Steg 2

[Koalamamma]

Ja men stoffskiftet faller med alderen, så jeg som er 11 år eldre enn deg burde ligget lavere mente jeg. Men det er klart, jeg veier jo 16kilo mer også da og det trekker jo forbrenningen opp. Er det som er så kjedelig når vi går ned i vekt så går forbrenningen også ned :(/>

 

Kjedelig å tippe opp igjen... Kjenner følelsen. Har vært superflink hele uken og likevel er jeg over 80 igjen! Fatter det bare ikke... Men kjenner jo at fingrene er som middagspølser så er nok mye vann men noe så irriterende! Vi må bare gnu på og ikke gi opp så løsner det til slutt tenker jeg, ketschup effekten :P/>

[Koalamamma]

Så altså; ukens offisielle resultat:

uke 36 : 81,1kg

 

uke 37 : 80,8kg -300g

 

uke 38 : 80,1kg -700g

 

uke 39 : 80,1kg 0g -1kg på 3 uker

 

uke 40

 

uke 41

 

uke 42

 

uke 43

 

uke 44

 

uke 45

 

uke 46

 

uke 47

 

uke 48

 

uke 49

[Koalamamma]

Vet ikke hvordan det er med deg Nickii, men med meg går det ikke veien.... Følger kursopplegget, har begynt å trene styrke og økt ukentlige trimpoeng men så går jeg opp?!? :huh:/> Ikke gøy!:angry:/>

 

Så altså; ukens offisielle resultat:

uke 36 : 81,1kg

 

uke 37 : 80,8kg -300g

 

uke 38 : 80,1kg -700g

 

uke 39 : 80,1kg 0g -1kg på 3 uker

 

uke 40 : 81,9kg +1,8kg!!!:angry:/>

 

uke 41

 

uke 42

 

uke 43

 

uke 44

 

uke 45

 

uke 46

 

uke 47

 

uke 48

 

uke 49

[Koalamamma]

Fin kommentar fra kursleder jeg vil dele med dere:

 

Du kan ikke endre på det som er omme, men derimot rette på det som skal komme

[Nickii]

Ja men stoffskiftet faller med alderen, så jeg som er 11 år eldre enn deg burde ligget lavere mente jeg.

 

Ja så klart!! Vet ikke helt hva jeg tenkte

 

Jeg driver nå på som vanlig. Opp - ned - opp - ned... Flink - håpløs - flink - håpløs... Vekta er på over 65 nå Jeg kommer meg ikke inn i det igjen. Så jeg får bare fortsette å være flink - håpløs - flink - håpløs... Så satser jeg på at det skal være tilstrekkelig for å holde vekten i alle fall!

 

Så da blir det ingen nye pupper, og ingen bryllup til neste år. Eller det blir vel giftemål, men jeg dropper hele "drømmebryllupet". Kommer ikke til å bli noe fint bryllup når jeg ikke kommer til å føle meg fin uansett. Så vi får ta det på et kontor eller noe.

 

Ah, i overkant negativ i dag jeg ja... Men jeg har ikke mer positivitet igjen. Den er vel brukt opp. Kanskje jeg må prøve å være negativ en stund. For å være optimist og positiv og kampklar og motivert har ikke fått meg noen steder!

 

Forresten så jeg noe på tv i går der en plastisk kirurg eller hva han nå var snakket om fettsuging. Han sa det var en bagatelloperasjon Kanskje det er det som blir løsningen til slutt her... Hadde det bare ikke vært så dyrt

[Koalamamma]

Ja så klart!! Vet ikke helt hva jeg tenkte :P/>

 

Jeg driver nå på som vanlig. Opp - ned - opp - ned... Flink - håpløs - flink - håpløs... Vekta er på over 65 nå

[Koalamamma]

Søren heller skrev et langt innlegg men det forsvant når jeg la det inn...

 

Vel, kort oppsummering;

 

DU ER IKKE HÅPLØS!

TENK PÅ HVA DU HAR OPPNÅDD

MANNEN DIN VIL HA DEG SLIK DU ER OG DERFOR BLIR DET DRØMMEBRYLLUP

DETTE SKAL VI KLARE, VI GIR OSS IKKE!

 

B)/>

[Nickii]

Søren heller skrev et langt innlegg men det forsvant når jeg la det inn...

 

Vel, kort oppsummering;

 

DU ER IKKE HÅPLØS!

TENK PÅ HVA DU HAR OPPNÅDD

MANNEN DIN VIL HA DEG SLIK DU ER OG DERFOR BLIR DET DRØMMEBRYLLUP

DETTE SKAL VI KLARE, VI GIR OSS IKKE!

 

B)/>/>

 

Jeg setter pris på at du forsøker å oppmuntre. Men noen ganger må man faktisk anerkjenne at livet ikke bare er en rosa flyt og at man skal være så optimistisk og positiv og alt det der... Det er litt godt å kjenne på det at man faktisk kan si at "nei, det går ikke bra. Jeg synes det er vanskelig og jeg får det ikke til, jeg synes dette er noe dritt!"

 

Jeg er da håpløs i perioder i alle fall

 

Det jeg har oppnådd før i tiden veier ikke opp for at jeg nå ikke får til noen ting... Så det er i grunn en mager trøst

 

Det at mannen min liker meg som jeg er gjør ikke at jeg føler meg vel med meg selv... Jeg er ikke komfortabel i denne kroppen med valker og bulker. Jeg har ikke lyst til å være lubben på bryllupsdagen min. Jeg har lyst til å føle meg nett og lett og flott! Jeg vil jo gjerne vise meg litt frem. Og det føler jeg ikke for å gjøre sånn som jeg ser ut nå!Nå sitter ikke kjolen noe pent heller!!

 

Jeg har sagt at jeg aldri kommer til å gi meg. Det kommer jeg nok til å stå ved. Men jeg har i grunn mistet troen på at jeg noen gang skal få det til likevel. I teorien er jeg litt ekspert på slanking. Men så blir jeg så forbannet likegyldig innimellom. Ødelegger for meg selv. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal unngå den tilstanden!

 

Jeg er bare litt lei av dette her. Jeg har blitt en sånn "evighetsslanker". "Alltid" på slankern, men blir aldri slankere... Jeg blir sint på meg selv fordi jeg ikke bare "tar meg sammen", tidvis lei meg og synes synd på meg selv, så sint igjen fordi jeg er patetisk, så positiv fordi jeg er inne i en god periode, så faller jeg av lasset igjen, så sint, lei meg, sint, positiv osv...

 

Så når jeg nå er inne i en god flyt, så finner jeg ikke helt frem optimisten i meg, fordi jeg "vet" at det ikke varer... Men jeg kan jo ikke gjøre annet enn å ta en dag av gangen. Så det er vel der jeg er akkurat nå. Har det bra, men kanskje en smule (underdriver? jeg?) skeptisk da...

[Koalamamma]

Ja selvfølgelig er det lov å klage og sutre litt iblant men jeg synes fremdeles det er stor forskjell på å føle at ting er håpløst og å være håpløs. Det må være lov å mislykkes uten å være mislykket hvis du ser forskjellen?

 

Og jeg forstår at du vil være fin til bryllupen men da må du jammen med henge i og ikke sitte og sutre, du vet hva som skal til...

 

Hvis du vil ha noe du ikke har , må du gjøre noe du ikke gjør!

 

Hva er det du gjør som funker?

Hva er det som ikke funker?

Skriv det ned og fokuser på hva som funker. Det andre må du finne løsninger som passer for DEG :)/>

 

Får litt lyst å "tuppe deg i rumpa" nå, for de løsningene du finner her skal være ting du kan leve med og ikke evig slanking, skjerp deg ;)/>

 

Gjør små endringer du kan klare å holde på så vil de etterhvert bli nye vaner og de gamle uvanene vil gli over i glemmeboka.

 

Leste en artikkel igår om en ny bok som handler om hvorfor det er så vanskelig for fattige å bli rikere og tjukke å slanke seg. Prinsippet er det samme, er vanskelig å bli slank når en bare tenker på mat? På samme måte er det veldig krevende å alltid tenke på penger. Så vi får finne andre hobbyer som ikke involverer mat men som sluker interessen vår.

 

Ha en god helg davel, så snakkes vi til uken :D/>

[Nickii]

Ja, det er vel en viss forskjell på å mislykkes å være mislykket. Men jeg tror kanskje jeg er litt håpløs. Uten håp... Det er ikke mulig å bli noe bedre... Håp... Meningsløst... Mislykkes jo gang på gang... Hvor går grensen for å være mislykket da? Jaja, det spiller jo ingen rolle. Jeg greier ikke komme meg nærmere målet mitt uansett hva man kaller poteten.

 

Ja, jeg vet hva som skal til. Men det er visst ikke nok å vite det :rolleyes:/> Jeg har vært flink denne uken. Problemet er bare at jeg vet at før eller senere så er jeg ikke flink lenger. Og ikke bryr jeg meg om det heller. Da tenker jeg bare at jeg ikke orker mer, jeg er lei, jeg bryr meg ikke om at jeg er tykk eller at jeg legger på meg av å spise noe jeg ikke burde eller at jeg ødelegger for meg selv. Og visste jeg hvordan jeg unngår å havne i den situasjonen, da hadde det jo ikke vært noe problem...

 

Så jeg må gjøre noe jeg ikke gjør ja, men hva?? :huh:/>

 

Jeg vet hva som funker og ikke funker ifht vekttap, men hva funker/funker ikke når det gjelder å ha hodet med seg til enhver tid?

 

Ting jeg kan leve med... det høres så enkelt ut. Som når Grete Roede skriver at trening er gram, kosthold er kilo. Kutter du et wienerbrød og en hvetebolle for dag går du ned så og så mange kilo blablabla... :rolleyes:/>

 

Jeg har dessverre ikke noen wienerbrød og hveteboller å kutte... Skal jeg ned må jeg spise lite nok og trene mye. Men så er det en helgesprekk i ny og ne, så er det sabotert... Mulig det er en hårfin balanse en plass her, men jeg har ikke greid å finne den ennå...

 

Jeg tenker nøkkelen her er å finne en måte å opprettholde fokus og motivasjon over tid... Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal oppmuntre meg selv når jeg befinner meg i en tilstand av likegyldighet...

 

Får tygge litt på den

 

Ha en god helg koala!

[Nickii]

[Nickii]

Ja, det er vel en viss forskjell på å mislykkes å være mislykket. Men jeg tror kanskje jeg er litt håpløs. Uten håp... Det er ikke mulig å bli noe bedre... Håp... Meningsløst... Mislykkes jo gang på gang... Hvor går grensen for å være mislykket da? Jaja, det spiller jo ingen rolle. Jeg greier ikke komme meg nærmere målet mitt uansett hva man kaller poteten.

 

Ja, jeg vet hva som skal til. Men det er visst ikke nok å vite det :rolleyes:/>/> Jeg har vært flink denne uken. Problemet er bare at jeg vet at før eller senere så er jeg ikke flink lenger. Og ikke bryr jeg meg om det heller. Da tenker jeg bare at jeg ikke orker mer, jeg er lei, jeg bryr meg ikke om at jeg er tykk eller at jeg legger på meg av å spise noe jeg ikke burde eller at jeg ødelegger for meg selv. Og visste jeg hvordan jeg unngår å havne i den situasjonen, da hadde det jo ikke vært noe problem...

 

Så jeg må gjøre noe jeg ikke gjør ja, men hva?? :huh:/>/>

 

Jeg vet hva som funker og ikke funker ifht vekttap, men hva funker/funker ikke når det gjelder å ha hodet med seg til enhver tid?

 

Ting jeg kan leve med... det høres så enkelt ut. Som når Grete Roede skriver at trening er gram, kosthold er kilo. Kutter du et wienerbrød og en hvetebolle for dag går du ned så og så mange kilo blablabla... :rolleyes:/>/>

 

Jeg har dessverre ikke noen wienerbrød og hveteboller å kutte... Skal jeg ned må jeg spise lite nok og trene mye. Men så er det en helgesprekk i ny og ne, så er det sabotert... Mulig det er en hårfin balanse en plass her, men jeg har ikke greid å finne den ennå...

 

Jeg tenker nøkkelen her er å finne en måte å opprettholde fokus og motivasjon over tid... Jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal oppmuntre meg selv når jeg befinner meg i en tilstand av likegyldighet...

 

Får tygge litt på den ;)/>

 

Ha en god helg koala!

 

Forrige uke var en bra uke aktivitetsmessig. Jeg planla 7 treningsøkter og gjennomførte alle

 

Denne uka er planen 5. Må ha litt hvile også. I morgen blir første hviledag. Da har jeg fullt program og rekker rett og slett ikke trene. Men skal se om jeg greier en bitteliten spasertur hvis været tiltaler meg

 

Maten kunne det vel gått bedre med. Eller maten er vel ikke problemet faktisk. Det er snopet og kakene som er problemet. Men sånn er det når man forsøker å være en god vertinne å servere gjestene noe godt. Var visst ikke sterk nok å bare sitte å se på

 

Har ikke veid. Jeg er i tvil om det er opp eller ned. Sannsynligvis opp. Jeg merker jo at all treningen har ført til litt mer vann i kroppen. Men samtidig føler jeg meg fastere og ulitt slankere. Og det er vel hvordan man føler seg som betyr noe

 

Forrige uke var veldig fin. Jeg hadde det travelt, men boblet av energi og klarte å strekke til overalt. Både hjemme, på jobb og på treningssenteret, pluss at jeg har fått tid til å være sosial. Tenk å ha det sånn da? Skulle ønske jeg alltid hadde så mye energi! Da hadde det bare vært å få litt kontroll over snop- og snacksinntaket, så hadde vekta vært der den skulle på et øyeblikk

 

Men, som kjent, ingenting varer evig, så her er det bare å få gjort så mye som mulig mens jernet er varmt!

[Koalamamma]

Så flink du er til å trene! Der er jeg veldig av og på... mye rom for forbedring! Tror nok du var inn på noe før helgen ang. motivering. Men det er bare du som vet hva som motiverer deg og vice versa. Synes som om du er litt mer optimist i dag?

 

Jeg merker veldig at treningsstarten og PMS samler vann. Nå begynner det å tikke nedover igjen men ikke "nok" Men har faktisk krympet i cm hver uke siste måneden og de nye buksene som var passe men litt trang strech er nå faktisk litt slarkete :D/> Men er redd det blir en høy kilopris på kurset, men uten kurs er jeg redd jeg ville stagnert helt eller gått opp igjen så det er likevel verdt det.

[Nickii]

Men det er bare du som vet hva som motiverer deg og vice versa.

 

Her vet jeg det jo ikke selv en gang! Det virker som om ingenting motiverer i dårlige perioder, mens i gode perioder motiverer alt!

 

Jeg er i grunn ikke mer optimist i dag. Jeg er bare fornøyd med ei fin uke. Er i grunn like skeptisk som jeg var med tanke på å greie dette her. Men jeg er i godt humør da, selv om optimismen glimrer med sitt fravær...

 

Nå går det jo sånn høvelig fint akkurat NÅ. Men som sagt, så varer det jo aldri. Men jeg har vel på en måte kommet til et punkt hvor jeg føler at det ikke er så mye mer jeg kan gjøre... Jeg må bare stå på når det går an, så får jeg bare gå på veggen gang på gang. Det er vel bare sånn livet mitt skal være :/

 

Nå har jeg nettopp lest at økt treningsmengde også fører til økt blodvolum, så om vekta øker av trening, er det visst ikke bare vann

[Gjest mærri]

Kjære deg, Nickii.

Det høres slitsomt ut som du har det nå. Det er viktig at du tillater deg å kjenne på at ting er vanskelige, for du har jo også den der lille taggen som sier at "jeg vil ikke tilbake der jeg var og jeg nekter å gi opp". Det er bra.

Jeg lurer også på hvorfor ordet slanking plutselig er et bannlyst ord? Det er jo det man driver med og den forhåpentligvis varige endringen i kosthold og livsstil følger med på kjøpet.

Når det er sagt, jeg tviler på at det bare er motivasjonen og viljestyrken din det går på Nickii. Som du sier har du jo klart det før,og begge deler befinner seg der fortsatt. Kjempemotivasjon i forhold til operasjon og bryllup. Jeg har lest flere artikler om hjernen som saboterer den gode viljen gang på gang men at det går an å vende den trenden. Det er dog ikke gjort i en håndvending. Jeg lurer på om det kan være noe annet som saboterer for deg også. Du sjekket stoffskiftet ditt for en tid tilbake, ikke sant? Har du sjekket om du har insulinresistens? I såfall må du legge om kosten på en annen måte enn GR legger opp til, du bør spise så lavglykemisk som mulig, ikke helt lett med barn i huset som gjerne vil ha pasta pølser ris og pannekaker. Vi vil jo være gode forbilder og ikke legge vekt på at vi slanker oss. Jeg synes det kan være fryktelig vanskelig innimellom. Jeg trives ikke som jeg er jeg heller, er noen cm høyere enn deg og veier ca som du. GR fungerer dårlig for meg, lavglykemisk fungerer adskillig bedre. Jeg gikk ned 12 kg på det for noen år siden. Noen av de kiloene kom på igjen etter to svangerskap og nå er utfordringen å få det til å passe med jentenes middagsønsker. For uansett hvilken diett og om du kaller det slanking eller livsstilsendring er den største utfordringen å få det til å passe med hvordan du ønsker å leve og klare å opprettholde den nye vekten. Jeg opplever fortsatt at du er for streng med deg selv. Har du spist boller eller pizza en helg så javel,det er ikke verdens undergang. Neste gang velger du kanskje annerledes. Vær litt god med deg selv, Nickii, bruk tiden eksperimenter med ulike matvarer og finn ut hva som fungerer for dn kropp. Kanskje skal du prøve noe helt annet? middelhavskosthold? blodtypedietten? ayr veda kosthold? lavkarbo? Hva frister mest, hvordan påvirker det kroppen din, til det bedre eller verre?

Beklager, ble fryktelig langt dette her. Håper du får noe fornuftig ut av det og som over tid kan hjelpe deg ut av den hengemyren du befinner deg i for tiden. Klem

[Nickii]

Det er ikke egentlig jeg som mener at slanking er et bannlyst ord, men i grete Roede ånd er det jo det. Tanken er vel at man ikke skal tenke på det som en "kur" man blir ferdig med, men en varig endring.

 

Slitsomt er det jo. Jeg er temmelig lei. Får liksom ikke til å få kropp og hode til å samarbeide over tid.

 

Har ikke sjekket stoffskiftet eller noe sånt jeg nei. Men jeg tror ikke det er noe som feiler meg. Jeg er for frisk til det

 

Har prøvd å spise både karbohydratfritt og lavkarbo, men jeg følte meg bare verre da. Så jeg spiser karbohydrater, men i begrenset mengde. Spiser sjeldent brød, veldig små porsjoner potet, ris og pasta, alltid fullkorn og grove produkter

 

Problemet er vel ikke at jeg er for streng, men ikke streng nok. Skal jeg ned, må jeg leve nazi. Lever jeg helt nazi med 1300-1400 kcal kan jeg gå ned 0,2-0,5 kg i uken. Så greier jeg det en uke eller to, så er det en helg med utskeielser og jeg er tilbake til start. Skeier jeg litt ut, får jeg ingen nedgang. Og da er jeg akkurat like langt... eller kort...

 

Jeg vet ikke, det frister ikke å legge om kostholdet, men kanskje det er det som må til.... Men tror jeg stort sett har et sunt og fornuftig kosthold som jeg trives med, så er det ett lettvindt kosthold. Jeg vet ikke... Kanskje verd et forsøk å prøve noe nytt likevel...

 

Må tenke litt på det...

 

Takk for et fint og langt innlegg. Setter i gang noen tankeprosesser her

[Gjest mærri]

Hehe, skjønte jo det at ikke det var du som mente slanking var et bannlyst ord:)), jeg mente ikke å si det heller. Jeg mente bare å gi uttrykk for at jeg egentlig synes det er bedre å kall en spade for en spade i stedet for alle mulige rare erstatningsord.

Nehei, så var det ikke stoffskiftet du sjekket, kanskje jeg blander med en annen. Men jeg mener fortsatt at du skulle vurdere å sjekke om du har insulinresistens. Altså om kroppen din ikke reagerer på insulinet som den skal. Man kan føle seg frisk og rask, ikke minst være frisk og rask selv om man har insulinresistens. Har man insulinresistens er det vanskeligere å gå ned i vekt og viktigere med lavglykemisk kosthold. NB, ikke det samme som lavkarbo.

Jeg forstår at du trives med kostholdet ditt. Man gjør gjerne det med ting man er vant med. Slik jeg ser det fungerer ikke ditt kosthold slik at du blir slankere og holder deg slank og da er kanskje tiden inne til å revurdere litt? Forøvrig når jeg sier at du er for streng med deg selv gjelder ikke det nødvenigvis med maten( hvis du virkelig må være helt nazi for å gå ned i vekt og holde deg der er det noe du kan fortsette med livet ut? Vil du virkelig det?), men sånn generelt, type: jeg er stygg, jeg er feit, jeg får ikke til noenting.... Vi jenter er altfor flinke til å rakke ned på oss selv og andre og det må vi slutte med. Foreksempel med spisingen, har du spist noe du egentlig ikke har "lov" til, så sabler du deg selv ned i gjørma. Hva med å skite i at du spiste den sjokoladen og gå videre? Hva med å fokusere på alt det gode du gir deg selv lov til å spise?

[Koalamamma]

Hehe, skjønte jo det at ikke det var du som mente slanking var et bannlyst ord:)), jeg mente ikke å si det heller. Jeg mente bare å gi uttrykk for at jeg egentlig synes det er bedre å kall en spade for en spade i stedet for alle mulige rare erstatningsord.

Nehei, så var det ikke stoffskiftet du sjekket, kanskje jeg blander med en annen. Men jeg mener fortsatt at du skulle vurdere å sjekke om du har insulinresistens. Altså om kroppen din ikke reagerer på insulinet som den skal. Man kan føle seg frisk og rask, ikke minst være frisk og rask selv om man har insulinresistens. Har man insulinresistens er det vanskeligere å gå ned i vekt og viktigere med lavglykemisk kosthold. NB, ikke det samme som lavkarbo.

Jeg forstår at du trives med kostholdet ditt. Man gjør gjerne det med ting man er vant med. Slik jeg ser det fungerer ikke ditt kosthold slik at du blir slankere og holder deg slank og da er kanskje tiden inne til å revurdere litt? Forøvrig når jeg sier at du er for streng med deg selv gjelder ikke det nødvenigvis med maten( hvis du virkelig må være helt nazi for å gå ned i vekt og holde deg der er det noe du kan fortsette med livet ut? Vil du virkelig det?), men sånn generelt, type: jeg er stygg, jeg er feit, jeg får ikke til noenting.... Vi jenter er altfor flinke til å rakke ned på oss selv og andre og det må vi slutte med. Foreksempel med spisingen, har du spist noe du egentlig ikke har "lov" til, så sabler du deg selv ned i gjørma. Hva med å skite i at du spiste den sjokoladen og gå videre? Hva med å fokusere på alt det gode du gir deg selv lov til å spise?

 

Veldig enig, kloke råd!

[Gjest Krusmynte]

Jeg lurer også på hvorfor ordet slanking plutselig er et bannlyst ord? Det er jo det man driver med og den forhåpentligvis varige endringen i kosthold og livsstil følger med på kjøpet.

Jeg tenker faktisk litt omvendt. Jeg legger om livsstilen og det at jeg slanker meg på veien er en positiv "bivirkning" om du vil. Men - same shit, different wrapping.

 

Jeg håper virkelig det løsner for deg, Nickii, så du når målet ditt. Jeg sliter litt selv om dagene med de siste kiloene, og merker godt at det er veldig små marginer som skal til for at det skal bli ingen nedgang og kanskje faktisk til og med litt oppgang en uke. Jeg har heldigvis ikke mange kiloene igjen og joda - jeg kunne sikkert gitt meg nå, men det er liksom blitt en prinsippsak som gjør at jeg SKAL se målvekten min! Nå skal jeg snart på kroppsmåling igjen, og kjenner at vissheten om det gav meg en liten ekstra boost til å være flink, notere, trene osv.

 

Men det skal du ha - du er flink til å trene! 7 og 5 treningsøkter er jo kanonbra! For egen del blir det med to lange i uken, av og til ispedd en liten tur. Jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å få til så mange treningsøkter, jeg, men så sliter jo jeg med å få inn i hodet at man trenger faktisk ikke trene to timer hver gang..... *ler*

 

Uansett - ville egentlig bare si lykke til! Jeg heier på deg for at du skal klare det!

[Nickii]

Ja, mærri, det er sant at man er flink til å rakke ned på seg selv. Men ettersom det faktisk spiller en stor rolle om jeg spiser en sjokolade eller ikke, så blir det litt sånn at jeg ergrer meg etterpå. Jeg nyter det jo sjeldent også. Bare pakker det inn og svelger. Litt som en hund Det er jo så unødvendig!

 

Jeg vet jo at jeg fint greier å holde vekten med å leve sånn som nå, men jeg greier jo ikke karre meg nedover fordi jeg ikke er hard nok med meg selv... Og jeg føler på en måte at det ikke lenger er noen vits å sette meg et mål, motivere meg selv eller være optimistisk, fordi jeg om en liten stund allikevel går på trynet igjen...

 

Insulinresistens, jeg får lese meg litt opp på det, selv om jeg betviler at jeg har det... Man må vel ha et åpent sinn

 

Krusmynte, trening er hobbyen min. Jeg har en stillesittende jobb, og det å få rørt litt på meg på fritiden er da veldig godt. Så kobler jeg av og koser meg, med fokus kun på meg selv og egen prestasjon. Ikke alltid jeg trener så mye da, men i perioder får jeg bare et sånt energikikk og blir litt hekta, så da er det vel bare å kjøre på

[Nickii]

Da har jeg lest meg litt opp på insulinresistens og lavglykemisk kosthold.

 

Det som faktisk er tilfelle er at jeg har et nokså lavglykemisk kosthold allerede. Jeg har alltid hatt fokus på å holde blodsukkeret stabilt, og det er jo det det handler om. Men jeg kan bli flinkere til å få i meg mer grønnsaker. Kanskje kutte litt på noe av karbohydratene. I mitt daglige kosthold spiser jeg veldig sjeldent "raske" karbohydrater. Og jeg prøver å sørge for at hvert måltid er balansert mellom karbohydrater, fett og proteiner.

 

Men det er klart at de utskeielsene mine er jo så langt fra lavglykemisk som det går an å komme... Så at jeg ikke går ned i vekt når jeg driver å skeier ut med jevne mellomrom er kanskje ikke så veldig rart...

[Koalamamma]

Tror kanskje du er inne på "gjøre noe du ikke gjør"... Stå på! Heier på deg :)/>

[Nickii]

Kun en dag uten trening i forrige uke

Denne uken ser det ut som det kan bli to... Spørs hva jeg får til i kveld. I morgen er jeg booket fra morgen til kveld, så da blir det ikke tid. Men onsdag, da blir det nok trening igjen

 

Nå er jeg så godt i gang med trening og trim, så det går litt mer av seg selv. Så da er det vel på tide å innrette fokus på inntak og kosthold.

 

Denne uken skal jeg innføre to tiltak:

- drikke mer vann

- spise mer grønnsaker

[Koalamamma]

Høres ut som gode mål!

Jeg er litt irritert på kurslederen. Har holdt meg på 1600 i snitt/dag, 2 trimpoen/dag i snitt og score på 8,4 i snitt men gikk litt ned for så å gå opp og holdt meg på omtrent der jeg startet for 6 uker siden. Har tenkt at "nå løsner det snart!" men så gjør det ikke det og når jeg melder henne at jeg sliter med motivasjon og trenger hjelp så får jeg til svar at "Du ligger altfor høyt på frimerkene, kutt ned på dem så skal du nok se det blir resultater" Hallo! En kalori er en kalori og sålenge det er underskudd så burde jeg jo gå nedover! Og hvor motiverende er det å si noe sånt? Kommer IKKE til å velge samme kursleder igjen i hvertfall, får ikke følelsen at hun er så interessert i å hjelpe meg akkurat...

 

Vel jeg har nå gått ned til meny 1 så får vi se, frimerkene denne uken er alt langt overskredet men snittet på inntak er på 1300 disse to dagene så detså! Nå føler jeg meg litt barnslig...

[Koalamamma]

Så altså; ukens offisielle resultat:

uke 36 : 81,1kg

 

uke 37 : 80,9kg -200g

 

uke 38 : 80,1kg -700g

 

uke 39 : 80,1kg 0g

 

uke 40 : 81,9kg + 1,8kg!!!:angry:/>/>

 

uke 41: 80,8kg - 1,1kg

 

uke 42 : 80,2kg -600g Totalt ned: -900g

uke 43

 

uke 44

 

uke 45

 

uke 46

 

uke 47

 

uke 48

 

uke 49