Gå til innhold

Runde to


Gjest StinePetrine
 Share

Anbefalte innlegg

Gjest Krusmynte

Det er stas med litt gangsperr, men når det er så ille at du gruer deg til å gå på do, så.... Ja... *ler* Et eller annet sted leste jeg forresten "Earn your body". Og det er jo det vi gjør, er det ikke? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Helt klart, "earn your body" høres veldig passende ut for det vi går igjennom nå. Instruktøren for gårsdagens spinningtime har et lysbilde på veggen med teksten "tenk godt igjennom... Hvorfor er du her i dag??". Hvorav jeg sitter og puster og peser og tråkker meg rød i ansiktet og svett på hele kroppen og tenker, jeg skal bli sunn, jeg skal bli tynnere! Motivasjonssitater og lure spørsmål fungerer virkelig for meg. Jeg vil passe på kroppen min og gjøre den sunn, jeg har tross alt planer om å leve et langt liv!

 

Innimellom har jeg en liten sperre/negativ tanke som dukker opp når jeg trener. Jeg har en medfødt genetisk rytmeforstyrrelse på hjertet, så jeg må være litt forsiktig når jeg trener. Fikk vite om dette for ca 5 år siden, og det er noe som har holdt meg litt tilbake. Så når jeg er oppe i over 90% av makspuls på spinningtimene er jeg både glad fordi jeg tenker at jeg klarer å presse meg selv, samtidig som jeg passer på å ikke ligge der oppe for lenge. Skal ta en ny 24-timers ekg snart, tenker å ta en spinningtime med den på for å se at hjertet mitt jobber som skat skal, og at rytmen min ikke forverrer seg.

 

Jeg hadde en hyggelig jentekveld med ei venninne nå, med overnatting og full pakke. Det vil si, jeg våknet 06.15, og kan fremdeles ikke skjønne hvorfor hun ikke er våken, vi la oss jo samtidig. Hehe, oppvasken er satt på, lest litt blad og drikker en god kopp te. Jeg har visst blitt en morgenfugl. Skal servere kesampletter (gr-oppskrift) til frokost med litt mager kesam og honning. Føler meg helt gal, men skal nok "grove" de opp litt, og bytter ut sukker med stevia = ) Hyggelig med en liten "helgefrokost".

 

Jeg hadde tenkt til å rekke å male kjøkkenet i påsken, men det har skjedd så mye småting, så jeg har rett og slett utsatt det litt. Klarer ikke å finne farge jeg liker heller, til tross for at jeg har kjøpt inn maling, hehe. En skikkelig bom den ene. Det er en typsik Stine-feil, jeg hopper litt for fort ut i ting.

 

I dag skal jeg ha treningsfri. Jeg er støl i kroppen, og timen jeg egentlig hadde planlagt i dag er en BodyPump-time jeg egentlig ikke har hatt så lyst til å gå på. Men jeg tenker at 5 spinningtimer denne uken hvorav noen med styrke er mer enn nok til at det er påske, og så trenger nok kroppen min en hviledag nå. Tar treningsfri med god samvittighet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Treningsfri høres ut som en god plan - kroppen trenger jo å restituere seg etter harde økter. Jeg hadde jo en hel uke treningsfri da jeg plutselig fikk en vond fot, og det var faktisk deilig for da kjente jeg plutselig savnet etter å trene, noe jeg aldri har kjent før...

 

Selv sitter jeg her med tekoppen min (foretrekker earl grey med et par sukketter i - disse fruktteene blir altfor "klissete" søte for meg på en måte. Sitrus går greit en gang i blant) og treningstøyet på. I dag blir det kardio og bein, men først må disse beina smøres litt siden de har på seg tightsene som bare er 3/4 lange. Ute er det sol og kaldt, og fant ut at hvis jeg trener nå på morgenen så rekker jeg å komme meg hjem og få dusjet til solen kommer på altanen. Sånt kan man jo like!

 

Den frokosten din hørtes forresten veldig god ut.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Litt sol er ikke å forakte nei!

 

I dag har jeg vært en tur på cafe der jeg har lest og slappet av. Min overdrevne energi prøves temmes om dagen. Gikk ikke over til tross for en avslappende start på dagen, så jeg har endevendt alle kjøkkenskap og tatt en skikkelig vårsjau. Tar en rolig kveld hjemme i dag, ser på litt serier og leser litt. Tror jeg har godt av det nå! Så ikke det helt store spennende å oppdatere om her.

 

Ha en flott kveld!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Jeg har nettopp kommet hjem fra middagsbesøk. Ble servert pai med sopp og bacon med salat til. Og på bordet ble det etterpå satt nøtter, sjokolade, potetgull, kjeks og brus. Ble et par glass lettbrus, men null annet. Merket iløpet av kvelden at jeg er drittlei av å være det femte hjulet på vogna. Middagen skulle egentlig være meg og de to vertene, men så kom et par til og det føltes som om jeg var en del av en parkveld (alle disse menneskene er mine GODE venner). Jeg føler meg derfor fæl som tenker sånn, men da blir det fort mye parprat, og da føler jeg meg rett og slett litt utenfor, til tross for at disse to jentene er mine nærmeste venninner. Litt utenfor mat/kosthold/trim dette her, men en av mine store frustrasjoner som i og for seg henger sammen med at jeg er for pysete til å våge meg ut på mannemarkedet ettersom jeg er fryktelig usikker og utrygg på min egen kropp sammen med andre. Det er sårt og leit, og blir liksom litt ekstra påminnet min situasjon på kvelder som denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i, gitt. Egentlig ikke så mye det med 5. hjul - vennene mine prater ikke så mye par-greier, men det blir jo av og til en del ungepreik og har ved noen anledninger både under sammenkomsten og ikke minst i etterkant følt meg ganske trist og enda mer ensom enn bare den vanlige "skulle ønske jeg fant meg en mann snart"-greien.

 

Når det gjelder mannemarkedet holder jeg meg og unna. Siste daten jeg hadde var en fyr jeg ble kjent med på nettet for mange år siden, og til tross for at jeg hadde bilder på profilen så så jeg på hele ham at han ble kjempeskuffet da han så meg... Og da var jeg langt fra mitt største for å si det sånn. Selv om jeg føler meg bedre nå enn på mange år er jeg veldig spent på om jeg noen gang kommer til å føle meg komfortabel med kroppen min, ihvertfall nok til at jeg klarer å "gi faen" hvis du skjønner. I utlandet er jeg kjempeflink til å gi faen i hva folk tenker om både personligheten og kroppen min fordi sannsynligheten for at jeg treffer disse igjen er så liten. Da vandrer jeg gjerne i bikini fra stranden til toalettet ved bassengområdet e.l. uten å pakke meg inn i alt jeg har med av klær, og prater med fremmede og flørter i mye større grad enn hjemme. Skulle så gjerne ønske at jeg plutselig en dag klarer å ta med denne "gi faen"-innstillingen hjem....

 

Når det er sagt så har jeg laget profil på både Match og Møteplassen i håp om at jeg plutselig en dag skal finne en jeg tør treffe, men har ikke tatt det skrittet å bli betalingsmedlem. Ergo får jeg ikke lest/sendt meldinger og da er det jo egentlig liten vits. Det får bli når neste lønning kommer (og det sa jeg forrige måned og...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Jeg hadde også en konto på Match for ca ett år siden. Snakket mye med en kar, som virket veldig hyggelig, men fant ut at jeg aldri i livet ville møte han. Litt pga hans høyde og vekt 186cm/75kg, jeg hadde følt meg helt grusom ved siden av, da var jo jeg 171cm/132kg. Skjønte etterhvert at selvom dette var en hyggelig kar, så var han nok ikke rett for meg sånn perosnlighetsmessig, så jeg brøt all kontakt, og tenkte at jeg får vente med å finne kjærligheten. Det er en kjip tanke.

Håper jeg kommer ut av dette mønsteret. Var ikke noe problem frem til før for ca 3 år siden, da veide jeg nok rundt 100. Men ettersom vetken har økt har selvbildet mitt sunket drastisk. BLÆ, det er så kjipt!

 

Menmen, jeg er en optimist, en gang er det min tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Villelille - det er alltid veldig hyggelig å bli muntret opp litt, tusen takk! Jeg setter stor pris på det!

 

I dag har jeg vært i barnebursdag, en utebursdag på hytta. Ble litt smågåing hit og dit, ikke akkurat trim, men litt bevegelse til tross for fem timer i bil i dag. Det ble servert lapskaus til middag (bare rent kjøtt, kraft og ja-grønnsaker) og jeg STO OVER alt av kaker. Det rare var, jeg følte ikke at jeg trengte det. Mestringsfølelsen slår til for fullt! Så i morgen blir det kanelbolle mens jeg planlegger middager, trening og innkjøp for neste uke :P

 

Håper dere har en flott helg, og en fin siste-delen av påske =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Jeg har brukt litt tid på å lese gjennom min gamle tråd fra mitt første møte med Grete Roede-kosthold forlitt over 5 år siden. Jeg har ofte tenkt på hva som gikk galt, og jeg tror jeg nå har en litt større forståelse for hvorfor det gikk som det gikk.

 

- jeg var 20 år (ikke at jeg er vakent gammel med mine nå 25 år, men det skjer mye på 5 år)

- jeg hoppet nok litt ut i det, uten å virklig tenke over hva det gikk ut på

- jeg ville da ha barn med min daværende samboer (VELDIG glad det ikke ble noe av).

- jeg jobbet nok ikke noe særlig med den mentale biten, hvorfor var det blitt som det var

- det var kort tid siden broren min døde, så jeg brukte mye krefter på å sørge, og jeg synes nok det var litt for godt å ha noe jeg kunne kontrollere, som mat og trening (har som nevnt slitt med spiseforstyrrelser tidligere)

- da jeg flyttet fra min tidligere samboer bodde jeg hjemme en periode, da fikk pappa (som egentlig er en veldig så sunn og fysisk aktiv mann) hjerteinfarkt.

- ikke samme mat hos mamma og pappa som den jeg tidligere hadde laget til meg selv

- foreldrene mine bor et stykke utenfor byen så det ble langt til treningsstudioet

- jeg begynte å føle meg fin i min nye kropp (ca 77-78 kg), ville ut på byen og drikke alkohol med venninnene, samt kikke litt på guttene

- jeg flyttet for meg selv igjen, i byen, og begynte å trene litt mer igjen, men i helgene var vi mye ute på byen

- vekten begynte å gå oppover, jeg begynte å spise mer søtt en kosemerkene tillot, det viste seg på vekten

- dette resulterte i at jeg ikke gikk ned på kurs, jeg klarte ikke slutte å spise søtt, treningen var ikke det samme til tross for noen gode forsøk i perioder

- det ble flaut å komme på kurs gang på gang å ha stått stille elelr gått opp.

- samtidig tok det litt tid før jeg så kiloene komme, og følte meg fin en god stund, før det virkelig bikket over med maten.

 

Jeg har nevnt tidligere at for meg er det viktig å jobbe med den mentale biten. Jeg føler selv jeg har mat og trening under kontroll, mens det er virkelig det mentale jeg må jobbe med. Jeg håper at ved å reflektere tilbake på hvorfor det ble som det ble, hva jeg har følt da og være veldig bevisst på at jeg ikke bare skal ned i vekt, men også holde meg der. Hva vil jeg føle når jeg komemr dit jeg vil i vekt, hvordan skal jeg holde meg der, vil jeg være fornøyd? Dette er spørsmål jeg tenker mye på. Og helt ærlig, det skremmer vettet av meg. Jeg er livredd for den dagen jeg er ferdig "slanket", og skal bli kjent med min nye kropp. Det vil nok ta lang tid før jeg lærer den å kjenne og blir vant til den. Tanten min har også gått ned mye i vekt tidligere, hun sa at hun brukte 5 år før hun følte seg trygg i sin nye vekt, og spiste 1600kcal i tre år fordi hun var så redd for å gå opp. Jeg vil nødig slippe å spise 1600 kcal i tre år, men jeg vet ikke hvordan jeg skal løse det enda når jeg er i den situasjonen. Men jeg jobber med tankegangen, og vil være på forskudd, ikke ta det som det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Hihi, takk! Føler meg litt rå akkurat nå! Men i morgen skal jeg opererer ut visdomstann, hvilket betyr null spinning med SSSI i morgen, og skal feire mammas 50-årsdage ute på torsdag, så får se hvordan det blir til uka. Men i dag nyter jeg bare =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest turjente

Hihi, takk! Føler meg litt rå akkurat nå! Men i morgen skal jeg opererer ut visdomstann, hvilket betyr null spinning med SSSI i morgen, og skal feire mammas 50-årsdage ute på torsdag, så får se hvordan det blir til uka. Men i dag nyter jeg bare =)

Du er rå. Selv har det blitt skiturer på 2,5 til 4,5 tinerr i påska. Vurderer pulsklokke for å gjøre turene mine mer interesante. Men jeg har kost meg med blant annet ost og kjeks og vin så med oster med fettprosent på opptil 28% så står jeg nok rolig på vekta. Tilbake på PT i morgen men jeg brygger på noe i kroppen... men du inspirerer meg til å glede meg i stedet for å grue meg. Stå på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Turjente - tusen takk for oppmuntrende ord! Og for noen imponerende skiturer du har hatt i påsken! Jeg har alltid hatt lyst til å være glad i å gå på ski, hehe. Så i år har jeg øvd meg på skigåing. Synes det virker så idyllisk å fare avsted over viddelandskapet på ski. Mitt mål for neste kurs, vil melde meg på et skikurs til høsten =)

 

Søsteren min (den lille atletiske spirevippen) og jeg skal snart på fjelltur. Blir en helg der vi går to-tre timer og på lørdag opptill ÅTTE timer, hvorav siste timen går rett oppp, og så en 3-5 timers tur på søndag. Den lille spirevippen er godt trent, og tar dette lett, mens jeg som har en god del mer kilo enn henne på kroppen, og dårligere kondisjon smågruer meg allerede. Samtidig som jeg også gleder meg veldig. Vi skal gå til fots, så jeg krysser fingrene for at det meste av snøen har forsvunnet, slik at vi slipper å vasse i snø. Og så håper jeg turen blir like bra som jeg håper, at formen min ikke sinker oss såpass at vi må sove ute i villmarka fordi jeg ikke klarer å henge med, hehe. Det blir en lang tur, pulsklokken skal på og kameraet skal brukes flittig. Jeg har alltid vært glad i å være ute, og å være på fjellet er noe jeg virkelig setter pris på, så det blir spennende å se hva hodet og kroppen sier etter turen =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Etter turen kommer nok kroppen til å være sliten men hodet fornøyd.

 

Når det gjelder turen så fortalte min mormor meg en gang at hun hadde lært av en fjellfører i alpene (jepp - vi snakker kostskole i Sveits på den damen... :)) at det beste er å gå i et jevnt tempo. Dvs samme fart om du går bort, opp eller ned. Da skal man visst holde ut lengre. :) Kanskje noe å tenke på? Hvis søster er i bedre form enn deg kan hun forhåpentligvis "dra" deg litt, bare vær forsiktig så hun ikke drar så mye at du sliter deg helt ut. Er ikke så kult å ligge 8 meter bak med tungen slepende på bakken mens man puster som en flokk hvaler og er sikker på at hjerteinfarktet er nært forestående - jeg har prøvd..... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter turen kommer nok kroppen til å være sliten men hodet fornøyd.

 

Når det gjelder turen så fortalte min mormor meg en gang at hun hadde lært av en fjellfører i alpene (jepp - vi snakker kostskole i Sveits på den damen... :)/>) at det beste er å gå i et jevnt tempo. Dvs samme fart om du går bort, opp eller ned. Da skal man visst holde ut lengre. :)/> Kanskje noe å tenke på? Hvis søster er i bedre form enn deg kan hun forhåpentligvis "dra" deg litt, bare vær forsiktig så hun ikke drar så mye at du sliter deg helt ut. Er ikke så kult å ligge 8 meter bak med tungen slepende på bakken mens man puster som en flokk hvaler og er sikker på at hjerteinfarktet er nært forestående - jeg har prøvd..... ;)/>

 

Hei :)

Dette har også jeg prøvd med min bror, fjellgeita.. Når jeg endelig rakk han igjen, var han ferdig med sin pause og vips var han borte igjen.. Passer nå på å gå turer med folk som enten er i samme form eller som passer sitt tempo litt etter mitt. Sistnevnte gjør også at jeg vil forte litt på da jeg vil at de skal få litt ut av trimmen. :)

Jeg har begynt idag igjen å registrere på GT, nesten ett år siden sist. Det er deilig å få litt fokus igjen på livsstilen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Krusmynte

Hei :)/>

Dette har også jeg prøvd med min bror, fjellgeita.. Når jeg endelig rakk han igjen, var han ferdig med sin pause og vips var han borte igjen.. Passer nå på å gå turer med folk som enten er i samme form eller som passer sitt tempo litt etter mitt. Sistnevnte gjør også at jeg vil forte litt på da jeg vil at de skal få litt ut av trimmen. :)/>

Jeg har begynt idag igjen å registrere på GT, nesten ett år siden sist. Det er deilig å få litt fokus igjen på livsstilen:)

Var ikke helt den typen draing jeg mente. Mente jo helst at vedkommende går fremst uten å gå fra - bare et ørlite hakk raskere tempo. Å bli fragått på den måten er det kjipeste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Herlighet, her kommer jeg hjem fra tannlegen etter å ha operert ut en visdomstann, ser fæl ut, og føler meg deretter, og så ser jeg så mange herlige råd og kommentarer fra dere! Det varmer virkelig! Bedøvelsen gjør meg sikekrt litt ekstra rørt, hehe, smiler med hele venstre siden (høyre er kraftig bedøvet) ;)

 

Krusmynte - jeg liker å gå med noen som er litt raskere enn meg, da kan jeg ikke hvile på laubærene, jeg kan jo gå fort om jeg vil ;) Skal prøve å holde jevnt tempo, siste timen er rett opp, da klarer jeg muligens ikke samme tempo, men har sagt at søsteren min kan få gå foran meg da. Så kan hun fyre i hytta, hihi ;)

 

Maiden - hyggelig at du stikker innom! Jeg har hatt en tur tilsvarende den du beskriver for noen år tilbake. Den ene dagen gikk vi en skikkelig omvei, 8 timer i rask gange (takket være en liten svipp utenfor ruten) med 15 minutters pause, store, STORE gnagsår og våte sko, da var tilogmed jeg som sjeldent blir sur ganske forbanna. Hehe, hun jeg gikk med er supersprek, og til tross for at jeg også da var ganske godt trent var jeg sliten og lei. Blir nok litt anerledes nå =)

 

I dag fikk jeg ikke lov til å trene av tannlegen, kan ikke skjønne hvorfor ;) Joda, jeg er ganske så mørbanket etter all behandling og bedøvelse, men er redd jeg kommer til å kjede meg noe skrekkelig i dag, hehe. Sitter nå og teller timer til når det er greit å legge seg, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Og Bolledama74 - tusen takk! Jeg skal virkelig sveve så lenge det lar seg gjøre! Har satt 10kg som mål på dette kurset, 6,3kg til nå og 4 kurskvelder til, tror og håper det skal gå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marlena

Fantastisk Stine Petrine- du er gulle go` :rolleyes:

Fortsett den gode stimen, jeg tenker du klarer det 10-kilos målet ditt jeg!

 

Selv holdt jeg vekta gjennom påsken ( på grammet ), og selv om jeg håpet på litt ned, så er det helt OK. Går alltid opp et par kilo i høytider.... :blink:

 

Men nå er jeg klar for å erobre 86-tallet ila de nærmeste dagene.

 

Klem til deg fra meg.

 

 

Marlena

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest StinePetrine

Hei Marlena!

Så hyggelig å høre fra deg, håper påsken din har vært flott! Og det å holde seg i påsken skal man være veldig fornøyd med. Det er så lett å bare ta en ting her, og en annen der. Slikt blir det fort mye av, så å stå stille er ganske så bra! Jeg misunenr deg, samtidig som jeg er glad på dine vegne, over at du straks skal hoppe ned til 86-tallet. Jeg drømmer om tosifret, vet det ligger noen måneder frem i tid, men håper det inntreffer før skolestart i august. Hadde vært spennende å vist frem en litt mer snerten kropp til kollegaer og elever. Jeg har hørt at når man bikker 100-tallet så er man i "wonderland", hehe. Desto lenger ned, desto mer "wonderland" må det vel være ;)

 

Krysser fingrene for at du ser 86-tallet hvert øyeblikk!

Ha en flott dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marlena

Takk for gode ord :rolleyes:

86 lyste mot meg i dag og nå er jeg enda mer innbitt på å snart se 85....

Jeg vet at jeg føler meg ganske fresh på 79-tallet,så det er målet mitt innen ferien 23.06. Mitt endelige mål er 75 kg og det skal jeg oppnå innen høsten. Jeg er 174 høy, og da har jeg en fin nok kropp B)

 

Du kan glede deg til å komme på tosifret, men pass på å nyt at du er underveis også. Kroppen jubler og takker for alt det fine du gjør for den nå, og for hver dag er du nærmere målet ditt :)

 

Ha en solfylt dag!

 

Marlena

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share

×
×
  • Opprett ny...