Planlegging av graviditet

[Gjest Victoria82]

Ver76: takker for gratulasjonene:) Kjekt å se at det er flere som henger igjen fra de første sidene. Følte meg litt småforlatt en periode:D

 

Stavangersk er ikke noe problem for meg, bergenser her, hehe... Jeg fikk som sagt beskjed fra legen min om at dersom det ikke hadde klaffet innen 12 mnd så skulle vi få henvisning til utredning. Så dersom dere ikke får det til p klaffe denne mnd(eller allerede har fått det til å klaffe nå) så ville jeg hengt meg på legen og fått en henvisning.

 

Jeg har sett en venninne som ikke prøvde bli gravid på pillen. Hun skulle født for noen dager siden. Jeg har sett svigersøster og svigerbror finne ut at de skulle få en til pga at vi sa at vi skulle begynne å prøve(da det allerede hadde gått 5 mnd) og ble gravid på 1 pp.

 

Så mitt tips ikke vent med å få hjelp:) Det er frustrerende nok å prøve på egenhånd. Noe jeg ser at du allerede merket med din første...

 

Jeg har dessverre også opplevde at TR kom altfor altfor sent en gang. Var til og med hos legen og fikk beskjed om at dersom den lot vente på seg i mer enn 3 mnd måtte vi sette TR i gang. Men hun kom ca 2 uker over tiden. Jeg testet på den tiden som en gal for å sjekke om det var noe i magen...

 

Når det gjelder vekten så tror jeg ikke du skal bekymre deg. Greit at det kan legge stokker for hjulene når det gjelder å bli gravid. Men dersom du allerede er gravid så kan du i alle fall prøve å holde vekten så langt det er mulig. Det har jeg tenkt til. Jeg orker ikke å slite for å få av ekstra etter graviditeten, jeg har nok fra før;) Jeg har nå ca 15 kg som jeg skulle vært kvitt før graviditeten. Men overlever dem... Så lenge jeg slipper så mange ekstra etter barnet kommer.

 

Uansett. Lykke til og kjekt å høre fra deg. Håper at det blir deres tur igjen snart. Klem fra meg

[Dudu]

Du er gravid!!! Er du ikke bare helt utrolig lykkelig??

Det er første, er det ikke? Og dere har prøvd i snart et år? Er så glad på dine veiene, så herlig!

 

Her i gården er det litt blåmandag. Godt å høre ( takk for det forresten) at alkohol ikke er så ille, siden man ikke deler blodomløp hvis jeg mot formodning skulle være supertidlig gravid.

Jeg har blitt kjempeforkjøla, men er på jobb siden jeg har masse møter og avtaler i dag. Ellers er jeg ferdig med EL uka nå, tenker jeg vi sier. Hadde faktisk sex da samboer kom hjem fra byen natt til søndag. Og i går, så vi fulgte ikke helt skjema.

Hvordan er det med deg, Nicki?

Og gratulerer igjen med spira Victoria! :-)

[Gjest Victoria82]

Du er gravid!!! Er du ikke bare helt utrolig lykkelig??

Det er første' date=' er det ikke? Og dere har prøvd i snart et år? Er så glad på dine veiene, så herlig!

 

Her i gården er det litt blåmandag. Godt å høre ( takk for det forresten) at alkohol ikke er så ille, siden man ikke deler blodomløp hvis jeg mot formodning skulle være supertidlig gravid.

Jeg har blitt kjempeforkjøla, men er på jobb siden jeg har masse møter og avtaler i dag. Ellers er jeg ferdig med EL uka nå, tenker jeg vi sier. Hadde faktisk sex da samboer kom hjem fra byen natt til søndag. Og i går, så vi fulgte ikke helt skjema.

Hvordan er det med deg, Nicki?

Og gratulerer igjen med spira Victoria! :-)[/quote']

 

Takker for det:) Det har nok ikke gått helt opp for oss. Sambo tørr ikke tro på det enda. Han venter til mensen ikke dukker opp;) (imorgen)

 

Selv hadde jeg en feiring med jobben for en uke siden der jeg drakk. Men har ikke dårlig samvittighet, i og med at det ikke kan være så skadelig. Hadde ikke drukket dersom jeg hadde visst det. Hadde mine mistanker... problemet var at sambo mente at jeg ikke kunne la være å leve livet bare fordi vi var prøvere... Så jeg koste meg:)

[Dudu]

Takker for det:) Det har nok ikke gått helt opp for oss. Sambo tørr ikke tro på det enda. Han venter til mensen ikke dukker opp;) (imorgen)

 

Selv hadde jeg en feiring med jobben for en uke siden der jeg drakk. Men har ikke dårlig samvittighet' date=' i og med at det ikke kan være så skadelig. Hadde ikke drukket dersom jeg hadde visst det. Hadde mine mistanker... problemet var at sambo mente at jeg ikke kunne la være å leve livet bare fordi vi var prøvere... Så jeg koste meg:)[/quote']

 

Hehe, skulle ønske min samboer hadde sett sånn på det. Men jeg tror det kom av at han visste at vi "måtte ha pliktsex" den ettermiddagen, og det hadde han ikke lyst til- så han fant en unnskyldning for å slippe. Som gikk på at jeg kunne ikke være SÅ ivrig på å prøve siden jeg drakk dagen før. Han satte seg til og med for å lese på nettet ( Googlet Eggløsning + alkohol) for å finne støtte i sine argumenter. Da måtte jeg smile for meg selv. Han som ikke gadd å lese en linje i alle bøkene jeg kjøpte da jeg var gravid første gang.

Diskusjonen endte med at jeg innrømte at det beste hadde så klart vært at jeg ikke hadde drukket, men han også inrømte at det var litt fordi han heller ville se fotball med gutta lørdag ettermiddag. Og han vet jo at jeg virkelig vil dette.

 

Jeg skjønner at dere er litt reserverte jubelen. Du har IKM i morgen?

Man kan være gravid og ha negativ test før IKM, men ikke omvendt!

Så jeg gratulerer nok en gang. Ikke slutt å lese denne tråden, satser og håper på at vi andre kommer etter snart :-)

[Gjest Victoria82]

kommer nok ikke til å slutte å lese på denne tråden nei, men kommer sikkert til å redusere aktiviteten:)

 

Godt at han inrømmet det da. Så slapp du i alle fall å få dårlig samvittighet pga ham:D;D

 

Lykke til! Skal kikke i kulissene titt og ofte skal du se

[Nickii]

Her har det jammen skjedd ting og tang!!!

 

Victoria gratulerer så mye! Så herlig at det endelig klaffet for dere! Ønsker deg lykke til med graviditet og baby! Ble helt varm inni meg jeg nå :-) Vet selv hvordan det er å prøve lenge, så er kjempeglad på dine vegne!

 

Dudu: Her i gården gikk det litt skeis med planen min... Ble to dager på rad her i helgen... Så da får jeg prøve å knipe igjen i dag så vi får spart på kruttet, hehe :-)

 

Problemet er jo at jeg ikke kan kontrollere om han koser seg på egen hånd da... Kan jo ikke akkurat forby ham å gjøre det da... Hehe, er nå forskjellig man bekymrer seg for og tenker på.

[Dudu]

Skal si det er forskjell på folk ja! Og at du har en driftig mann! Dere har sex hver dag, og likevel koser han seg på egen hånd! Det er bare å gratulere til det også, synes jeg. Tror ikke det er SÅ farlig å gjøre det for ofte akkurat. Hvor gammel er mannen din? ( eller samboern?)

 

Her har jeg gjort noen beregninger. Har IKM 20 november, og skal ikke teste før lørdag 22 hvis jeg ikke får tanta. Kommer tanta den 20 skal samboer kose seg på egen hånd/ vi ha sex ca en uke etterpå, så sex fredag /( dag 9) så søndag, dag 11) tirsdag (dag 13) torsdag (dag 15) og lørdag ( dag 17).

Da får jeg IKM 17 des. Kommer'a da, kan jeg drikke på julebordet med jobben den 19, og med noen venner den 20 , og i julen.

Hehe, jammen har jeg dagene klare.

 

Har liksom ikke noe tro på at vi skal klare det. Da jeg var ute på fredag spurte venninnene mine om vi ikke snart skulle ha fler barn. Jeg sa som sant var at vi prøvde, men at det jammen ikke var lett.. Da fikk jeg litt sånn "Stakkars, dere klarer det nok snart". To av venninnene som var der har to barn hver, en er gravid med nr 2, en har et barn på ett år, og en er singel og barnløs..

Tenker noen ganger at jeg ihvertfall er glad jeg har det jeg har, og at livet ikke blir så verst hvis vi aldri får flere heller...

Tenker du sånn noen ganger?

[Nickii]

Samboeren min er 28. Jeg vet jo ikke hvor mye han koser seg på egen hånd da. Men han gjør nok det når lysten er der og jeg ikke er der...

 

Klarte å holde igjen i går kveld, men det var fælt, for jeg hadde veldig lyst. Og det hadde han også. Ikke sikkert lysten er der i kveld, men får håpe det! Dette er vel el uka mi, så håper på å klare annen hver dag resten av uka, og et par dager ut i neste uke.

 

Jeg har vel tidligere sagt at ikm er den 30. men ser jo i grunn at det er nok mer rundt den 28. Da har jeg beregnet en 30 dagers syklus slik som den jeg hadde sist pp. Tester den 30. om ingen tr er kommet.

 

Jeg er klart glad for det vi har, men jeg har ikke gitt opp. Vi har jo bare prøvd 4 ganger, dette blir 5. Er slett ikke lenge det. Så jeg har i grunn ikke tenkt så mye på hvordan livet vil bli om vi ikke skulle få det til... Søsken skal vi forsøke å få til snuppa uansett. Så vi vil nok prøve alternativer om jeg ikke blir gravid. Adopsjon er jo en mulighet :-) Men det tar vi som det kommer. Jeg føler jeg har forsont meg med at dette kommer til å ta litt tid, og er mye mer avslappet nå enn jeg har vært på lenge :-)

[Dudu]

Merker jeg er litt misunnelig på dere som har null problem med lysten. Så bra!

 

Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på hvordan det vil bli hvis vi ikke klarer å bli gravide jeg heller altså. Bortsett fra at vi har det jo bra som vi har det nå også. Men tror nok det blir å prøve fram til etter sommeren, så gå på hormonkur og sette oss på venteliste for IVF, utrede, osv... men vi tror og håper at ting klaffer før det, da.

Men merker at jeg nå forbereder meg på at jeg ikke er gravid denne måneden heller. Så kommer håpet likevel til å bygge seg opp sakte men sikkert, går jeg over IKM blir jeg i fyr og flamme. SÅ kommer tanta, jeg er knust, motløs og frustrert. Dagen etter er jeg optimistisk for neste PP, og så har vi det gående. Det er litt godt å kjenne sitt reaksjonsmønster egentlig.

Siden du har klart å være så avslappet denne pp'n, kan det jo være at det klaffer nå!

Jeg har ihvertfall klart å holde meg unna BIM/ DIB, og ikke testet noe etter EL, men jeg må innrømme at jeg tenker mye på prøvingen..

 

Hvordan går det med slankingen forresten? Jeg klarte å gå ned halvannen kilo forrige uke, bare ved å ikke spise i sofaen, men i helgen skeiet jeg skikkelig ut igjen, og nå tør jeg ikke veie meg.

 

Har et spørsmål: Hvordan får man ikonene under her, inni innlegget?

[Nickii]

Jeg er helt sikker på at innen ett år har det klaffet for oss begge :-)

 

Greit å være forberedt på det verste. Vanskelig å unngå skuffelsen, men den går nå heldigvis fort over. Jeg ble jo spådd at jeg skulle bli gravid i 6pp, og selv om jeg ikke tror på den slags, så kommer jeg kanskje til å ha et litt økt håp neste pp...

 

Jeg har nå tenkt å hoppe over prøvinga i mars, kanskje prøve å gå på p-piller eller noe den mnd. Selv om jeg sannsynligvis blir kastet ut av huset da (blir forferdelig hormonell...). Mange som blir lett gravide etter p-pillebruk, så har litt lyst å gi det et forsøk, og mars passer fint da jeg egentlig ikke har så lyst på desemberbaby...

 

Slanking ja... Huff... Veiing i kveld. Føler på meg at jeg har gått opp. Vært litt utskeielser og føler meg tung og oppblåst. Men det er nå sånn det er i livet, litt opp og ned. Så lenge det totalt er mer ned, så er jeg jo fornøyd da!

 

Var jo bra det fungerte å ikke spise i sofaen. Helger er til for å skeies litt ut i tror jeg :-) Bare man holder seg i skinnet til hverdags så tåler man litt utskeielser i ny og ne.

[Dudu]

God morgen!

Jeg er hjemme fra jobb i dag, var det i går også. Er kjempeforkjøla, men ikke verre enn at det er litt deilig å være hjemme også. Sitter i sofaen med sønnen min som snart skal til barnehagen med pappan sin.

Tenkte kanskje vi kunne utveksle råd ang. våre eksisterende barn også, hehe.

Sønnen min blir 3 om et par uker, og nå synes jeg han kommer inn til oss på natten alt for ofte.. Har du samme problem? Vet det er vanlig, men vil helst at han skal sove i sin egen seng.

I går la jeg meg i 23 tiden, og bare 15 minutter kom småen inn. Han var trøtt og la seg inntil meg, men noen minutter etterpå tisset han i sengen. Stakkars, han sluttet med bleier på natten for bare en uke siden, og det har gått så fint til nå. Han ble så lei seg stakkars, for det ble jo litt styr med vasking og skifting av sengetøy osv.

 

Ellers har jeg ikke så tro på at jeg har blitt gravid denne måneden. Har en venninne som påstår at man merker sånt, eller at man "bare vet det".

Det gjør ikke jeg nå...

[Nickii]

Det der med å at man bare vet det stemmer ikke for alle. Jeg har vært gravid 2 ganger, og ingen av gangene visste jeg det. Ikke den fjerneste anelse før tr uteble... Og har hatt pp'er hvor jeg har vært sikker på at nå var jeg det, men neida... Så det der tror jeg du skal ta med en klype salt.

 

Klarte så vidt å forføre samboeren i går. Han var så sliten, så jeg var nær ved å gi opp. Det er nå noe dritt det her å nekte en dag for så å måtte slite med å forføre ham den neste. Men skal nå gjøre det denne pp'en bare for å se. Ihvertfall ut uken...

 

Jenta mi er 1,5 år. Hun sover i sprinkelseng, så kommer seg ikke ut av den. Men hun sover hele natten, så foreløpig har vi ikke noe slike problem. Hun er heller ikke noe glad i å være i vår seng. Ikke snakk om å komme i sengen på morgenen i helgene eller noe. Egentlig like greit :-)

 

Protesterer han veldig hvis du sier han er stor gutt og må sove i sin seng? Hva med å gi ham belønning de nettene han ikke har kommet inn til dere? Hvor lenge har det vært sånn?

[Dudu]

Det varierer litt hvor ofte han kommer inn. I perioder er det hver natt, og da skal han ligge inntil meg og kose, og det er jo så koselig og jeg er så trøtt, så da får han lov. Noen ganger sovner han fort og da bærer jeg ham tilbake til sengen sin, men noen ganger ligger han og skravler og spør og synger. Men i det siste har det gått ganske bra å snakke med han om at han er stor gutt, og at store gutter sover i egen seng. Han sover nøyaktig 11 timer hver natt, og ikke på dagen , så hvis han legger seg 19, er han klar for å stå opp kl 6. Så jeg prøver å drøye leggingen til 20.

Hvordan går leggingen hos dere?

Her har det vært veldig opp og ned. Som oftest går det bra, men i det siste finner han på alt mulig rart for å drøye ut tiden. At han må tisse ( det må jeg jo høre på siden han har sluttet med bleier), er tørst, har vondt her og der, bla bla bla. Noen ganger blir jeg så irritert at jeg må bite meg i leppa for å ikke eksplodere..

Men når pappan legger han er det aldri noe problem. Tror jeg er litt for "snill" noen ganger.

 

Det er vel ikke sånn at man "bare vet det" alltid nei. Vi får heller krysse fingrene for en positiv overraskelse!:-)

[Nickii]

Her legger snuppa seg uten protester. Når vi har stellt henne, pusset tenner og fått på nattdrakt vet hun at det er natt. Hun sier natta gir oss klem og legger seg og vinker til oss. Ser virkelig ut som hun synes det er godt å få legge seg om kvelden.

 

Men dette er jo noe vi har kjempet for. Begynte da hun var 6 mnd, men å lære henne å sovne selv og flyttet henne på eget rom. Det var lenge hun gråt i 5-10 minutter før hun sovnet. Så det var ganske tøft å ikke gå å ta henne opp.

 

På dagtid er det verre. Da må hun trilles i søvn. Var ikke sånn før hun begynte i barnehage, men der har de gjort det til en vane, og da er det ikke så lett å gjøre det annerledes i helgene hjemme. Men det er nå greit å få trillet seg en tur uansett.

 

Vi mødre er nok litt for snille ja. Snuppa her godtar mye mer det pappa sier enn det mamma sier. Men jeg har prøvd å skjerpe meg og være konsekvent. Har nok litt lett for å gi etter når hun slår seg vrang. Mens med pappa nytter det ikke å protestere, så da er hun snill som et lam... Hun er en veldig bestemt frøken, og det er jo så mye lettere å gi etter når hun har bestemt at hun skal ha støvlene på, enn å krangle på henne vinterskoene...

 

Hva med å lage en slags kalender til ham, hvor han får klistre på stjerner de nettene han har sovet hele natta i sin seng? Og kanskje ekstra stjerner de kveldene han har vært flink å legge seg?

 

En annen ting er at man skal fokusere på hvordan man vil at barnet skal oppføre seg, ikke på den gale oppførselen. Som f.eks å si til ham: "i natt vil jeg at du skal være flink og stor gutt og sove i din egen seng hele natten", i stedet for å si " i natt får du ikke komme inn til oss, det er du for stor til".

 

Oi, ble langt innlegg...

[Dudu]

Det der med kalender med stjerner var en god Idè, kanskje jeg skal prøve det. Husker at jeg hadde det selv da jeg tisset på meg om natten da jeg var rundt 4-5 år tror jeg. Da klistret mamma en stjerne på sengen min de nettene jeg var tørr, men en marihøne hvis jeg hadde tisset på meg! Hmm, litt rart det da. Men jeg likte jo bedre å få stjerne, selv om jeg synes marihøne var ganske ålreit det også.

 

Bortett fra det så vet jeg om alle de rådene, tro meg. Har sett på " I de beste familier", Nanny og alt det der, lest bøker og diskutert med venninnene mine.

Vi kjørte "skrikemetoden" vi også da gutten min var 7/8 mnd, og det var ille for meg, men det funket. Men jeg merker at alt går i perioder. Nå er han så stor at han forstår det meste. ( Jeg og sambo må snakke engelsk hvis det er noe vi ikke vil at han skal forstå hvis han er i rommet), han snakker flytende, og er som din datter også veldig bestemt.

Så jeg har funnet ut at når det gjelder legging, er det bedre å samarbeide med han om en løsning, enn å bare stå på sitt og legge han med makt.

Husker da han begynte å hoppe ut av sprinkelsengen. Jeg skulle være konsekvent og bare ta han tilbake uten å si noe. Han kom ut 18 (!) ganger, og til slutt måtte samboer omtrent holde han nede fysisk, og han skrek som en stukken gris i over en time før han kollapset av utmattelse.

Da synes jeg det er bedre å snakke med han, bli enige om at opplegg. Tror jeg er inne på et bra spor nå, for vi har snakket om at lesing/ kos/ synging osv skjer på vårt rom eller i stua, og med en gang han kommer inn på sitt rom, er det rett i seng, kos, og natta.

Han lover meg det, og vi har også snakket om betydningen av å holde det man lover osv, men når vi kommer inn begynner han likevel og tulle. Men i går var det bedre enn dagen før, så kanskje det blir bra til slutt.

..dette ble også langt :-)

[Nickii]

Jeg har også sett en del sånn oppdragelsesreality. Får jo gode tips innimellom da :-)

 

Det aller beste er helt klart samarbeid. Men ikke så lett å få en 1,5 åring til å forstå det samme, hehe! Hun har særdeles kort lunte og hvis jeg forsøker å kle på henne en annen lue enn den hun vil ha, så skriker hun og river av seg luen og kaster den i sinne. Så jeg synes det er vanskelig å sette grenser for henne, men jeg er jo nødt, for det er jo jeg som er forelderen og skal bestemme...

 

Det var som pokker at hun skulle arve morens temperament, hehe!

[Dudu]

God morgen!

Nei, det er jo ikke like lett å snakke/ diskutere med en på 1.5 som en på 3. Men hun forstår nok ganske mye.

Her har vi en koselig morgen. Jeg skal være hjemme fra jobb i dag også, er ikke helt frisk, men mye bedre.

Junior kom inn med et brak kl 6.15 og ropte "Mamma, jeg må tisse NÅ!" Så da må jeg jo komme meg opp. Tenkte vi kunne legge oss igjen, men neida. Da begynte han å tulle med at han skulle ha med seg lampa, masse kosedyr osv. Jeg sa nei, men da begynte han å hylgrine. Jeg var trøtt og sa "ok, da". Da reagerte samboer, som jeg trodde sov. "Det der er bare tull, du lar han styre deg fullstendig". Og det er jo sant. Så fra i dag er det andre boller. Jeg sa at han skulle slutte og tulle, og da ble det hylgrining, som gikk over på 30 sek.

 

Har du tenkt mye på hvordan det vil bli å få to?

Min vil vel være rundt 4 når han blir storebror ( hvis vi klarer det, da). Jeg synes det er greit med litt aldersforskjell, men ikke mer enn 4 år. Det er 6 år mellom meg og broren min, og vi har aldri hatt noe særlig kontakt- og det er jo trist.

Men det blir jo litt deilig at gutten min da er helt bleiefri. ( har et bleiefritt år nå ;-)Forstår alt og kan sifra, hjelpe litt til, og at han er så stor at han liker å gjøre "gutte-ting" med pappaen sin.

Mellom dine blir det jo litt over 2 år, men det er jo koselig også. Og ikke minst at de da blir like i alder, og sansynligvis kommer til å bli veldig nære hverandre :-)

[Nickii]

Det er nå godt vi har samboere som kan holde oss i skinnet. Tenker jeg hadde blitt fullstendig overkjørt hadde det ikke vært for ham...

 

Jeg tenker en del på hvordan det blir med to. Før vi fikk nr 1 hadde vi egentlig tenkt at hun skulle bli bleietørr før vi skulle ha nr 2, så at vi skulle vente til hun ble et par år før vi begynte å prøve. Samboer var ihvertfall bestemt på at slik skulle det bli. Men vi begynte tidlig å få lyst på en til, og til min store glede og overraskelse sa han at vi kunne begynne å prøve til sommeren/høsten.

 

Jeg kjenner noen som har 2 år mellom barna, og hun sier at det var veldig mye arbeid i begynnelsen, men verd det når hun ser hvor mye glede de har av hverandre nå. Men det er jo ikke sikkert at de blir venner selv om de er nær i alder selvsagt. Er nok både fordeler og bakdeler med både 2 og 4 års aldersforskjell, og tror egentlig at man bare må gjøre det som føles rett for en selv. For noen er det riktig å bli gravid med en gang etter nr 1, mens andre gjerne kan vente til nr 1 er skolebarn.

 

Hvordan går det med broren din forresten? Håper han har det bedre...

[Dudu]

Hei!

Joda, det går bedre med broren min. Har møtt han et par ganger nå, og jeg tror det som (nesten) skjedde bare var noe tull i fylla. Men han er ensom og har veldig lyst på kjæreste. Og så er han usikker på hva han skal gjøre med livet sitt,om han skal studere, eller reise, eller jobbe.. Kombinasjonen av dette gjør han veldig deprimert i perioder, men han får hjelp, og fungerer i hverdagen så det går ikke så verst. Foreldrene mine følger han opp daglig tror jeg.

 

Når det gjelder aldersforskjell så er det jo klart at man bare må gjøre som man føler for. Da sønnen min var halvannet tenkte jeg ikke tanken på nr. 2 engang, men jeg var opptatt av å "få igang"jobb/karriere igjen, og syntes det hørtes uhyre slitsomt ut med to bleiebarn/ dobbelvogn osv.

Men det er jo koselig også da. Og det er jo større sjanse for at de blir bedre venner enn hvis det er mange års aldersforskjell.

 

Er tilbake på jobb i dag etter 3 rolige dager hjemme. Deilig å være tilbake nå, men sliter litt med å få oversikt her.

Hvor var du i går? ;-)

[Nickii]

Ja, følelsene blir jo gjerne forsterket i fylla. Tror det er det som får mange til å gjøre ting de normalt ikke ville gjøre.

 

Jeg var på kurs i går, og var ikke hjemme før på kvelden. Kurs er ikke bra for slankingen... Men men... Er nå heldigvis ikke kurs hver dag :-)

 

En av grunnene til at jeg fant ut at vi bare skulle prøve på nr 2 var at jeg ikke fikk fortsette i den gamle jobben min. (nedbemanning). Så begynte jeg i et vikariat som ender 1. juni, og da tenkte jeg det kunne passe å gå ut i permisjon. Men kan se ut som jeg får fortsette her da... Men det får så være, jeg orker ikke stoppe prøvinga nå.

 

Så har jeg vel vært litt "heldig" med snuppa. Vel hadde hun kolikk og de seks første mnd var rimelig tøffe, men nå er hun så rolig og leker/underholder seg selv og er lite krevende. Så når man føler at det er så "lite arbeid" med en, så har man plass for en til, hvis du skjønner... Men forberedt på en hard start da. Mye mulig nr 2 også får kolikk. Men vi har mange flotte mennesker rundt oss som stiller opp og hjelper, så satser på at det går bra :-)

 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle være av de som ønsket to tette. Fikk til og med satt inn spiral for jeg var så sikker på at vi skulle vente i alle fall et par år før vi skulle prøve igjen... Men før jeg visste ordet av det var jeg kjempe babysyk og ønsket fryktelig gjerne søsken til snuppa... Og jeg snakket litt rundt det med samboeren, uten å være pågående eller noe, for visste jo hvordan han følte det, men tydeligvis hadde hans følelser endret seg også, så da var det bare å få fjernet spiralen :-)

[Dudu]

Min samboer har egentlig vært mer ivrig på nr. 2 enn meg, også fordi han mener at sønnen vår ikke har godt av å være enebarn. Nå lillegutt sutrer for noe tull, sier han ofte, "slutt, da- enebarnet..".

 

Jeg mistet jobben min ( jobbet i et internasjonalt selskap som la ned Norge-avdelingen) da jeg var helt på slutten av permisjonen min. Hadde litt perm uten lønn, og fikk ny jobb da sønnen min var 15 mnd. Sluttet der etter bare tre uker ( arbeidstid 9-17 uten fleksitid), og brukte så litt tid på å finne meg en bra jobb. Begynte i den i august i fjor, da sønnen min var 21 mnd. Ville da jobbe et år for å bygge opp tillitt og respekt, bli varm i trøya på en måte. Men tror nok de tenkte tanken da de ansatte meg, likvel. En jente på 31 med ett barn på 2 år- da er jo sjansen stor for at man snart vil ha fler.

Nå vet min nærmeste sjef at vi prøver ( eller, sa i våres at vi skulle begynne å tenke på nr. 2 til høsten).

 

Hvilken landsdel bor du i?

[Gjest Lillejanne]

Gratulerer så mye til viktoria!

 

Jeg kom hjem fra mexico i går, 2 herlige uker som kan anbefales på det sterkeste! Veide i dag 1,5-2kg mer enn det jeg gjorde da jeg fro, men håper at det er en del som forsvinner i do og så fikk jeg TR uventet i dag 3 dager før. Tenkte på toget hjem i går at jeg løftet kofferten på 20 kg noen ganger og at det kanskje ikke var noe sjakktrekk...men det er nok tr som kom. Men jeg har på en måte distansert tanken litt på at jeg blir gravid nå. Tror jeg tar det som det kommer og ikke stresser med det. Det er vel da det skjer.

[Dudu]

Hallo og velkommen tilbake LilleJanne

 

Jeg tror at noe av det viktigste vi gjøre er å ikke stresse med det.

Var det bryllupsreise du hadde vært på? Så utrolig deilig!

 

Bra du henger her med oss. jJeg tenker at det hadde vært koselig å fortsette denne tråden selv om vi blir gravide. Eller starte en ny kanskje?

Hvilken pp er du i, lilleJanne? Du har kanskje sagt det en gang, men orker ikke lete tilbake.

[Nickii]

Jeg bor i nordland. Så er ekte nordlending :-)

 

Jeg tror nok min arbeidsplass også tenker sitt om meg. Mulig de kommer til å tenke litt av hvert om de ansetter meg fast og jeg kommer kort tid etter og forteller dem at jeg er gravid... Men jeg kommer til å være åpen og si at jeg begynte å prøve før det var aktuelt med noen ansettelse. Tror de kommer til å ta det greit. Var nylig ei som fortalte at hun var gravid, og da tok de det veldig fint synes jeg. Sa at det var jo en gledes nyhet :-)

 

Akkurat det der med enebarn=bortskjemt er noe samboeren min også tenker på. At det er på tide hun får søsken, ellers blir hun kjempe bortskjemt. Og jeg tror han har rett...

 

Det er jammen meg stressende dette her å passe på å ha sex annen hver dag. Så har hatt nå lørdag-søndag-tirsdag-torsdag. Så er det om å knipe igjen i kveld, og kjøre på i morgen og mandag. Så tror jeg at jeg bare lar det gå av seg selv etter det. Skal vel ha el i dag om syklusen er på 30 dager. Hadde vel vært bedre om vi hadde sex i dag enn i går, men siden det ble to dager på rad, så ble det tull med den annen-hver-dag- greia mi... Men får håpe det klaffer for det. Neste pp orker jeg ikke stresse med noe annen hver dag, da tar vi det heller som det kommer.

[Nickii]

Gratulerer så mye til viktoria!

 

Jeg kom hjem fra mexico i går' date=' 2 herlige uker som kan anbefales på det sterkeste! Veide i dag 1,5-2kg mer enn det jeg gjorde da jeg fro, men håper at det er en del som forsvinner i do og så fikk jeg TR uventet i dag 3 dager før. Tenkte på toget hjem i går at jeg løftet kofferten på 20 kg noen ganger og at det kanskje ikke var noe sjakktrekk...men det er nok tr som kom. Men jeg har på en måte distansert tanken litt på at jeg blir gravid nå. Tror jeg tar det som det kommer og ikke stresser med det. Det er vel da det skjer. [/quote']

 

Hei, og velkommen hjem!

De små kiloene der forsvinner nok raskt igjen. Sånne jul- og feriekilo vil man lett klare å ta av dersom man tar det med en gang. Er ihvertfall min erfaring :-)

 

Veldig bra innstilling å ikke stresse. Dessverre ikke like enkelt for alle å gjennomføre (sikter til meg selv...).