo. Til slutt hentet de en bøtte som de snudde opp ned. Jeg stod på den mens alle dytta. Der og da bestemte jeg meg for at jeg ALDRI MER skulle opp på en hest. Det var utrolig pinlig og leit.

Og så begynte jeg å tenke på dette igjen i går da. Hva om jeg hadde gjort ett nytt forsøk? Jeg kan jo vente noen kg, til jeg er ca 75- det kan jo være et fint mål. Det er ikke akkurat sånn at det er så viktig for meg å ri, men det hadde vært veldig fint at ikke denne triste episoden ble slutten på min "rytterkarriere". Og tenk så glad jentungen hadde blitt hvis jeg hadde foreslått en ridetur?

[Gjest skrulle]

Uff for en traumatisk opp-på-hesten-historie. jeg må jo trekke bittelitt på smilebåndet, for det så jo sikkert veldig komisk ut. Men det kan ikke ha kjentes veldig moro ut. Men nå er det andre tider - mor har blitt slank og sprek!

 

Trenger du å vente noen kilo til da? Ikke er du spesielt tung lenger og dessuten er du i mye bedre form. Trenger ingen til å dytte i rumpa nå - tenker du kommer deg rimelig greit oppå selv.

 

Jeg kunne godt tenke meg å ri igjen, selv om det må ha blitt 20 år siden sist. Vekt og dårlig form har holdt meg tilbake - redsel for å måtte dyttes på plass, samt å bli målt opp og ned mens de lurer på hvilken hest som skal få æren.

 

Takk for heiing - det er veldig koselig! Ha en riktig så flott dag!

[Gjest jubalong]

huff og huff-den hestehistorien var ikke noe god nei, men jeg måtte le litt også. kanskje mest fordi det er "historie". du skal jo aldri mer bli så tung, men opp på en en hest skal du igjen:) selv har jeg ikke ridd siden jeg var 14 år, tror jeg, og kan vel egentlig ikke den kunsten...

 

jeg har gått litt opp i ferien. var litt under 70 før ferien og nå er jeg litt over. hm... det er kjedelig å vippe mellom to ti-tall. men du så godt jeg merker de hektoene jeg har gått opp. ser det godt på magen og buksene strammer litt der. så noen kilo betyr mer enn andre. har også opplevd at folk har kommentert noen kilo mer enn andre, hvis du skjønner:)

 

godt for deg å være på vei inn i nye størrelser. selv er jeg nå nede i 40:) og denne sommeren slapp jeg å sitte de siste dagene før ferien å legge opp buksene mine. når man bare er 1.62 m blir bukser i str 46 ganske mye for lange. vel vel, er ikke fornøyd før jeg kan bruke 38 og det er nok 5-7 kilo til...

 

nå må jeg stikke. skal hjelpe mannen med noen tunge løft. må bidra litt i oppussingen av huset vårt, jeg også

 

klem jubalong

[Gjest Vilde]

Jeg må innrømme at jeg trakk på smilebåndet jeg også Men det er også fordi jeg har opplevd det der selv. Jeg har ridd i mange, mange år, og sist jeg skulle ri så var jeg så tung at jeg ikke bare hadde problemer med å komme meg opp på hesten, men jeg følte at hesten stønnet når jeg satte meg i salen *flirer*

Ingen god følelse forøvrig....

 

Men nå er jo saken annerledes for deg. Du er ikke så tung at du ikke kommer deg opp, og jeg er sikker på at du ville få en helt annen opplevelse om du prøvde deg på hesteryggen igjen! Jeg fikk lyst til å ri selv jeg nå.... Da hadde jeg blitt støl på div. unevnelige plasser da *he he* men det hører jo med...

 

Klem fra Vilde

[Joda]

Jeg synes også at den hesteepisoden er komisk,- nettopp fordi det er ganske lenge siden, så jeg synes ikke det er rart dere smiler litt:-)

Men den satt langt inne altså...

 

Jeg har vært og handla meg ny bukse, min aller første i str 42! Noen i 42 var for små, noen i 44 var også for små- eller for store- så det er ganske store forskjeller. Men nå sprader jeg altså rundt i 42!!!

Jeg kjøpte meg også ny BH, i 80 C. Puppene er forsåvidt ikke blitt så små- men de er blitt helt "tomme". Når jeg fikk stappa de inn i ny emballasje ser det ikke så verst ut utenpå klærne:-)

Vi er veldig forskjellig skapt, vi mennesker. Jeg har en venninne som er like høy som meg, og som veier omtrent det samme som meg. Hun bruker 38-40 i bukser og har forholdsvis stor overkropp. Jeg har store lår, rumpe og legger og er smalere midt på og oppover. Jeg misunner henne flott rumpe og "raseben" og hun misunner meg midje og overkropp,- så helt fornøyde blir vi vel aldri.

 

I går ble det mye trim. Først var jeg på 2 timer på treningssenteret, step og pilates/yoga. Så gikk jeg og mannen en liten fjelltur på kvelden, i strålende sol. Tilsammen innkasserte jeg 9 trimpoeng:-)

I dag er det treningsfri.

 

Ha en strålende fin dag, alle flotte damer der ute.

[Gjest Vilde]

med størrelse 42 At størrelsene varierer er jo en kjent sak, det må vi vel leve med. Selv om jeg kommer til å handle i de butikkene der jeg får på meg strl 38 *he he*

 

Høres ut som om du hadde en flott dag i går da. 9 trimpoeng... ja da har du jo egentlig gjort uken da

 

Ha en strålende dag!

 

Klem Vilde

[Gjest toja]

Gratulerer med størrelse 42, en herlig følelse kan jeg tenke meg!

 

For ei flott treningsøkt du hadde i går, 9 trimpoeng, det er jo kjempeflott! Du kan med god samvittighet ta deg en treningsfri dag ja

 

Ha en fortsatt fin dag!

[Gjest skrulle]

Hipp hurra for bukse i 42 og oppgraderte pupper! Nå får du bare sprade skikkelig i vei. Og slik ei trimming da gitt! Du er pinadø sprek . Ha en riktig flott dag du også

 

- skrulla

[Joda]

Nå er det helg, og jeg har fått besøk av ei venninne som skal være her i helga. Dette innebærer nok litt ekstra kcal, men det får stå sin prøve. Matmessig skal jeg nok holde stand, men litt vin hører med når vi to damer skal en tur ut på byen i kveld. Det blir sikkert litt hjemmekos i mårrakveld også, men pytt sann. Jeg har jo satt av hele 2008- ikke sant:-)

Målsettingen denne uka får bli å ikke gå OPP altfor mye:-)

 

Det blir nok lite trim også denne helga med henne på besøk. Kanskje jeg kan lure henne med ut og spasere litt, hun er neppe interessert i noen PulsSpinn hvis jeg kjenner henne rett. Hun trimmer ikke og jeg har heller aldri hørt at hun tenker over hva hun spiser, men slank og fin og stram og snaisen. Urettferdig?

Selv om hun aldri har tenkt særlig på hva hun spiser, så ser jeg jo at hun spiser forholdsvis lite. Så det er nok ikke så urettferdig allikevel.

Det som måtte være urettferdig er vel at jeg er utstyrt med en helt annen apetitt enn henne. Jeg kan tilogmed ha lyst på mat selv om jeg er kvalm.

 

Hvorfor har noen så stor apetitt allerede fra de er små? Hvorfor kan enkelte små barn gå forbi kakebord og godteskål mens andre ikke eier magemål?

SI MEG DET!

[Gjest Vilde]

Om noen kunne gitt deg ett svar på siste spørsmålet ditt så hadde det vel gjort noe stort for fremtiden med tanke på slanking i hvert fall.. Da hadde vi sikkert kunne fått en pille mot apetitt ganske snart

 

Kroppen blir jo vant til å klare seg på det vi gir den, så om man er vant til å spise lite fra man er liten så blir det vel sånn kanskje? Jeg har to gutter, en som glemmer at han trenger mat, og en som spiser mye og ofte. Begge er lange og slanke nå, men vi får se når de vokser seg til hvordan det går da. Jeg ønsker ikke å begrense 6 åringen min i matveien, men jeg håper jeg lærer dem noen sunne matvaner som de kan ta med seg videre i livet!

 

Høres kos ut med besøk da det er lov å kose seg litt da! Gubben har jobbehelg og reiser kl 21.30 hver kveld. Egentlig litt deilig det også *flirer* da gjør jeg akkurat som jeg vil og legger ansiktsmasker, leser, bruker en evighet på badet osv Godt med litt tid for seg selv!

 

Ha en flott helg !

 

Klem Vilde

[Gjest skrulle]

Håper du har en alldeles utrolig trivelig helg med besøket ditt. Ja, dette med hvilket forhold forskjellige mennesker har til mat har jeg tenkt mye på uten at jeg blir noe klokere av den grunn . De fleste vennene mine koser seg veldig med mat til tross for at neste alle er slanke – heldigvis for det, for jeg synes det er så kjedelig når folk ikke spiser noe særlig. Likevel ser jeg jo at flere av dem passer på litt – ikke i situasjoner der venner samles og det skal spises og drikkes, men mer til vanlig. De har ganske nøkternt forhold til godterier på hverdager. Det er liksom litt tabu å snakke om matvaner, men det tror jeg jammen jeg skal bli litt flinkere til. Nå lurer jeg veldig på om disse bare har gode innarbeidede vaner eller om de passer på inntaket sitt. Jeg kjenner også folk som ikke spiser fordi de glemmer det (Hvordan er det muuulig?) og som synes mat er kjedelig og spiser bare fordi kroppen må ha mat i blant.

 

Jeg kan også alltid spise, jess. Selv når jeg er stappmett. Jeg må ha skikkelig omgangssyke eller være grundig fyllesjuk hvis jeg skal kunne kjenne at mat ikke frister. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Psykisk? Kroppens iboende ønske om å ha mest mulig opplagsnæring? Omlegging av livsstilen min har på ingen måte endra dette. Forskjellen er nå at jeg spiser når det kjennes fornuftig ut. Somoftest er ikke det så vanskelig, men jeg må av og til bruke strategier som Â’Dette var godt, men en porsjon er nok. Jeg kan lage det igjen en annen gang, og da vil det smake like godt som i dagÂ’. Jeg er slett ikke sikker på at jeg noensinne vil kunne stole på at jeg kan høre etter hva magen min mener om inntak. Det snakkes så mye om at vi tar opp matvanene som var i hjemmet der vi vokste opp. For min del tror jeg det er helt riktig. Hjemme hos oss var det alltid nok mat. Jeg kunne alltid komme hjem med en ekstra middagsgjest og mor ville smile og dekka på til en til. Hvorfor akkurat jeg vil spise hele tiden mens søstera mi spiser akkurat nok til at magen synes det er passelig vet jeg ikke. Urettferdig! Ja da, men jeg kan løpe og dessuten klarer jeg å gå ned i vekt nå når jeg har bestemt meg. Så det så!

 

Hmmm...ble visst langt dette. Ja ja – breier meg fælt på tråden din en lørdagskveld. Skal spise de siste kaloriene mine for dagen. Det er så godt med en liten kveldsbit

 

- skrullilull

[Joda]

Åhhh, som jeg har kosa meg i helga. Jeg og min venninne har herja en kveld på byen-som bare vi "ungdommer" kan , vi har vært på kino og sett "Mamma Mia", har vært på en konsert- og på kafe'. Vi har skravla og mimra og tulla masse. Nå har hun akkurat reist igjen og jeg savner henne allerede...

Det ble et herlig inntak av vin på fredag, ut over det har jeg egentlig ikke flippa ut. Matmessig har jeg holdt meg helt til menyen. Jeg fikk meg ei treningsøkt på fredag, ellers lite trim.

 

Jeg har stor tro på at vi lærer matvanene som små slik dere, Vilde og Skrulle er inne på. Jeg vokste opp i en stor familie og hadde også en mor som kokte veeeeldig mye mat. Det var en dyd å spise mye, "å så flink du er til å spise" hørte jeg ofte. I dag er jeg ikke like glad for at jeg er flink til å spise, iallefall ikke når dette handler om mengde.

Jeg har nå sagt til slekta at heretter vil jeg helst høre at jeg og ungene mine er flink til å spise.... mye grønnsaker, frukt, fisk og andre sunne greier. Eller kanskje aller helst at dette ikke skal kobles så mye med flinkhet.

Veldig bra sagt Skrulle, at du kan løpe og bestemme selv.

 

Jeg hadde en vemodig samtale på jobb for noen dager siden. Jeg satt og snakket med en kollega om mat og slanking. For et par år siden gikk hun et Grete Roede-kurs, og jeg var veldig misunnelig på henne som gikk så fint ned i vekt. Jeg husker at hun sa at det var forbausende lett. Jeg satt der og var lite motivert, husker at jeg sa til henne at jeg ikke klarte å leve slik at jeg måtte telle og veie det jeg spiste. Hadde jo slanket meg før, men ble så drittlei all denne tellinga.

Nå- 2 år etter, er alle kiloene hennes kommet på igjen + noen til. Og hun sier akkurat det samme som jeg sa for 2 år siden, og at hun samtidig er veldig misunnelig på meg som er på tur nedover.

Jeg blir så trist på hennes vegne, vet jo akkurat hvordan dette er. Jeg skal altså ikke sitte der om 2 år med alle kiloene på igjen, og misunne henne som går ned!!! SKAL IKKE SKJE!

Hvis jeg kjenner at dette snur tror jeg at jeg må oppsøke psykolog, for det vil jeg ikke takle altså.

 

Jeg skal nå en liten tur på jobb, har en del ting jeg må ordne i kveld.

Forsatt god søndag

 

JESS

[Gjest 2neA]

Heisan Jess. Høres ut som den perfekte helg. Jeg har også kost meg med venninner og Mamma Mia i helgen. For en flott film, jeg skrek av latter. Noe mer sexy enn Pierce B synge kjærlighetsviser finnes ikke!

 

Jeg er også redd for å klatre oppover i vekt igjen i fremtiden. Tror kanskje at det er en fordel av vi er litt redde da følger vi bedre med og det er ingen kilo som kan snike seg på. Jeg hadde besøk av den gamle kollokviegjengen min fra studietiden i helgen, og i den forbindelse tok vi et tullebildet der de lager strenge grimaser og viser frem pekefingeren. Dette bildet skal jeg printe og henge på kjøleskapsdøren for å minne meg på at jeg også neste sommer skal være like lett og nett som jeg føler meg i dag. Tror det er lurt å ta det stykkevis og delt, så mitt neste årsmål er å ikke ha gått opp igjen noen som helst kilo til sommeren (helst litt mer ned). Så får jeg ta det der i fra. Jo flere uker- måneder vi kan legge til denne nye livsstilen, jo større sjanse har vi til å klare det. VI SKAL KLARE DET!

 

Klem fra meg

[Joda]

Takk for fine ord, 2neA!

 

I kveld fikk jeg telefon fra ei nær venninne som fikk kreftdiagnose før helga. Hun går rundt i koma og skjønner ingenting av dette. Dette er jo på sett og vis aller værste tiden, før hun vet noe mer.

 

Og her sitter jeg og syter over min angst for å legge på meg igjen. Den angsten er helt reell, men den angsten som nå satte seg i magen er SOM EN STEIN!

 

Jeg skal ikke tulle med opplegget altså, men det kan tenkes at jeg bruker litt mindre tid her inne en liten periode.

 

JESS

[Gjest Vilde]

Det var leit og høre Jess... Håper det går bra med venninden din!

 

ville bare gi deg en god klem!

 

Vilde