For oss på 160 cm eller deromkring - som skal holde vekten!

[Gjest charliemor]

Høres deilig ut med en tur til Budapest, 2rill

 

Kos deg

 

Og: Grattis med flott nedgang siste uke!

[soettann]

2rill: God tur til Budapest!

 

Charliemor: Husk at du har syklet BIRKEN, dvs mange timer med hardt muskelarbeid som får musklene til å trekke til seg vann og hovne opp! Det er sikkert grunnen til vektoppgangen.

 

God natt!

[Gjest charliemor]

I dag løp jeg Halvtraver`n http://www.koll.no/nordmarkstravern.

Dette er et løp jeg hørte om første gang for et par dager siden. Slo da fra meg å skulle delta, har jo ikke jogget på noen uker. Men i går kveld fant jeg ut at, jo, jeg stiller opp på Sognsvann lørdag morgen for å kjøpe startnummer

 

Vi ble skysset i busser til Skar i Maridalen. Derfra gikk løypa gjennom skogsterreng tilbake til Songsvann. Totalt 15 km. Jeg kjente meg faktisk ikke sliten da jeg løp over målstreken, men låra..... De var tunge! Jeg tenker at FredagsBirken og krampa jeg da fikk, sitter i ennå. Så Søttan, jeg satser på at du har rett: Musklene har jobbet hardt, trukket til seg vann og hovnet opp. Tydeligvis ikke gjort på en uka å restituere seg fra et slik løp.

 

Jeg hadde egentlig slått fra meg Birkebeinerløpet som er den 18. september. Nå tenker jeg delta... Må bare legge opp et rolig og pent treningsopplegg i de to ukene som nå er før løpet. Vil ikke oppleve disse tunge lårene da!

[Gjest Doppler]

Kjedelig. Har tilbrakt helga siden trening fredag på sofaen eller i senga med øre og halsvondt. Men nå slipper det taket. Har ikke trimmet noe siden fredag, og det er kjedelig når det har vært så fint vær ute.

 

ned 700 gram sist uke. Blir ikke noe trening i dag heller. Har skaffet meg vikar på treningssenteret. Men må vel komme meg igang igjen smått om senn. Er gele i bena enda etter helga..

 

Ny uke nye muligheter.

[Gjest charliemor]

Ja, kjipt med vondter i kroppen Håper du opplever en hurtig bedring, Doppler

Vet ikke om det hjelper å tenke på de minus 700?!

[Gjest Doppler]

De minus 700 hjelper mye. Nå har jeg nesten ikke vondt mer, skal tilbake på jobb i morgen, og satser på å gå til og fra i alle fall. Myk start.

[Gjest Tinis]

og vekta hadde hvertfall ikkje gått opp.

65.2 i dag og midjemålet er stabilt.

Så då er det ned til 62 kg. - og det skal gjerast til 24. oktober då eg skal i dåp.

Det er vel realistisk med ned 3 kg. på 8 veker, det får eg hvertfall håpe! Det er mindre enn 500 gr. i veka. 13-1400 kcal om dagen, om det blir lange springeturar el.l. får eg gå opp i 1500.

 

At ein aldri skal greie å halde den vekta stabil, så ein slepp ein årleg haustleg slankekur. Jaja. Eg får stå på om rapporterar til neste veke...

 

Imponert over alle konkurransane du er med i Charliemor! Eg sprang halvmaraton i fjor haust. Men det var vel ikkje noko som frista til gjentaking igrunn, men er veldig nøgd med at eg sprang heile vegen og kom i mål. Kanskje neste år...

[soettann]

Doppler: Bra du er så godt som frisk igjen!

 

Tinis: Hyggelig å høre fra deg igjen! Vi er mange her som mer eller mindre har holdt vekten det siste året, jeg er stolt av oss! (Men minst stolt av meg selv, se under..)

 

MEN jeg har hatt noen usunne dager hjemme hos mor (langhelg).. Det er ikke lett å holde seg på matta når kaffebordet bugner av fristelser og det er mye sjokolade rund om i huset (og jeg vet nøyaktig hvor). Dagens vekt er 62,5 kg Ikke uventet når jeg har mensen i tillegg. Vil tro at jeg reellt ligger på 61,5 kg, 4 kg over trivselsvekta mi. På toppen av det hele kjøpte jeg en ny, trang, ull-vinterkjole igår. Den ser ok ut på nå, men vil se helt fantastisk ut når jeg kommer ned på drømmenivået 57,5 kg. Er det andre som har erfaring med å kjøpe for små klær som en ekstra motivasjonsfaktor for å gå ned i vekt? Jeg har gjort det flere ganger tidligere. Jeg har opplevd at klær ikke har passet uansett (feil fasong), men mange ganger har jeg opplevd at klærne har sittet som et skudd etter noen måneder, og det er en fantastisk følelse. Og endel av disse klærne har vært kjøpt på salg, så da har jeg spart penger i tillegg, hehe!

 

Planen videre er selvsagt å nå trivselsvekta ila 2 måneder. Jeg er fortsatt utslitt og sykemeldt, kan faktisk være jeg er utbrent, men håper selvsagt den betegnelsen er litt for dramatisk. Jeg kommer meg gradvis, men vet ikke når jeg er klar for å gå på jobb igjen. Det jeg vet, er at det er for tidlig å presse seg til en-times joggeturer jeg godt kunne ha to av pr. uke før. Jeg har gått to små turer de siste dagene. Tror en times gange hver dag vil være sunt, så jeg skal starte med det. Det vil utgjøre ca 8 trimpoeng pr. uke, som er målet mitt (ellers også). Så skal jeg spise 1400 kcal daglig.

 

Ha en fin onsdags ettermiddag!

[Gjest charliemor]

Vekta i dag: 59.0 kg. Ennå stinne lår etter helgens Halvtraver`n. Skulle liksom være nede på 58.0 til søndag når poden konfirmeres; det går ikke. Vel, vel...

 

Vi skal være stolte av oss selv som holder vekta over lang tid, type pluss minus 2 kg Jeg har nå holdt vekta i halvannet år; gradig fornøyd! Samtidig er hver dag en utfordring...

 

For små klær.... Den har jeg aldri tatt sjansen på!

 

Tinis: Jeg tror du fikser nedgangen!!!

 

Og nå: Ut på en LITEN joggetur. Skal forsøke få lårene på plass før Birkebeinerløpet. Dvs. MÅ få de på plass skal jeg løpe der. Dropper alt som heter sykling frem til Birkebeinerløpet er over.

[soettann]

over innsatsen, Charliemor! Du er tøff! Når er løpet? Lykke til med innspurten!

[Gjest charliemor]

... er om en drøy uke, lørdag 18.

 

Nå er jeg hjemme igjen etter en 8.5 km joggetur i Sørkedalen. Dvs. grusvei som underlag hele veien. Det er å foretrekke fremfor asfalt Men: lårene er stadig tunge. Som sagt: FredagsBirken tok skikkelig på lårene. Halvtraver`n sist lørdag - 15 km løp i marka - minnet meg om at lårene ikke var restituert etter FredagsBirken. Tro om jeg blir klar til neste lørdag? Planen er maks en - kanskje to joggeturer til innen mandag. Deretter HVILE!

[Gjest 2rill]

Tilbake fra en veldig kjekk vennetur til Budapest. Og vekten viser 59,9 kg! Nå har jeg endelig sneket meg ned på 50-tallet! Jeg var flink på turen og spste bare til måltidene, og sendte mye poteter/potetstappe tilbake til kjøkkenet. Men masse kos ble det lell, øl og vin og pannekaker med sjokoladesaus. Er overrasket over at vekten er ned 300 g. Men de to siste dagene, etter hjemkomsten, har jeg vært veldig forsiktig. Nå satser jeg på å holde meg på 50-tallet resten av livet, ALDRI MER 60! (men man skal kanskje aldri si aldri....)

 

Charliemor: Du imponerer stadig vekk! Forstår ikke at du kan ha så mye energi. Det må være herlig å være så sprek. Lykke til med neste løp! Vekten du har nå er sikkert en veldig riktig vekt for deg. Men jeg forstår motivasjonen som ligger i å komme inn i bunaden!

 

For små klær kjøper jeg aldri bevisst. Tar ikke sjansen på å bruke penger når jeg ikke er sikker på at jeg får brukt klærne. Men det er deilig å kjenne at buksene føles litt for vide. Gleder meg til jeg er nede på match-vekt og kan unne meg noe nytt!

[soettann]

Gratulerer med 50-tallet, 2rill!! Spesielt imponerende etter tur til Budapest! Ingen tvil om hvem som ligger dårligst an til å vinne først under 58 kg konkurransen vår.. Skjerpings, skjerpings! Siden jeg ennå ikke er i form til å gå tur hver dag, blir det litt endring i strategien her: 1400 kalorier de dagene jeg går tur og 1200 de dagene jeg ikke går tur. Så det, så!

[Gjest charliemor]

Det er bare å ta av seg hatten for din vektnedgang mens du er på tur

 

"ALDRI MER 60". Vil gjerne være med på den. Eller: Jeg blir med på å sette på varsellampene i det øyeblikket 60 viser seg. Da må noe gjøres. 60 er en helt magisk grensen for meg. Jeg var 16 år, veide 60 og hadde ryggtrøbbel. Rygglegen hørte min vekt. "Du må aldri veie mer enn 60!", var hans "kommando". Så klart jeg er happy for en vekt under det tallet.

 

Søttan: Stramt regime du kjører nå, men antar du vet hva du gjør. 1200 høres bare så lite ut...

 

---

Mine lår blir sakte, men sikkert, litt mindre støle for hvere dag. Kjenner fremdeles godt at de er der, så er ennå ikke sikker på Birken om en uke. Planen er en liten joggetur i kveld og en på mandag. Så får me sjå.

 

Lårene er altså ikke så stinne som de var for en uke siden. Tro om det virkelig har noe å si for vekten? Veide 59 på onsdag. I dag viste vekta 58.4... Uten at jeg har gjort noe drastisk. Mulig det bare en naturlig variasjon dagene igjennom. Vet jo at vekten kan variere i løpet av en uke.

[soettann]

Jepp, vekten kan variere ila en uke, Charliemor, men føler på meg at 58,4 kg er kommet for å bli for din del! Det har du fortjent!

 

Ja, 1200 kcal er lite, og jeg klarer det ikke hver dag, men prøver.. Så forbrenner jeg heller ikke mer enn 1700 kcal når jeg ikke er i aktivitet. Det må jeg ta hensyn til. Jeg skal NED!

 

God helg til alle heltinner her inne!

[Gjest charliemor]

Du er grei mot meg

 

58.4 for å bli... Noe i meg tror ikke helt på det. Men skal pense hjernen inn på rett spor, sakte og sikker. Det tar år å få denne lille knotten til å forstå at 58 kg pluss/minus 1 er der jeg skal være.

 

Begynte vektnedgangen for nesten to år siden. 6. oktober 2008 viste vekta mi 67.7 kg. I løpet av et drøyt havt år gikk jeg ned 10 kg; 5. mai 2009 viste vekta 57 blank. Siden den dagen har vekta variert noe oppover på skalaen, på det meste oppunder 62 kg her i sommer. Det var bra jeg tok tak mens det ennå var overkommelig. 58 komma et eller annet skal jeg være fornøyd med. Jeg tror det er bedre å sy ut bunaden noe enn at jeg skal få troen på at jeg kan veie 55 kg, som jeg tipper er vekta for at bunaden skal kjennes god ut. Nå må jeg holde inn magen!

[Gjest 2rill]

Støtter deg, Charliemor, i det du sier om å få sydd ut bunaden. Jeg gikk til det skrittet i fjor at jeg kjøpte meg en ny bunad (brukt på Finn.no), i en størrelse som gir meg rom til å puste når jeg veier rundt 60 kg. Har innsett at "de smale midjers tider" er over når jeg har passert 50, og at bunaden jeg har arvet etter min mor, med stramt sølvbelte og det hele, trygt kan passeres videre til neste generasjon uten at det er et nederlag.

 

Og ellers støtter jeg Søttans utsagn: Du har virkelig gjort deg fortjent til den flotte vekten du har oppnådd! Tøfft at innsatsen er så godt dokumentert her på Grete Roedes sider. Jeg tok meg tiden her forleden til å skumme gjennom bloggen din på Ned under 10 kg, og det var kjekt å mimre litt :-)

 

God helg!

[soettann]

Det høres lurt ut å få sydd ut bunaden, Charliemor. Du har all grunn til å være fornøyd nå (selv om konkurransen vår ikke er vunnet ennå, hehe..). Jeg er født perfeksjonist, og det er slitsomt.. Når jeg er nede på 57-tallet, skal jeg gjøre meg selv den tjenesten å pakke bort alle klærne jeg ikke kan puste fritt i da. Ingen vits i å plage seg selv med "å, tenk om jeg kunne komme inn i den en dag..". Har liggende noen klær etter min mor og tante fra 60-tallet (veldig kule) de brukte da de var mye yngre enn jeg er nå, så det er kanskje ikke meningen at jeg skal inn i dem..

 

Dagens vekt: 61,5 kg! Fire kilo igjen!

 

Formen er litt bedre. Skal prøve meg på en time dans idag.

 

God lørdag!

[Gjest charliemor]

Det er godt å ha vektklubben og dere her:) I nærmere to år har jeg vårt her. Mang en gang har jeg funnet inspirasjon og støtte.

 

Jeg leste om Christine i dagens Aftenposten. Hun er i fedmekategorien. Jeg tenker at det er det som skjer der oppe i hjernen er det som avgjør hvorvidt jeg klarer å gå ned i vekt og beholde vekten. Jeg minnes tilbake 15 år. Jeg hadde født en sønn. Han ble født med div. fysiske handikap. Han var legenes unge fra dag 1. Poden har opp igjennom årene vært i gjennom et toaifret antall operasjoner, et par av det meget alvorlige slaget og den ene med mulig dødlig utfall. I løpet av podens første år gikk jeg opp i vekt. Jeg syntes jeg fortjente noe godt ettersom hverdagen var relativt slitsom (jeg var alenemor også). Mitt poeng: Jo, jeg ser at jeg "fortjente" trøst! Livet var tøft. Men hvorfor ty til mat og sjokolade for trøst? Jeg burde ideelt sett klart å trøste meg på annet vis. Jeg vet ikke hva det skulle ha vært... Hvilke råd kan en overvektig som trenger trøst få? Bearbeiding av sorg uten matinntak... Det er så lett å ty til maten/sjokoladen!

[soettann]

for oppbacking over lang tid!

 

Det er et interessant tema: trøst i form av mat/søtsaker. Jeg har en stygg tendens til å spise usunt når jeg er spesielt stresset og presset i jobben. Samtidig orker jeg ikke trene. I perioder med lite søvn blir det gjerne mer sjokolade. Det å få et sykt barn må være kjempetøft, skjønner godt at man kan trøste seg med mat da. Uansett om man opplever stort press eller stor sorg, om man ellers er misfornøyd med ting i livet, kan mat aldri bli en løsning, det er heller ikke det man har behov for. Ved kriser i livet tror jeg det å få støtte og avlastning fra venner og familie er det aller viktigste.

 

HER ER MINE ALTERNATIVER TIL MAT SOM TRØST ved..

 

-Kjærlighetssorg: Shoppe fine klær og sko (ja, det hjelper faktisk), snakke med gode venninner og støttende bror. Jentekvelder med god mat (ja takk, men litt..). Etterhvert surfe litt på Match.com eller forsøke å treffe nye menn på andre måter..

 

-Stress på jobb: Lage eller kjøpe gode sandwich eller wraps man kan spise når det egenlig er middagstid. Gå direkte fra jobb på kino med venner. Hvis man har fri i helga: Sette av en hel dag kun til avslapning, lesing, skogstur, ikke planlegge fritida ihjel.

 

-Sykdom: Satse på mye te, mindre solbærtoddy og søtsaker. Ikke tenke på trening i det hele tatt, men redusere kaloriinntaket litt. Sove og lese mye.

 

Andre tanker om temaet?

[Gjest 2rill]

Sterk historie du har som alenemor til sykt barn. Må ha vært veldig tøft, antakelig en konstant stress-situasjon.

 

Jeg har lært at stoffskiftet/hormonbalansen endrer seg for mange av oss når kroppen er under konstant stress, slik at fettlagringen blir mer effektiv (andre blir derimot magre). Særlig magefettet øker ved stressrelatert vektøking, og det er ikke så lett å ha kontroll når hormonene endrer seg!

 

Selv synes jeg det er veldig vanskelig å bevare kontrollen med matinntaket i stressperioder. Jeg sover dårlig når jeg er stresset, og med lite søvn blir jeg ekstra sulten.Og mat gjør godt (kos, "trøst") og gir energi, og ekstra energi trenger man virkelig når man er stresset. Det blir en dårlig sirkel.

 

Jeg har fremdeles ikke noen fasitløsning på hvordan jeg skal håndtere slike perioder i fremtiden. Velge sunn/kalorifattig kos som smaker godt bør være mulig nå når vi har fått øvelse i å lage slik mat.

 

Burde man kanskje forsøke å finne seg en hobby som er så altoppslukende at man kommer i "flyt" og glemmer tiden og stedet, kroppen og sulten? Kanskje det er det Charliemor gjør når hun trener så mye ;-)? Hunden min hjelper meg et godt stykke på veien, kan ikke si nei til han når han vil ut på tur :-)

[Gjest charliemor]

Jo, det er kanskje et poeng der: Trene jevnt og trutt uka igjennom for å holde en flyt i hverdagen. Trening holder tankene opptatt med noe annet enn sofa og potetgull, i hvert fall deler av tiden

 

Tenker tilbake da poden var liten: Jeg kunne jo ikke akkurat ta meg en joggetur mens han var alene hjemme! Nå, når poden er 15, kan jeg slippe å ta slike hensyn. Men hva skulle jeg ha fylt tiden med den gangen? I stede for å spise sjokolade og masse mat? Kanskje om jeg hadde vært mer bevisst tingenes tilstand, hadde jeg kjøpt en rockering og noen treningsmanualer og trent inne foran tven! Jeg var trolig ikke bevisst i det hele tatt på hva jeg puttet i meg... Dagene bare fløt i vei, antar jeg.

[soettann]

å være etterpåklok.. Alle vi her inne vet vel godt hva vi burde gjort for mange år siden for å unngå et vektproblem. Kanskje man ikke var bevisst sin trøstespising, kanskje man ikke hadde ressurser, krefter eller motivasjon nok til å gjøre noe med det. Men nå er vi bevisste, har fått bedre rutiner og jobber stadig med oss selv. Vi har all grunn til å være fornøyde med og stolte av oss selv, for vi har kommet langt! Tenk på dem som aldri finner ut av disse tingene og kanskje dør en for tidlig død pga livsstilssykdommer..

 

Jeg har også tro på å dyrke interessene sine! Det er mye som kan gi flyt i hverdagen - jobb, trening, andre interesser. Det viktigste er at det er noe en er veldig interessert i og mestrer (til en viss grad). Jeg har alltid hatt mange interesser jeg har dyrket. For meg krasjer det når jobben krever så mye at alle mine krefter går til den og det er null igjen til trening og andre morsomme ting. Jeg har i årevis strevet med å finne balansen jobb-fritid: Hvordan unngå å slite seg ut på jobb? Hvordan ivareta fritidsinteressene? Jeg har også problemer med å finne balansen mellom hvile og aktiviteter på fritida: Det er så mye jeg har lyst til, men kreftene strekker ikke helt til.

 

Mitt mål for høsten (parallelt med å nå trivselsvekta igjen) er å finne en god balanse mellom jobb, hvile og fritidsaktiviteter. Fordi jeg nå er utslitt/utbrent(?) har jeg allerede snakket med sjefen ang. arbeidssituasjonen. Jeg skal begynne å jobbe på en annen seksjon, så tror jeg ikke kommer til å bli overarbeidet i den grad. På fritida vil jeg fortsette å jogge innimellom. Planlegger jazzballett en gang i uka og klatring et par ganger i uka når jeg har kapasitet. Så har jeg begynt å glede meg til skisesongen..

 

Hadde såvidt kommet igang med trening i helga, men har nå blitt forkjølet.. SUKK..! Må spa fram all den tålmodigheten jeg har. Håper å være tilbake på jobb, full av energi, om tre ukers tid!

 

Ha en fin uke, alle sammen!

[Gjest charliemor]

Du skriver klokt, slik jeg ser det Du vet hvor skoen trykker og hva løsningen er. Supert om endret arbeidssituasjon letter på stressnivået. Jeg har selv erfaring med det.

 

Jeg gleder meg også til skisesongen! Har skrevet om det i treningsbloggen min i dag. Jeg har meldt meg på skikurs med Skiforeningen en helg i november. Frem mot det skal jeg få gått en del på rulleski. Planen er å bli skikkelig klar til Birkebeinerrennet 19. mars neste år. Jeg VIL at armene skal fikse de tøffe oppoverbakkene bedre enn i år! Det var et realt slit der jeg hadde glipptak på glipptak...

[Gjest Doppler]

Fornuftige ord Søttan. Jeg vet at jeg må jobbe minst like mye med hodet som med kroppen for å få en varig endring. Jeg er fæl til å belønne meg selv med mat eller godis når verden er morsom, fæl, trist, travel eller hvilken som helst annen grunn. Men det jeg gjør er jo å straffe meg selv, for jeg ender jo da i den grøfta jeg ikke ville være i, med spising av alt mulig hele tiden.

 

Litt opp på vekta denne uka, men det var som forventa. Trente ikke hele siste uka, hadde 0 kcal på pulsklokka.. det er ikke vanlig. Samt at vi har feiret bursdag med besøk hele helga, og jeg og kaker er en slem combo. Men nå er kakene gitt bort til kolleger og jeg er på rett spor. Hadde en knalltime på treningssenteret i dag.