Rykk tilbake til start!

[Gjest HermineH]

For to år siden fikk jeg sjokk. Jeg veide 102,4 kg og gikk helt i bakken. Så tok jeg meg i nakken og slanket raskt vekk 18 kilo. Men da jeg veide 84 så stoppet det opp. Jeg klarte liksom ikke mer. Også jeg som skulle ned i 72 kilo. Huff og huff. Ved hjelp av forumet her gikk jeg ned og holdt meg iallefall på 84-88 kg, men hadde og har fortsatt en drøm om lavt 70 tall. Så ødela jeg beinet mitt i mai. 3 kg pluss på to uker. Også to til og når jeg veide meg på trening sist tirsdag var det 5 til, tenke seg til at jeg gikk opp 5 kilo på 4 uker i ferien! Nå veier jeg plutselig 97,2 kg. Jeg trente riktignok ikke men har har gått en time hver dag og ikke drukket alkohol, hallo!!!! Nei, nå er alt trist. Så her er jeg da, feit og lite fin etter en deilig sommer. Kjolene fra i fjor sprekker, hengebuken vokser og depresjonene er i ferd med å ta rotta på meg. Nå er det på tide å finne ut hva som skjer med meg. Jeg et her for å få hjelp og for å for meg selv dokumentere HVA jeg gjør som fungerer og hva som ikke fungerer. Jeg skal gjøre alt i min makt for å bli MEG igjen, jeg trives ikke med å være tykk. Jeg vet ikke lenger hva som er normalt kosthold og jeg vet ikke hvorfor kroppen min er full av vann, oppblåst og betent, hvorfor jeg ofte har vondt i hodet eller hvorfor jeg har så ofte diaré. Sinnstemningene varierer veldig, jeg sover og sover, er alltid trøtt, men klarer ikke å legge meg. Hmm, kanskje på tide å gjøre de rette endringene? Velkommen til å være med meg 25 kg ned. En tøff og utholdende kamp som jeg skal vinne!

[Gjest janne1]

Motivasjon har du iallefall med deg nå, og det kommer du langt med! veien er lang og hard, men du greier det, det har jo jo fått erfart før! kommer til å følge tråden din litt og heie på deg! Masse lykke til:)

[Nickii]

Kan nok kjenne meg igjen i det du skriver...

 

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har rykket tilbake til start. Har aldri kommet meg ned til trivselsvekt, som jeg vil anta er omkring 50-53 kg (er bare 153 cm)...

 

Når jeg bikker under 65 kg er det som om kroppen nekter å være med lenger. Samme hvor mye jeg kjemper vil kiloene ikke slippe tak. Dette resulterer ofte i at jeg gir opp. Herfra sniker kiloene seg på igjen, sakte men sikkert. Vanligvis når jeg kommer over 70 kg, så virker det som om kroppen er med på notene igjen.

 

Har prøvd å komme meg ut av dette mønsteret, men det er virkelig ikke enkelt. Og hver gang jeg har lagt på meg føler jeg meg bare mislykket og udugelig. Jeg som var så flink å gikk ned masse :-(

 

Lurer på hva som gjør at noen greier dette her og andre ikke...

[Gjest HermineH]

Takk for tilbakemelding Janne1 - synd du kjenner deg igjen, Nickii - håper vi sammen klarer å finne ut hva som skal til for å komme i mål og holde oss der. Det er uaktuelt å bli "voksen" å se ut som ei gammel røy!

 

I dag spiste jeg et par knekkebrød med kokt skinke til frokost - rett og slett fordi jeg ikke hadde noe annet. (finner ikke lommeboka, også endel av det som skjer med meg - kaos) Men i går booket jeg en spinningtime midt i arbeidstiden i dag og inviterte med en kollega - så vi har vært på en 45 min spinningtime i dag. Deilig! Heldigvis fant jeg litt penger i askebegeret i bilen så jeg kjøpte egg, tomat og sitron - det ble en deilig lunsj med stekt egg, tomat, løk og vann med masse sitron. Mett og god ble jeg - uten å sprekke........... trodde jeg! I fryseren har jeg noen små stykker med en raw food kake som har stått der siden en bursdag i juni - jeg tok ut et lite stykke og delte det opp (frossent) Etter 15 min var de spisbare for en desperat sjel som meg. Trøsten er at det var en raw food kake uten sukker og med kun naturlige ingredienser - men dog - hva er det som driver meg?

 

På søndag skal vi ha bursdag for meg og en av mine bonusdøtre - da må jeg bare standardkaka til familien. Hmm - hva skal til for å forhindre inntak av denne sukkerbomben da? - kanskje en raw food kake er tingen? Den kan de andre spise også. Ja ja, jeg kjenner at planlegging må bli en stor del av hverdagen igjen. Er det ikke det jeg pleier å kutte ut når jeg går opp?

 

tenke tenke!

[Koalamamma]

For to år siden fikk jeg sjokk. Jeg veide 102' date='4 kg og gikk helt i bakken. Så tok jeg meg i nakken og slanket raskt vekk 18 kilo. Men da jeg veide 84 så stoppet det opp. Jeg klarte liksom ikke mer. Også jeg som skulle ned i 72 kilo. Huff og huff. Ved hjelp av forumet her gikk jeg ned og holdt meg iallefall på 84-88 kg, men hadde og har fortsatt en drøm om lavt 70 tall. Så ødela jeg beinet mitt i mai. 3 kg pluss på to uker. Også to til og når jeg veide meg på trening sist tirsdag var det 5 til, tenke seg til at jeg gikk opp 5 kilo på 4 uker i ferien! Nå veier jeg plutselig 97,2 kg. Jeg trente riktignok ikke men har har gått en time hver dag og ikke drukket alkohol, hallo!!!! Nei, nå er alt trist. Så her er jeg da, feit og lite fin etter en deilig sommer. Kjolene fra i fjor sprekker, hengebuken vokser og depresjonene er i ferd med å ta rotta på meg. Nå er det på tide å finne ut hva som skjer med meg. Jeg et her for å få hjelp og for å for meg selv dokumentere HVA jeg gjør som fungerer og hva som ikke fungerer. Jeg skal gjøre alt i min makt for å bli MEG igjen, jeg trives ikke med å være tykk. Jeg vet ikke lenger hva som er normalt kosthold og jeg vet ikke hvorfor kroppen min er full av vann, oppblåst og betent, hvorfor jeg ofte har vondt i hodet eller hvorfor jeg har så ofte diaré. Sinnstemningene varierer veldig, jeg sover og sover, er alltid trøtt, men klarer ikke å legge meg. Hmm, kanskje på tide å gjøre de rette endringene? Velkommen til å være med meg 25 kg ned. En tøff og utholdende kamp som jeg skal vinne![/quote']

 

Stakkars deg, jeg tenker har du vært hos legen og sjekket om noe er galt? Høres ikke ut som om alt er som det skal være med kroppen din. Det er ikke meningen at det skal være så vanskelig å gå ned i vekt og holde seg der og helsevesenet kan faktisk hjelpe til men man må jo be om hjelpen selv Min mor gikk til ukentlige kontroller hos sin lege sammen med et kostholdsopplegg og gikk ned 30kg. Desverre orket hun ikke å gå på oppfølgingen og da seg det på igjen. Men jeg er overbevist at med oppfølging ville hun holdt vekten. Husk du har klart det før og kan klare det igjen!

[Gjest Slippe]

Der er du jo! Godt å se deg igjen, selv om jeg skjønner du helst skulle sluppet å være her nå....

 

Håper du får balanse i kropp og sinn igjen, så vi får tilbake den sprudlende HermineH.

 

Klem,

[Nickii]

Kom tilfeldigvis over denne:

 

http://www.vg.no/innstikk/aleris/2011/01/23/derfor-kommer-kiloene-tilbake-2/

 

Kanskje en mulig forklaring... Dessverre ingen løsning :-(

[Gjest HermineH]

Jeg leser av artikkelen at det slett ikke er rart at jeg går opp igjen - og at det er en kamp resten av livet dersom man kommer seg ned i vekt. ORKER jeg det da, tenker jeg. Etter litt utregning av BMI ser jeg at jeg ved å gå opp 15 kilo faktisk får dekket operasjon, som etter sigende gir en mye større sjans for å være varig MYE slankere enn jeg klarer i dag. ILLE - MEN faktisk en tanke som har slått meg. Jeg kjenner to som er operert, og de er superfornøyd - om et par kilo til kan jeg kjøpe meg operasjon selv..... hva mener dere folkens, er det galskap å gjøre det og i tillegg bruke 100000 på det?

 

I desperate tider må det kanskje desperate løsninger til?

 

Blir nesten redd mine egne tanker her jeg ligger...... i morgen skal jeg by the way trene!

[Gjest Arya36]

Heisann - er inne å "smugleser" litt i de andre trådene og da jeg så linken til arktikkelen i VG så leste jeg den.

 

Kjenner jeg blir litt provosert jeg! Synes det var en utrolig dårlig artikkel. En enæringsfysiolog som sier at "bare" 3% av dem som har en naturlig vektreduksjon (altså uten operasjon) lykkes å holde vekten...." og ferdig med det liksom! Men det står ingenting om hvor mange som var med i forskningsprosjektet, ei heller hva slags oppfølgning forsøkspersonene uten operasjon fikk, hvor lang tid forskingsprosjektet gikk over. I tillegg er denne ernæringsfysiologen ansatt ved en overvektsklinikk i Oslo, som reklamerer for fedmeoperasjoner på samme side som denne artikkelen står!

 

Det er heller ikke oppgitt hvilke kriterier de forskjellig forsøkspersonen måtte ha for å være med, eller hva slags innstilling de hadde til sin vektreduksjon, livet under vektreduksjonen og livet etter vektreduksjonen. Var det kun ett ønske om å gå ned i vekt? Hadde forsøkspersonene ønske om varig livsstilsendring? Hvilken bakgrunn hadde forsøkspersonene fra før, etc etc?

 

Jeg kjenner tre personer som har tatt operasjon (gastric by-pass), den ene for 10 år siden. Vel og merke har hun klart å holde vekten i ca 6 av de 10 årene, men hun har ikke lagt om sin livsstil, trener ikke og fortsatte å spise som før, bare i mye mindre mengder. For noen år siden begynte hun å gå sakte opp i vekt.

 

Det må være opp til hver enkelt hvordan man ønsker å gå ned i vekt, men dersom man ønsker å beholde vekten tror jeg ikke det hjelper med ett stort inngrep i kroppen for å oppnå drømmevekt og drømmekroppen uten at man innstiller seg på å legge bort de dårlige vanene, lærer å begrense seg og lage seg noen nye og bedre vaner. Jeg synes at de som har gjort den forskningsrapporten i den artikkelen og VG som har linket ut denne siden via VG.no har gjort en utrolig dårlig jobb.

 

Det var bare mine to kroner. Lykke til Hermine, og stå på!

[Gjest Ninjastar]

Halloien HermineH! Det var godt å se deg tilbake her:)

Kjipt at du føler deg så langt nede. Du høres egentlig ut slik som jeg følte meg for et år siden. Gikk opp litt i vekt her og litt der, og plutselig veide jeg nesten 100 igjen. Jeg var SÅ langt nede i august i fjor at jeg nesten blir litt deppa nå når jeg tenker på det.

Men jeg håper du kommer litt i gang her nå - jeg synes ofte det ikke er så mye skal til av endringer før man i det minste føler seg bedre. Selv om det tar tid før det blir mange kilo ned - men det kommer jo etter!

Så vi får holde sammen her og jobbe mot det samme målet: først én kilo ned... så én til.. trutt og jevnt...

Og nå har du jo ny tråd og greier - ny start! Dette blir bra!!

 

Ps: har du vært hos legen og fått sjekket deg skikkelig? Kroppen må jo være litt på lag med hodet i denne kampen vår:)

 

Ps 2: Ang. operasjon.. jeg ville gitt det en runde til her inne først, jeg:) Kjenner folk som har gjort det, og ja, de går ned i vekt. Men ofte ikke så mye som de ønsker, og med en rekke bieffekter, mange typer mat de aldri mer kan spise, elendig fordøyelse osv. Og en prosess som går såpass fort at hodet ikke henger helt med, og de fortsetter å spise samme (usunne) mat som før, trener ikke - og har dermed ikke oppnådd en så veldig mye sunnere kropp, spør du meg.

Det er mange med operasjon som også går opp igjen i vekt etterpå. Sensitivt tema, dette her... Men ettersom du spør hva vi mener: Jeg mener du skal gi det et forsøk til med oss her inne, på gamlemåten:)

[Poseline]

Det du skriver, kunne så veldig gjerne vært meg...... Jeg har gått på kurs før og klarte du å ta av meg 30 kg! Lovte meg at de kiloene aldri skulle komme tilbake, men de kom de..... Etter et par barnefødsler og mye god mat, kaker og godis, og minimalt med trening, sitter jeg her 35 kg tyngre enn da jeg var ferdig på kurs...... Nå har jeg tatt meg selv i nakken og begynt et sunnere og bedre liv! Det er ikke gøy å ikke orke å leke med ungene, ikke orke å gå på ski med dem eller løpe rundt etter dem! De fortjener ikke å ha en mor som er tjukk og lat.... Det som fikk meg til å få øynene opp var da jegnså et bilde av meg selv i bikini....(skrekk og gru). Da gikk jeg på vekta og det blinket 101,5 kilo... Herregud, jeg var blitt ei "dundre på over 100"...

Nå bruker jeg dagboka hele tiden og fører nøye opp hva jeg putter i munnen! I morgen har jeg holdt på ei uke, spennende å se hva vekta viser! Jeg har syklet en tur denne uka + at jeg har gått til skolen og barnehagen i stedet for å ta bilen!

Når det gjelder dine tanker om å ta operasjon, syntes jeg du skal tenke deg om et par ganger.... For å holde seg der, må livsstilen forandres uansett. Og en operasjon er et veldig stort inngrep, som ofte inneholder en eller annen form for komplikasjon. Så ved å legge om livsstilen din, bli mer bevisst på hva du putter i munn og trene regelmessig, vil nok gevinsten komme i form av bedre form, orker mer, kroppslige plager forsvinner og humøret stiger! Og alt dette resulterer i vektreduksjon!

Jeg skal følge med deg her, så skal vi nok komme oss nedover på vekta sammen!

[Gjest kveita]

Hei HermineH. Først vil jeg si at Arya36 sier veldig mye fornuftig i sitt innlegg. Man skal absolutt ikke tro på alt man leser i avisen! Jeg skjønner at det virker veldig fristende med en slankeoperasjon, men det er ingen enkel greie. For det første er det alltid risko for komplikasjoner, som Trimmeru sier. Dessuten, som Ninjastar også poengterer, er det slett ikke bare-bare å leve videre etterpå. Jeg synes Evelyn beskriver det godt i sin blogg, og anbefaler at du leser den (http://hverdagslivethosmegogmine.blogspot.com/). I sitt siste innlegg skriver hun faktisk at, til tross for en voldsom vektnedgang, ønsker hun seg tilbake til sitt "gamle liv". Så det er med andre ord ikke bare-bare.

 

Hvis du ønsker å gå den lange veien her, sammen med oss, så er det i alle fall mange som går sammen med deg. Min beste motivasjon finner jeg absolutt her inne!

[Gjest Annys]

Heisann!

 

Vi fulgtes jo litt for et par år siden, og jeg, som du, gikk ned ganske mange kilo, men jammen har de ikke sneket seg på igjen, i tillegg til et par ekstra kilo også. Etter å ha brukt sommeren på å deppe over at alle siste årets forsøk på å gå ned i vekt har falt i fisk, er jeg nå klar for å ta tak på nytt. Ingen unnskyldninger, dette er det faktisk bare jeg som kan gjøre noe med!

 

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har tenkt, og sagt at nå, nå er det nok. Nå skal jeg gjøre noe med det! men så blir det tomme ord... Hva er det så som gjør at det skal bli annerledes denne gangen? Det er vanskelig å si, men jeg føler det på meg. Nå er jeg klar til å gjøre alvor av ordene. Det at jeg skriver inne her er jo også med på å gjøre det vanskeligere å sluntre unna. Hadde egentlig tenkt å vente en uke eller to, til jeg var godt i gang, og så begynne å skrive, men plutselig dukket tråden din opp, og så tenkte jeg at det er like greit å begynne med en gang!

 

Fra i morgen er det tilbake til GR-oppskrifter og matlaging, mere trim, og slutt på godteriet. Dette blir bra! Det kan faktisk bare bli bedre!

[Poseline]

Hei og velkommen til ny uke alle sammen! Jeg har veiedag i dag, og er veldig glad! Vekta viste 96,6, altså minus 3,3 kg på en uke!!! Helt vanvittig! Og minus 7 cm i midjen! Det kaller jeg pangstart! Jeg har vært flink og veid og registrert alt jeg har puttet i munn. Det er noe jeg skal fortsette med. Har iPad liggende ved siden av meg hele tiden, så det er lett å registrere med en gang!

Ønsker alle en god ukemog lykke til på vekta!

[Nickii]

Jeg leser av artikkelen at det slett ikke er rart at jeg går opp igjen - og at det er en kamp resten av livet dersom man kommer seg ned i vekt. ORKER jeg det da' date=' tenker jeg. Etter litt utregning av BMI ser jeg at jeg ved å gå opp 15 kilo faktisk får dekket operasjon, som etter sigende gir en mye større sjans for å være varig MYE slankere enn jeg klarer i dag. ILLE - MEN faktisk en tanke som har slått meg. Jeg kjenner to som er operert, og de er superfornøyd - om et par kilo til kan jeg kjøpe meg operasjon selv..... hva mener dere folkens, er det galskap å gjøre det og i tillegg bruke 100000 på det?

 

I desperate tider må det kanskje desperate løsninger til?

 

Blir nesten redd mine egne tanker her jeg ligger...... i morgen skal jeg by the way trene![/quote']

 

Må innrømme at jeg også ble litt forlokket av det som stod om operasjon. Ikke fordi jeg ser på det som en enkel løsning. For det er det jo ikke. Men om jeg kan gjøre samme jobben og at kroppen i tillegg samarbeider, så kanskje man kunne fått et varig godt resultat. Likevel, 100 000 er vel mye og bruke på en operasjon som man ikke har noe skikkelig garanti for, i tillegg til at det er en viss risiko med plager i etterkant. Da kan vi heller kanskje bruke litt mindre penger på andre alternativer.

 

Det er mye som jeg vet fungerer der ute, men som koster litt penger. I tillegg til å legge om kosten kan man forsøke lymfedrenasje, bodytoner eller ultralyd. Det vil nok gi en ekstra boost på vektnedgangen samtidig som det hjelper på oppstrammingen. Tenk hvor mange behandlinger du kan få for bare en brøkdel av det operasjonen koster...!

 

Det blir nok en kamp resten av livet for ikke å gå opp igjen når vi først har slanket oss. Men jeg tror nok den kampen vil bli enklere med tiden. For det ene fordi vi har lært av våre feil og lærer oss å komme bedre inn i nye levevaner. For det andre fordi kroppen "lærer" at det ikke er farlig om den har mistet alle disse kiloene og den blir vant med å være lettere og kjemper mindre imot enn før.

 

Vi må bare komme oss dit først...

[Gjest pav]

Hei!

 

Håper dere har sett at "artikkelen" er en annonse og ikke en artikkel....det er en annonse for alaris som driver med disse operasjonene, og de vil selvfølgelig ha nye "kunder"

 

Så la oss alle prøve å la kroppen klare seg uten operasjon!!!

[Gjest HermineH]

Jeg forstår at man kan bli skeptisk av slike tankespinn som det med mine desperate tanker om operasjon oa. Jeg er bare sliten og frustrert. Nå har jeg bestilt time på balderklinikken i Oslo, de skal etter anbefaling fra flere jeg kjenner kunne sakene sine. Problemet er at timen ikke er før 20 september. Jeg må bare sørge for å holde hodet over vann frem til da. Problemet er at jeg er så sliten, i dag hadde jeg tenktnå trene, men det ble i stedet to timer på sofaen:-( eller kanskje smil:-) er mer riktig, kroppen vil tydeligvis ha hvile! I morgen har jeg investert i at noen skal vaske huset mitt..... Bruker mine "siste" krefter på å rydde i sommerens latskap. Blir godt å komme i orden.

[Gjest Ninjastar]

Haha, du startet debatt der, Hermine:) Men artig å diskutere, da!

 

Så bra at du skal på Balder. Jeg kjenner ei som fikk veldig god hjelp der. Trodde først hun ikke tålte gluten - også viste det seg at det var gjær hun ikke tålte. Det endret jo saken!

 

Høres ut som en god plan å holde hodet over vannet frem til da:)

[Gjest HermineH]

Det er tydeligvis noe som ikke stemmer her - jeg møter opp til avtaler en uke for tidlig og glemmer andre avtaler, dette ligner IKKE ordentlige strukturerte meg. At lommebok og nøkler blir borte har jeg nesten vennet meg til i våres, men nå er jammen nok. Jeg må inn i rutinene mine igjen, det begynner egentlig nå, kjenner jeg. Fra og med i dag skal jeg skrive inn maten jeg spiser og fra og med i dag skal jeg legge overkommelige planer.

 

Treningsmål:

Onsdag 17.08: PT time inkl veiing (iiikk)

Torsdag 18.08: Spinning på dagtid

Fredag 19.08: Spinning kl 17.00 dersom jeg ikke MÅ på ikea!

Lørdag 20.08: En rolig gåtur uansett om det blir hytta eller hjemme

Søndag 21.08: Gå og bevege meg hele dagen enten på hytta eller på blåfargeverket i bl.annet gruvene.

 

Spisemål:

Ikke godis

Salat 1 gang pr dag

Egg 1 gang pr dag

Lage egen null kalori gele (det var redningen en gang for MANGE år siden)

Bake protein brød og muligens Ingers rugbrød

Lage skikkelig mat, ikke kjafsemat!

 

 

Kjenner at jeg vil nå - må bare komme i rutinene og få kroppen til å skjønne at den bare må sove om natten og ikke på jobben, etterjobben, i møter etc.

 

PS...har vært hos legen - jeg har ingen verdier som er ute å kjører i følge legen. Bortsett fra vekta da. Fikk tilbud om slankepiller med VIL IKKE HA DET. Jeg har tidligere spist pulver og det har garantert ødelagt magen min. De slankepillene jeg forsøkte for noen år siden gjorde bare at jeg ikke sov - her er det mosjon, mindre mat og bedre helse som gjelder. Må bare finne ut hva som gjør kroppen så sliten!

 

Tjo ho!

[Nickii]

Ja, det kan være så mye rart som gjør at man føler seg sliten. Det høres jo ut som du kanskje reagerer på noe du spiser.

 

Mange tåler ikke kunstige søtstoffer og får mange av de symptomene du beskriver i første innlegget her. Til og med små mengder kan gi bivirkninger for noen.

 

En annen ting som slår meg er om hormonene dine er i balanse.... Selv om hormonene kan være innenfor normalnivå, kan de være i ubalanse i forhold til hverandre. Har du hørt om østrogendominans? Du kan jo søke det opp å lese litt rundt det.

 

Dersom du er mye oppblåst og har vann i kroppen vil man ofte bli trett og tung i hodet fordi man også hovner opp inni hodet. Da kan vanndrivende hjelpe. Helsekost skal ha noen gode vanndrivende te'er. Kanskje verd et forsøk?

[Gjest HermineH]

Tusen takk for tips - jeg skal inn å lese om østrogendominans på nettet nå:-)

[Gjest HermineH]

Ja ja ja ja, minus 3,9 kilo siden forrige tirsdag må vel bety at noe jeg har gjort er riktig?!!!??! Ja, jeg har spist flere ganger om dagen. Ja, knekkebrød hver dag. Ja, mindre godis, men jeg innrømmer at handa har vært nedi lakris bollen som sønnen min ikke liker flere av. Ja, jeg har spist skikkelig mat. Ja, jeg har drukket et par liter vann om dagen. Og JA, jeg har trent et par ganger og gått en tur. Men viktigst tror jeg........ Jeg HVILER så mye jeg kan. Kropp og sjel er jo utslitt, kanskje greit å samle krefter ved å hvile nå? Alternativet er så dårlig:-)

 

Jeg er iallefall i gang!!! Tjo ho

[Gjest Annys]

Pangstart! Gratulerer! Tror du er ganske flink jeg, selv om det hender lakrisskåla blir for fristende. Bra jobba!

 

Selv har jeg nå hatt tre godterifrie dager, og det tror jeg er rekord på ganske mange måneder. Satser på at det fortsetter sånn. Har ikke vært så mye trim, men jeg har spist regelmessig og sunn mat, så håper at det betaler seg litt i alle fall. Er tilbake på havregrøt, knekkebrød og hjemmelaget middag, og har stor tro på det. Men nå har jeg fri resten av uka, så da er det ingen unnskyldninger for å bli sittende i sofaen, så med et par trimpoeng i løpet av helga må dette bli bra!

[Gjest HermineH]

Så bra med godtefrie dager, Annys - hyggelig å høre fra "gamle" kjente ;-)

 

Jeg jobber veldig med å bli godte fri - merker at det ikke er enkelt når man har noe liggende i huset. Har vurdert å lage meg noe sukkerfritt gotteri som er basert på fett i stedet for sukker - noe fett skal man jo ha. Eller lurer jeg meg selv da? Jeg har jo hoppet med begge beina inn i "JEG TROR AT RAW SUKKERFRI MØRK SJOKOLADE" er bra for meg. Kunsten er kanskje å begrense seg? Kanskje EN raw sjokoladebit daglig er ok, hva mener dere - er det å lure seg selv eller vil det være dempene på suget som jeg VET at kommer etter å ha vært flink en stund. Jeg vil jo leve et mest mulig normalt liv som også inneholder nytelser.

 

I dag GIKK jeg på jobb, det tok 33 minutter. Det er nesten bare nedover, men jeg ble iallefall svett. Nesten hele turen beholdt jeg sjokoladesmaken fra min daglige litte utskeielse med raw sjokolade - det var deilig - ikke minst når jeg kom på jobb og faktisk HADDE gått - som jeg egentlig ønsker å gjøre stadig vekk.

 

Treningen i går kjennes på kroppen - men ikke værre enn at jeg satser på litt bevegelse i dag også.

 

Jeg kjenner at mat og inntak påvirkes av hvordan man føler seg - det å ha mistet 3,9 kilo i forrige uke er mildt sakt motiverende - det er håp, liksom:-) Hårkuren jeg tok i går kveld gir bonus i dag med fresht hår og god lukt.

 

Vi får ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av den :-)

[Gjest HermineH]

Nå har jeg gjort et forsøk på å skrive signatur - håper den kommer frem nå!