Gå til innhold

Runde to


Gjest StinePetrine
 Share

Anbefalte innlegg

Gjest Krusmynte

Jeg og har vært på sånn, og det var ganske interessant. Man får jo vite om man har like mye muskler i begge armene eller mer i ene enn andre og sånt. Jeg ble jo testet på det av PT'en min som mente jeg hadde veldig jevn styrke, noe jeg fikk bekreftet fra målingen så da måtte jeg jo bare gå tilbake til ham og innrømme at han tydeligvis har greie på hva han snakker om... *ler* Jeg angrer bare på at jeg ikke gjorde det tidligere i løpet - enten enda tidligere i slankeopplegget, eller ihvertfall rett før jeg begynte å trene. Har ikke tatt en ny enda, har kjempelyst men synes det er så dyrt at jeg har lyst til å vente litt til før jeg bestiller ny time. Og siden jeg har trent såpass mye er jeg kjempespent på resultatet... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Jeg gleder meg masse. Jeg er veldig spent på å se hva den viser, hehe. Det var ganske dyrt ja, men jeg tenker at jeg skal ta det en gang annenhver måned, til tross for prislappen. Det er spennende å se!

Krusmynte - du har helt klart fremgang siden sist du hadde din! Alle PT-timene gir helt klart resultater!

 

I dag var det kurskveld igjen, -1,4 denne uken, oppe i 14,4kg totalt. Jeg har en helt fantastisk kursleder, jeg fyller år i dag, og hun ville egentlig kjøpt roser til meg, men hun hadde ikke rukket det, så jeg fikk en praktisk matboks som Roede-klubben selger. Virkelig en hyggelig tanke, som leder meg til et lite dilemma. Dette er hennes siste kurs på ettermiddagstid. MEN, hun kommer til å ha et kurs kl. 11.00 på tirsdager frem til sommeren, hvor den åttende kurskvelden vil finne sted i august, så vi har noe å jobbe mot. Jeg jobber som lærer, har kun undervisning til 10.00 på tirsdager, men blir som regel satt inn i vikartimer de to siste timene (kort dag på tirsdager). Spørsmålet blir, skal jeg hoppe på hennes siste kurs (helt siste), hvilket jeg har lyst til, men hvordan si på jobb at jeg ikke kan ta vikartimer mer på tirsdagene? Jeg er ikke fast ansatt (nyutdannet lærer i Vestfold er ikke ideelt), og lurer på om dette vil påvirke noe. Tirsdag er egentlig møtedag, men jeg går i et 60% engasjement, go har ikke tirsdagsmøtene i min avtale, så kan egentlig gå etter undervisning. Stort dilemma for meg dette. Blir jo noen penger tapt og på dette med mindre ekstratimer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

For det første GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!!!!!

Og for det andre - gratulerer med fantastisk bra resultat! Blir jo rent misunnelig her jeg sitter og gnager på en drue. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

For det første GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN!!!!!

Og for det andre - gratulerer med fantastisk bra resultat! Blir jo rent misunnelig her jeg sitter og gnager på en drue. :)/>

 

TUSEN TAKK! Jeg har hatt en veldig fin start på krusene ja, men jeg lever i en redsel for at denne gode perioden skal stoppe opp. Den tid den sorg, får fortsetet som jeg gjør nå og ta det som det kommer =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

I dag har jeg hatt en himmelsk start på dagen, jeg startet ikke på jobb før 10.00 i dag, men sto tidlig opp. Jeg bor sentralt, og pakket med meg trenings/kostholds/motivasjon/følelsesskriving-dagboken min, et moteblad og litt fargekart, gikk på cafe, drakk en cappuchino (med lettmelk såklart) og satt en god time, skrev ned tanker og leste i bladet mitt. Det var en myk og fin start på dagen!

 

Dagen har igrunn fortsatt bra, en hektisk dag på jobb, litt sliten og daff på slutten, men det bedret seg etter middag. I dag har jeg følt meg litt gal, jeg har laget hamburger av karbonadedeig, hatt grovt brød til (ikke ett helt ett men), og nå kommer det som er helt crazy, litt pommesfrites! Jeg har en tante som har vært kursleder tidligere, og holdt vekten i nærmere ti år. Hun anbefalte en type med 140 kcal pr 100 gram, og kun 3,5 g fett. Ikke det sunneste uansett, men en gang i blant tror jeg det kan være lurt å føle at man skeier litt ut, selvom man kanskje egentlig ikke gjør det ;) Jeg spiser veldig magert ellers.

 

Og i kveld har jeg svettet som bare det mens jeg har kikket på SSSI (supersnasnespinninginstruktøren), han er dyktig og altså! Og det er han som skal ha fredags- og søndagstimene i helgen. Instruktørene bytter litt på = ) Og nå ser jeg på En ny start, elsker slike programmer, hehe.

 

Sånn, litt fra min dag, en ganske vanlig dag for meg =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Å ha en SSSI hjelper definitivt! Blir vel ikke overrasket om du forteller at du har vært og trent både fredag og søndag og... *ler*

 

De heimelaga burgerne dine - er det lov å spørre hva du har i dem bortsett fra karbonadedeig? Tenkte å lage noen muligens i helgen eller i løpet av påsken og trenger litt inspirasjon. Jeg tenkt å ta Polabrød Extreme til - det har jeg hatt før og funket supert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er.

Morro å lese her inne og de resultatene du har fått. Jeg vet at det er ikke gratis men noe du har klart helt selv:)

 

Kos deg på spinning i helgen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Krusmynte - jeg har karbonadedeig, salt, pepper og noen ganger litt vann. Så ikke noe superspennende. Men det går jo an å kutte opp litt urter å ha i, eller ulike krydder.

 

Sisu1 - tusen takk. Veldig hyggelig med litt oppmuntrende ord!

 

Jeg er bedt bort en del i påsken, og da jeg sjekket opp tidspunktet for morgendagen får jeg vite at jeg ikke rekker spinningen, den er ferdig 19.00, og jeg hadde SÅ lyst til å få tatt den først. Skal høre litt med hun ene vertinnen etterpå, men de skal visst ha noe skuespillgreier slik at alle har en rolle iløpet av kvelden, merker at jeg ikke er så giret på det, ettersom jeg drikker betydelig mindre alkohol enn de andre. Lysten til å droppe hele greia, dra på spinningtimen og tilbringe resten av kvelden i pyjamasen med gullrekka og en cola zero (Ja, så "kjedelig" kan jeg være, og jeg nyyter det!).

 

I dag har vi harr påskelunsj på jobb, den er i og for seg grei kcal-messig, men så satte de påskeegg fylte av sjokolade og annet digg på bordene, fristende, men jeg svek meg litt tidlig tilbake på kontoret og "slapp unna". Jeg trodde jeg hadde sneket med unna dagens fristelser, før jeg ufrivillig gikk inn i en stor fristelse til. Min nærmeste matbutikk har vært stengt en stund pga oppussing, og i dag var det åpningsdag, med MASSE smaksprøver hvorav de fleste ikke var av den sunne sorten. Jeg som var sulten etter jobb kikket ganske sultent på både det ene og det andre.

 

I kveld skal jeg ut og spise en forsinket bursdagsmiddag med ei venninne. Vil velge noe rent kjøtt av noe slag, blir deilig å ikke lage maten selv i dag, litt trett og klar for påskeferie =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Bolledame74 - tusen takk =)

 

I dag har dagen om mulig inneholdt flere fristelser enn gårsdagen. Det startet med en pakke sjokoladehjerter på pulten min, deretter en muffins (STOR med 2cm tykt lag frosting) fra en elev, så kom lunsjen, der sto påskeeggene fylte til randen ved siden av pålegget der jeg smører mat. Ikke bare det, men i dag er det kakedag, så det var is, nonstop, peanøtter og mer tilbehør. Jeg begynte nå å gå tom for unnskyldninger, og gledet meg til de tre siste timene som jeg trodde skulle gå forbi uten noe fristelser. MEN, den gang ei, studentene vi har hatt i klassen hadde bakt brownies. WOW, dette har vært en helt ekstrem dag. Jeg smakte en kvart teskje med frosting fra muffinsen, men har avstått alt annet. Da tar jeg både helg og påskeferie med god samvittighet.

 

I kveld skulle jeg egentlig på fest til ei venninne, men jeg fikk en lei beskjed i går, min tante på bare 45 har fått kreft. Så nå jeg er litt trist og lei nå. Jeg blir hjemme i kveld, forutenom spinningtimen med SSSI. Håper det kan få opp humøret mitt!

 

 

GOD PÅSKE TIL DERE ALLE!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Jeg som var sulten etter jobb kikket ganske sultent på både det ene og det andre.

Kikket, nemlig! Hadde du gjort det før prosjekt endring av livsstil startet? I don't think so! Ihvertfall hadde ikke jeg det. Og FY SØREN for en viljestyrke du har hatt med de siste dagers fristelser! Hadde jeg hatt en hatt så skulle jeg jaggu tatt den av for deg, altså, for det har du virkelig fortjent. Det var kanskje litt kjipt der og da, men er det ikke deilig etterpå? Å vite at du har viljestyrke til å ikke falle for alle fristelsene? Tenkt hvis du hadde smakt på alt - hvor stinn og fæl du hadde vært.... Det var det jeg likte så godt med den kakebord-drømmen min - jeg kunne bare spise og spise og ble aldri mer enn akkurat behagelig mett. *ler* Det er vel derfor det kalles en drøm... ;)

 

Trist å høre om tanten med kreft, jeg håper prognosene er gode og at hun kommer seg vel igjennom det med god støtte fra familie og venner. Forstår godt at humøret ikke tilsier fest, men forhåpentligvis kan SSSI få deg til å smile litt - det pleier ihvertfall mr. SRS å få meg til selv på de dårligste dager. Sender uansett herved over en liten klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Krusmynte - KIKKET JA! For noen måneder siden hadde jeg smakt/spist alt, uten å nøle, og heller tenkt, "åhh, heldige meg som får snop på jobb". Nå derimot, næh, og det føles så bra å klare å stå over. Spinningsimen med SSSI ble gjennomført i går, sliten, men det er jo samtidig litt godt, en time til med han på søndag ;) Pleier alltid æ være på de timene hvis jeg er hjemme, selvom instruktørene rullerer i helgene. Ikke alle som er like motiverende desverre.

 

Jeg har et kjempe luksusproblem. Jeg har så mye energi nå om dagen. Sånn spesielt i helgene når det er helg og jeg har fått sovet ut "helt" til 07.00 slik som i dag, hehe. Jeg har til nå skrevet i dagboken min der jeg tar for meg hvordan prosessen går, lest hele dagboken siden starten av januar, tatt ut av oppvaskmaskinen, ryddet, spist frokost sett litt på "oppdrag Nord-Norge" og forbereder nå kjøkkenmaling. Fordelen er at det er jo skrekkelig effektiv, men jeg blir så rastløs. HUff, jeg vet det er et luksusproblem, og jeg vil mye heller ha det slik enn før jul/kursstart. Da var jeg mye sliten, trist og lei. Så det er et mye bedre alternativ slik det er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Stakkars deg som får gjort så mye - kan du komme her og rydde og fikse litt og? *ler*

 

Jeg var veldig sånn i begynnelsen da jeg begynte å trene. Våknet tidlig, uthvilt, full av energi osv. For ikke å snakke om all energien når jeg kom hjem fra trening - kom fra tung PT-time og hjem og satte rett i gang med husarbeid osv. Faktisk kunne jeg ikke trene så sent, for da fikk jeg ikke sove.... Synes det var veldig deilig på en måte, men dessverre har det vært forbigående for min del. Det forsvant som dugg for solen da jeg fikk en heftig runde med forkjølelse som hang i kroppen altfor lenge uten at jeg tok meg tid til å være hjemme fra jobb, og det får jeg lide for nå. Håper at det hjelper med litt påskeferie og total avslapping og nedstressing. Jeg vil virkelig ha den energien tilbake, om ikke like sterk i styrken som rett etter at jeg begynte å trene så ihvertfall bedre enn nå. Satser på at litt påskeferie med tid til avslapping og masse finvær kombinert med de vanlige treningsrutinene og litt turgåing gjør susen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Da var det søndag, min favorittdag! Neste uke er planlagt i form av middager, matinnkjøp og trening. Litt annerledes treningsuke ettersom det er påske, men jeg har fri hele påsken, så planlegger aktiviteter rundt treningen min. Jeg vil ikke bare ha stått stille i påsken på kurstreffet tirsdag etetr påske, men jeg vil ned minst 2kg. Jeg har ikke noen store planer bortsett fra litt cafebesøk og sånt, så håper ikke det gjør de store utslagene. Blir litt cappuchino med lettmelk og te/sort kaffe. I dag derimot har jeg kost meg med mine kosemerker, en kanelbolle. Sukk, så godt. Men jeg merker det gir meg mer når det er en planlagt kos fremfor en spontan og ugjennomtenkt.

 

I dag er det bankekjøtt og rotmos på søndagsmiddagsmenyen. Synes rotmos er en helt fantastisk god måte å få i seg grønnsaker på. Jeg har tidligere synes grønnsaker er noe tullete greier som krever mye tygging (ja, for en snål tanke), men nå i det siste har jeg vært flinkere til å variere, og til tross for at middagen i dag gir meg nok grønnsaker i forhold til GR-anbefalingene, har jeg nettopp spist en gulrot, ikke fordi jeg "må", men fordi jeg vil. En liten personlig seier på grønnsaksfronten om dagen.

 

I kveld skal jeg på kino, med matpakke! Hehe, filmen går midt i kveldsmattiden min, så jeg smører litt brød, og tar med smootien på flaske, føler meg superteit, men da har jeg noe å kose meg med under filmen og, hehe. Rødmer litt i skrivende stund!

 

I morgen er det kroppsscanning og lunsj med lillesøster, gleder meg til å fortelle dere om hvordan det gikk! Og gleder meg enda mer til neste gang jeg kan fortelle om kroppsscanningen, for da forventer jeg resultater!!!

 

Nå er det spinning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

IIIK!! Jeg er så spent på kroppsscanningen i dag! Ikke både fordi jeg får vite så mye om kroppen min, men også for å få en liten sniktitt på vekten. Vet at dette ikke blir nøyaktig ettersom det ikke er samme tid på dagen (spiser alltid middag først, og scanningen er 10.30 i dag), men jeg får muligens en liten pekepinn. Herlighet så spennende!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

WOW!!! Dette var så morsomt! Ikke fordi jeg hadde fantastiske resultatet, snarere tvert imot. Jeg har mye å jobbe med fremover, og skal sette meg noen mål for hvilke endringer jeg vil ha gjort til neste scanning 19.juni. Deler litt med dere. Vekten viste 115,8 (var 118,1 for en uke siden). Tviler på at det er en nedgang på 2,3 ettersom dette var tidlig på dagen, hun trakk fra 0,6 eller 0,8 fordi jeg hadde klær på meg og jeg hadde ikke spist alle måltidene jeg pleier før jeg veier meg på kurset.

 

Jobbe med:

- Fettprosent - 50,6% Mål 19.juni: 45%

- Antall fettkilo - 58,6 (et lite menneske) Mål 19.juni 50kg

- Antall muskelkilo - 31,6 Mål 19.juni - oppretteholde dette

- Jeg er sterkere i høyresiden enn i venstresiden. Prøve å rette opp i dette.

- BMI 39,6 Mål 19.juni - 36,2

- Vekt 115,8 Mål 19.juni 105,8

- Helsescore 47 Mål 19.juni - 55

- Visceral Fat Area - 125,6 Mål 19.juni - 115,6

 

Bra nå 25.mars

- Jeg er sterkt (slo visst ut på dette :D ), så dette må jeg fortsette å jobbe med!

 

Var ikke så mye positivt å dra frem, men jeg har mye å jobbe imot. Dette har rett og slett gitt meg en pekepinn på at jeg MÅ faktisk gjøre noe med kroppen min, den er ikke sunn slik som den er nå, til tross for at jeg de siste månedene har levd et sunt liv, men det er en lang vei å gå. Jeg er fremdeles sterkt overvektig, og livsstilen min slo ut på høy risiko. Jeg må fortsette slik jeg gjør nå for å komme til et sted der kroppen min er sunnere. Halve meg er fett, det er helt skremmende å tenke på.

 

Det som overrasket meg er at idealvekten min slo ut på 74,2kg. Jeg har jo hatt 68kg som et hellig tall i alle år. Betyr dette at jeg bør forandre trivselsvekten min? Jeg har nevnt tidligere her inne at jeg er fryktelig usikker. Vil jeg føle meg vel nok på 74,2? Hun snakket også om at idealvekten muligvis vil komme opp til nærmere 80kg dersom jeg fortsetter å bygge muskler. Jeg er helt satt ut jeg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Tallene mine var ikke mye positive heller, men jeg gikk jo mest for å få vite tingenes tilstand og for å ha noe å jobbe mot. Kjenner at nå gleder jeg meg ENDA mer til å sjekke igjen!

I motsetning til deg er jeg veldig likt sterk i begge sider. Det sa PT'en også da han testet det da jeg begynte, og det var greit å få det bekreftet. Men hadde ellers mye å jobbe med. Min idealvekt ble 84,9 med daværende muskelmasse som nok har blitt høyere siden den gang, men det er den vekten jeg har tenkt selv og forholder meg til. Så får vi vente og se. Men jeg tror nok du vil merke selv når du nærmer deg om du er fornøyd eller ikke med det maskinen sier er idealvekt. Men det er jo en stund til, og kroppen kan endre seg mye innen den tid. Har ikke helt fått med meg hvor høy du er heller må jeg innrømme. :)

Uansett - nå vet du hva du har å jobbe med. Dette blir bra, vettu!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Jeg er 171 på strømpelesten. Ville som deg sjekke dette for å vite hvordan jeg lå an. Og nå vet jeg, jeg trenger mer styrketrening, kanskje jeg skal våge meg på apparatene på treningstudioet fremfor kun spinning/noen få andre saltimer. Trenger mer muskler i mage og rygg, så har ligget på stuegulvet nå etter spinningtimen, sit-ups, planke, en type benhev. Så da får vi se i juni, og det kommende styrketreningen gir utslag!

 

Tenk så spennende for deg å se hva resultatene er neste gang, herlighet! Bestill en time, jeg blir jo skrekkelig spent på dine vegne jeg og!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

GJENNOMBRUDD

 

I dag har det vært en helt spesiell dag for meg. Jeg har lenge vært av den oppfattelse av at "alle" de "normale" damene veier sånn 55-65 kg. Og at jeg da kunne sette min trivselsvekt til 68kg. Fordi jeg trengte da ikke å bli sååå slank som dem. Som tidligere anoretiker og bulemiker har jeg alltid hatt en anstrengt forhold til vekt, og omstendighetene rundt dette. I dag har jeg hatt et stort vendepunkt. Jeg begynte å skjønne det da jeg hadde kroppsscanningen i dag og den viste idealvekt på 74,2kg, men det gikk likevel ikke helt opp for meg. Så ringte jeg og snakket med ei venninne, og hun synes det hørtes riktig ut. Jeg var fremdeles usikker og tenkte at det er jo 68 som har vært målet mitt i 10 år, så det er det rette. Deretter snakket jeg med søsteren min om det. Hun er atletisk og slank, og veide ved juletider 68 kg, og er 159 høy. Nå etter en liten kcal-telling og treningsperiode for henne (litt bikinisesong for hennes del) veier hun 64, og hun ser virkelig bra ut. Det gjorde hun i julen og. Da det gikk opp for meg at det skiller 12 cm på oss, og at når hun var strålende med sine 68kg, og ikke så stor ut i det heletatt, så kanskje 68 kg for meg var litt lite. MEN, mitt syn på vekt har jo vært ganske off de siste 10-12 årene, så jeg tenkte fortsatt at jaja, jeg får tenke på dette når jeg kommer hjem.

 

Nå har jeg hatt tid til å tenke, og konsultert med min unge tante på 33. Hun har selv tidligere vært Grete Roede-kursdeltaker (gått ned mye), og deretter kursleder. Vi snakket lenge. Hun åpnet seg opp og fortalte mye om seg som jeg kjente meg så skrekkelig igjen i! Jeg synes det er ubehagelig når folk kommenterer at jeg har gått ned, for hva har de da tenkt tidligere? Samtidig som jeg synes det er så skammelig at jeg har endt opp her jeg er nå. Og at forholdet man har til mat som overvektig kan være umulig for en normalvektig å forstå (hun hadde snakket med min slanke mor om dette). Tårene rant hos meg flere ganger under denne samtalen. Og så snakket vi om dette med min idealvekt. Før jeg sa hva scanningen i dag viste, anbefalte hun meg å sette 75kg som målvekt. Ganske identisk med hva scanningen viste.

 

Etter dette har tårene bare rent. Jeg har hatt et skikkelig gråteutbrudd, ikke fordi jeg er trist, men fordi jeg forstår at jeg trenger ikke veie 68kg. Jeg mistet lillebroren min for snart 6 år siden, det mest forferdelige jeg noengang har opplevd, og som svir og gjør vondt hver eneste dag. Så for meg har gråteutbrudd vært forbundet med ekstrem sorg og følelsen av å være maktesløs, men denne gangen er det annerledes. Jeg gråter fordi jeg opplever en stor lettelse og glede. Det er ikke alle som trenger å veie under 68 for å være fine, og det er nødvendigvis ikke vanlig å veie 55-65kg. Som sagt, mitt syn på vekt har lenge vært ødelagt og forvrengt. Kanskje har jeg endelig forstått det. Herlighet for en følelse.

 

Dette ble mye, og veldig personlig, men nå kjente jeg at jeg hadde veldig godt av å notere dette.

 

WOW, hvilken følelse.

(tårene renner enda, jeg føler en stor glede)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Jeg er 171 på strømpelesten. Ville som deg sjekke dette for å vite hvordan jeg lå an. Og nå vet jeg, jeg trenger mer styrketrening, kanskje jeg skal våge meg på apparatene på treningstudioet fremfor kun spinning/noen få andre saltimer. Trenger mer muskler i mage og rygg, så har ligget på stuegulvet nå etter spinningtimen, sit-ups, planke, en type benhev. Så da får vi se i juni, og det kommende styrketreningen gir utslag!

 

Tenk så spennende for deg å se hva resultatene er neste gang, herlighet! Bestill en time, jeg blir jo skrekkelig spent på dine vegne jeg og!

Ikke glem å trene de store muskelgruppene - rumpe og lår. Knebøy er en fantastisk øvelse, bare husk å gjøre det riktig - se på Youtube. Ta gjerne bulgarske knebøy og utfall. Tungt og jævlig, men veldig effektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Sånn, da har jeg kommentert treningen, så da kan jeg kommentere gjennombruddet ditt.

 

For det første SÅ BRA!!!! Så utrolig bra at denne scanningen og samtaler med de nært deg har ført til en sånn åpenbaring - spesielt tatt i betraktning det du har gjennomgått av problemer tidligere. Og gråting av andre ting enn sorg og motløshet tror jeg egentlig bare er sunt. Ikke at jeg gjør det så ofte selv - foreløpig har jeg vært spart for de store sorgene, men har da hatt mang en annen negativ ting å gråte for oppgjennom som også har vært en medvirkende årsak til at vekten har blitt som den har blitt - mat har vært trøsten.... Men før jul var jeg like ved å begynne å gråte av glede - fordi jeg veldig uventet ble invitert med i festlig lag med noen gamle kolleger. Ett år etter at jeg sluttet var det så utrolig uventet, og kom i en periode det jeg følte meg ekstremt ensom og da var det så godt at den invitasjonen dukket opp. Fikk skikkelig tårer i øynene, men satt på jobb og måtte virkelig ta meg sammen for å ikke begynne å stortute. *ler* Ikke alltid så mye som skal til for å glede noen nei!

 

Det med vekt og sånt er veldig vanskelig nettopp fordi alle er så forskjellig både i kroppsammensetning og høyde. Som jeg nevnte i sted fikk jeg idealvekt på min kroppsmåling på 84,9 kg hensyntatt muskelmassen og alt det der. Og i likhet med deg kan den nok ha økt i og med at jeg har trent så mye styrke og forhåpentligvis har økt muskelmengden. Og jeg er 180 høy. Ergo har jeg ikke problemer med å forstå at 74,2 skal være din idealvekt når du er 171, men forstår likevel hva du sier med dette om "normal" vekt på "normale" damer. Jeg har jo alltid synes det har vært pinlig å fortelle hvor mye jeg veier til de jeg oppfatter som normalvektige nettopp fordi jeg selv uten å være særlig overvektig veier såpass mye mer enn de "normale" - gjerne 20 kg mer. Først i etterkant har jeg jo tenkt på at jeg er gjerne 10-20 cm høyere enn dem også, så det er jo ikke så rart... Men jenter skal jo liksom ikke være et 80-talls kilo - er jo mannfolk som veier det. Ihvertfall har mitt hode sagt det. Og også andre slik jeg har oppfattet det, fordi man hører gjerne folk snakker om at vedkommende var "smellfeit og veier sikkert minst 90 kg!". Er det så mye da - jeg veide jo 130 på mitt største, tenk! Har av og til lyst til å skrike det ut, men har ikke turd. Enda...

På mitt laveste første gang jeg gikk ned var jeg 76-77, og husker at jeg den gang (minst 10 år siden) synes det var litt mye - da skulle man jo veie vekt minus 110. Altså 70 kg for meg. Gikk raskt litt opp igjen, men stabiliserte meg på 85 og det var derfor jeg tenkte at det er det jeg tar utgangspunkt i selv om jeg visste at BMI'en da ville fortsatt vise overvektig, mest fordi jeg følte at det var et tall som var mye mer overkommelig. Så kunne jeg ta status når jeg kom dit. Følte det faktisk som en lettelse da jeg fikk resultatet mitt fordi 84,9 er jo mye mer overkommelig enn de noen-og-sytti som jeg har hengt meg sånn opp i. Og det var antagelig en av de største årsakene til at jeg gikk fra målingen min med et smil om munnen - å skulle gå ned 45 kg er jo mye mindre enn 55-60!!! Og gleden over det overskygget den store delen av kroppen min som da fortsatt var fett. Med lavere idealvekt ville jeg jo hatt mye mer igjen enn de 10 kg jeg har nå - faktisk 20-25 kg, og jeg blir litt kvalm bare ved tanken på å skulle ned dit. Ikke nødvendigvis fordi det er så mye igjen, men fordi det virker så utrolig uoverkommelig å skulle nå et sånt tall, kombinert med at kampen for å holde seg der nok ville vært enda større. Så det er vel litt samme lettelsen som du opplever nå, bare i litt mindre grad fordi jeg hadde satt et litt nøkternt (i mangel på bedre ord) mål for meg selv basert på tidligere erfaringer.

 

Når det gjelder kommentarer man får underveis, så har jeg også hatt litt de samme tankene som deg. Men mange av dem har antagelig ikke tenkt så mye på at du har vært overvektig - ikke tenkt så mye på utseende ditt i det hele tatt egentlig (hvor brutalt det enn høres ut). Men når man går ned i vekt legges det gjerne merke til i positiv forstand ikke bare fordi vi har vært overvektig før, men fordi vi gjerne får en annen utstråling. Hodet er litt ekstra hevet, man får en ekstra glød, man er stolt, har mer energi, kler oss freshere, gjør oss mer flid med hår/sminke osv osv. Og DET legger folk merke til. Vekten er jo bare et tall som vi ser når vi går på den, og definerer ikke hvem vi er som personer. Pratet litt med en tidligere kollega om det en gang. Kjente henne ikke så veldig godt da og husker ikke hvordan vi kom inn på det med vekt, men husker at hun sa til meg at "jeg tenker ikke på deg som noe som veier noe enten det er for mye eller for lite - jeg tenker på deg som Tove". I etterkant viste det seg at hun har jo i mange år prøvd å gå opp i vekt uten å klare det, og da gikk det opp for meg at jeg hadde jo egentlig aldri tenkt på henne som for tynn. Og sånn tror jeg at det er i flere tilfeller enn man tror. Enkelte har nok også vært bekymret for helsen vår grunnet overvekten, både fysisk og psykisk, uten at de nødvendigvis har sagt noe til oss. Og da kommer gjerne de positive kommentarene trillende ut av munnen på dem av pur glede på våre vegne. Så om noen kommenterer noe positivt - sug det til deg som positiv tilbakemeldig på jobben du gjør, og drit i hva de har tenkt før for nå er det ment som akkurat det komplimentet det er uten at det er baktanker om ditt tidligere utseende! Dagens kommentar hos meg var "fan, va du ser sporty ut!" - det var mr. SRS som sa da han kom opp trappen og så meg i min nye treningstights som jeg hadde stått i garderoben og gruet meg til å gå ut og trene i grunnet mine mentale sperrer. Når jeg har gått i så trange bukser til daglig har det ikke vært uten tunika for å si det sånn. Så jeg fortalte ham om min mentale sperre, og da kom det så fint fra ham at jeg så mye bedre ut i sånne enn mange andre som trener i tilsvarende, så jeg hadde ingen ting å bekymre meg for. Dagens beste kommentar... :)

 

Ble et langt innlegg fra meg dette, men er jo kjent for min ekstreme munndiare selv etter bergensk standart... ;) Poenget er vel at gråt og vær glad! Jeg er ihvertfall veldig glad på dine vegne, og sender herved over en klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marlena

Hei Stine Petrine :)/>

 

Håper det er greit at jeg legger igjen en kommentar her?

Nå har jeg lest hele tråden din, og jeg er mektig imponert over det du får til. Både med kosthold, trening men også det mentale. Det er viktig å ha med seg hodet i prosessen. Gjennombruddet ditt i går er nok en viktig brikke i puslespillet, som til sammen skal danne ditt nye og normalvektige liv :)/>

 

Jeg har selv gått ned 24 kilo før, og så lagt på meg 15 av dem igjen. Jeg var overlykkelig som nyslanka, og litt naiv, som trodde at jeg aldri skulle legge på meg igjen. I stedet for å bli bitter, sint og lei og enda tyngre, har jeg som deg tatt tak i livet mitt igjen, og vekta er på vei ned. Jeg blir så inspirert av tråden din, og håper det er er OK at jeg innimellom smetter innom? Jeg er 174 høy og jeg har en trivselsvekt på 74-75-kilo. Jeg blir aldri ei snelle på 60 kilo, men det har jeg akseptert. Med min høyde er jeg slank og med en normal BMI når jeg veier 74-75. Jeg veide i dag 87, så som du ser har jeg igjen 13 kilo. 8 av de skal av før sommerferien som for min del starter 23.6, så her det bare å gi jernet.

Jeg "hører til " i et annet forum egentlig, men blir liksom så smittet av entusiasmen din, og så kjenner jeg meg så innmari igjen i deg :P/> Er det ok?

 

Stor varm heia-klem til deg Stine Petrine, fra Marlena!

 

ps- jeg er litt eldre enn deg ( 37 ) og har to barn og jobber som jordmor ....der har du meg i kortversjonen!

 

:)/>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Krusmynte - som alltid setter jeg stor pris på kommentarene dine! Virkelig godt å kunne dele dette med noen som vet hva jeg går igjennom. Det er rart hvordan man kan sitte og overhøre andres samtaler om vekt, når en selv sitter med mange tanker inni seg der man vi skrike ut, men gjør vi det, nei! Mat har vært litt trøst for meg og. Av en eller annen grunn hadde jeg en periode i høst frem til jul der jeg ikke klarte å slutte å spise, jeg spiste meg kvalm på snop så og si hver kveld. Jeg er heldig og har gode venninner som ville finne på tinbg med meg, men jeg ville ikke. Jeg følte meg så fæl på grunn av kroppen min, at jeg ville heller være hjemme alene og spise, som om det gjorde det noe bedre. Dette sluttet da jeg begynte på kurs i januar. Og for en skikkelig herlig kommentar fra PT'en! Gå i den stramme tightsen din for alt det er verdt, en kjøp ett par til!! Så kan du gå og stråle om kapp med sola mens du trener!

 

Marlena - Du er hjertelig velkommen til å lenge igjen så mange kommentarer du bare vil. Og ettersom jeg er særdeles skravlesyk, så er alle velkomne! Det er kjedlelig å gå ned vekt man tidlgier har gått ned, om jeg kan si det sånn. Jeg har det litt sånn om dagen. Da jeg startet på kurs for første gang veide jeg 111,2 kg. Jeg har fremdeles noen kilo igjen dit, selvom jeg har gått ned en del kilo til nå, det er skikkelig surt, men vet du, at da må jeg bare jobbe litt lenger, lære litt mer på veien og til slutt så komnmer jeg dit.

Oppdater meg gjerne på hvordan det går! Heier på deg!

 

Jeg er strålende glad ette gårsdagen, har massive mengder energi. Noe jeg nyter til det fulle om dagen, jeg vil gjøre alt hele tiden, hvilket har resultert i et cafebesøk med ei venninne og hennes herlige lille guttebaby kl 10.0 (hun er slank og fin, og trodde hun veide ca 70-72, jeg lærer mye om dagen), vært på kaffebesøk hos ei annen venninne kl 12.30, deretter var vi en kjapp tur i byen. Fikk en spontangjest på middag, og nå har jeg nettopp kommet hjem fra spinning, og etterpå gikk jeg inn i STYRKEROMMET på Spenst! Det har vært en liten sperre for meg, men nå skal det bygges muskler! All energien kan komme av et stort kaffeinntak, men nå har jeg skrekkelig lyst til å rydde i skapene, både de to store i gangen og alle kjøkkenskapene!

 

Hva skjer med meg? Jeg føler meg som Supermann med uendelig energi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Gårsdagens besøk i styrkerommet på spenst har gitt med et par lår som er ståle på innsiden og utsiden, jeg simpelten elsker følelsen av å være støl, hehe. Da vet jeg at jeg har trent! Så hva m jeg gjøre da? Jo, etter dagens spinningtime får jeg gjøre de samme øvelsene en gang til! MAKE YOUR BODY YOUR MACHINE står det på veggen på Spenst, tenker mye på nettopp dette, hehe.

 

Batteriet til kjøkkenvekten min har gått tomt, så nå får jeg prøve meg noen timer uten. Litt uvant å ikke ha fullstendig kontroll, men det har jeg nok bare godt av. Kontrollfrik av natur, så det å bli satt litt ut av mitt trygge sted er nok ikke så dumt!

 

Cafetur med ei venninne i dag (har en rolig påske i byen), og middagsbesøk/jentekveld med ei venninne på kvelden. En koselig dag =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share

×
×
  • Opprett ny...