queens "ned i vekt tråd"

[Gjest queen]

1.571 kcal i dag. En flott dag. Er så deilig å være kvitt tannpinen, og kommet igang med GR opplegget igjen. Lurer på når jeg har nådd målet mitt. Er 11 kilo unna. Merker jo at det ikke går så fort ned, men jammen har det tatt tid å få disse kiloene også.

 

Gleder meg til å treffe broren min i helga. Har ikke sett han siden i oktober, og han er alltid så oppmerksom på forandringer. Må innrømme at jeg er svak for positive kommentarer ang. min vektnedgang. Det er med å gi meg motivasjon. Ikke det at jeg trenger å høre hele tiden at jeg er så "flink", men moro at noen ser det jeg arbeider med:)

[Gjest queen]

1.882 (!) kcal i dag. Spiste ute i dag; biffsnadder med pommes frites og salat. Det var så godt, så jeg koste meg skikkelig uten å ha dårlig samvittighet.

 

Hvis man skal ha dårlig samvittighet fordi man inntar et slikt måltid en sjelden gang, har man ikke bare et vektproblem...

 

Det er spådd nydelig vær i helga, så da blir det turgåing på meg.

 

Ha ei flott helg allesammen;)

 

queen

[Gjest queen]

i strålende solskinn. 2.4 trimpoeng. En flott oppstart på helga:)

[shhhh]

Har omtrent samme mål som deg! Veide 95 da jeg begynte for to uker siden, er 93 nå... og skal ned til 80, håper jeg :-) Har gått ned 10 kilo to ganger tidligere (jojo??) meeen..har alltid ett håp om å klare å holde den nye vekta.

Skal ut å gå tur mens kjæresten min er på fotballkamp i dag :-)

Stå på!!

[Gjest queen]

Dette klarer du:) Jeg synes turgåing er en kjempefin form for trening. Frisk luft, bevegelse og synsinntrykk;)

 

Jeg ønsker deg all mulig lykke til. Meld gjerne fra underveis hvordan det går.

 

queen

[Gjest queen]

Ingen endring på vekta denne uka.

Jeg fortsetter med friskt mot, og tar fatt på ei ny uke:)

[Gjest queen]

1.617 kcal i dag. Nå koser jeg meg med nypete og rugsprø. Det er skikkelig godt. Har spist noen twister i dag. Lå i ei skål på pauserommet. Skjønner ikke hvorfor jeg tok dem, det stod jo ikke mitt navn på dem Men gode var de;)

[Gjest queen]

1.592 kcal i dag:)

[Gjest queen]

1.668 kcal i dag.

[Gjest queen]

Status quo på vekta i dag. Det var som forventet, da trimminga denne uka har vært minimal. Det at jeg ikke har gått ned er greit. Men....

 

Jeg føler meg så motløs. Ryggen er i ferd med å slå seg skikkelig vrang. Det kommer små lynende stikk, og det tyder på sprekk i ei skive, eller i verste fall prolaps..

 

Jeg har operert prolaps for 14 år siden, og har hatt 2 "runder" etter det hvor jeg har vært sykemeldt i flere måneder.

 

Jeg vil ikke bli sykemeldt, jeg vil gå på jobben hvor jeg stortrives, jeg vil fungere, men jeg kjenner at jeg har mest lyst til å gråte akkurat nå.

[Gjest Magan]

Stakkars Qeen, du som er så flink med trimmen. Det er jo bra for prolaps. Du skal se at det ikke er så gæli som du tror..... ikke ta sorgene på forskudd

 

Klem Magan

[Gjest queen]

- for dine varmende ord. Og du fikk rett, heldigvis. Det ble ikke fullt så gæli som jeg fryktet.

Etter ei rolig uke går det nå mye bedre. Skal gå noen rolige turer denne uka.

 

Skal bli godt å komme igang igjen med opplegget, så håper jeg ryggen holder seg i skinnet:)

 

1.613 kcal i dag.

 

Lykke til alle sammen.

 

Klem fra queen

[Gjest queen]

1.604 kcal i dag:)

[Gjest queen]

3. dag i sengen, med bihuleplager, hoste og helt tett i hodet. I tillegg til en utrolig slapphet. Minner om influensa, men det er vel kanskje ikke tiden for det nå?

 

Hadde tenkt å kreke meg på jobb, men senga og dyna tviholdt på meg. Er oppe en liten tur for å spise litt og drikke solbærtoddy.

 

Godt med en varmende drikk:)

[Gjest Magan]

Hvordan går det Queen? Har influensaen sluppet taket? Eller ligger du under dyna enda? Stå endelig ikke opp for tidlig, da tar det lengre tid og bli frisk..

 

God bedring Magan

[Gjest queen]

Kjære Magan. Du er nå så god ei jente:)

Jeg holder meg under dyna, og med repsils, paracet, ibux og otrivin tilgjengelig går det noe bedre nå.

Tror det må være en vårinfluensa eller et virus som har slått seg ned i kroppen min.

 

Har faktisk fått litt lyst på sjokolade, mulig det er et tegn på at formen er stigende:)

 

Ha en fortsatt fin søndag alle.

[Gjest anto]

Hei Queen.

 

Hvordan går det med deg?

jeg skriver ikke mye på tråden din, men jeg leser dine humorfylte iunnlegg med stor interesse hver dag. Nå savner jeg deg, og lurer på om du driver og kommer deg igjen?

 

Blir bekymra.. jeg har et ekstra gen for det, tror jeg...

Altså: har du det bra??

 

Klem fra anto

[Gjest queen]

Hei Queen.

 

Hvordan går det med deg?

jeg skriver ikke mye på tråden din' date=' men jeg leser dine humorfylte iunnlegg med stor interesse hver dag. Nå savner jeg deg, og lurer på om du driver og kommer deg igjen?

 

Blir bekymra.. jeg har et ekstra gen for det, tror jeg...

Altså: har du det bra??

 

Klem fra anto[/quote']

 

Heisann, antonia

 

Tusen takk for omtanken:) Det var koselig:)

Ja, dette har vært en knallhard periode. Men nå begynner jeg å komme meg litt, heldigvis.

 

Håper jeg kan få begynne å lea på meg litt igjen, dvs gå med staver til uka. Ny uke, nye muligheter vet du:)

 

Hvordan går det med deg, har du fått testa spelt knekkebrød enda?

 

klem fra queen

[Gjest Magan]

Hallo der er du omsider. Begynte å lure på om du var droppa helt ut. Velkomen tlbake Queen.

 

Klem fra Magan

[Gjest queen]

Hallo der er du omsider. Begynte å lure på om du var droppa helt ut. Velkomen tlbake Queen.

 

Klem fra Magan

 

Takk for det; Magan! Koselig at noen savner en litt også. Har ikke droppa ut, bare vært ute av drift. Ja, ja, bare og bare, ikke bare, bare heller når det tar slik tid, men nå ser jeg framover, jepp, det gjør jeg.

 

Håper det er bra med deg, Magan:)

 

Ha en super lørdagskveld!

 

klem fra queen

[Gjest anto]

Hei Queen.

 

Godt å se deg tilbake :-)

 

Jeg har testa speltknekkebrød, ja. Det er skikkelig DIGG.

Det er et eller annet i det som jeg sveller litt av, men hvis jeg holder meg til ett og ikke spiser mer enn ett i uka, ser det ut til at det funker bra.

 

Veldig hyggelig at du er igang igjen :-)

 

Klem til deg

[Gjest queen]

Ja nå er det på tide å puste liv i tråden min, brette opp ermene (vanskelig med t-skjorte sier du? å neida, det er mulig hvis man vil) og komme seg ut av sykdomsmodus og anna modus som preger mitt liv for tida.

 

Sykdom går jo ofte over etterhvert, så sant det ikke er kronisk, og det er det ikke i mitt tilfelle..

 

Men hva med det andre, det at min kjære skal flytte fra meg etter x antall år, det er ikke lett å forholde seg til.

 

Vel har forholdet skranta det siste året, og årsaken til det er sikkert mange, men et endelig brudd..

 

Noen ganger har jeg tenkt: ok, bare flytt, jeg skal klare meg jeg fordi jeg har en super jobb, og jeg gleder meg til å dra dit så og si hver eneste dag. Så jeg er glad for at jeg har jobb, og vil jobbe!

 

Takk og pris for at jeg har utdannelse og en akseptabel inntekt som jeg kan leve av, selvom det sikkert blir smalhans innimellom.

 

Så alt med jobb er godt og greit, men hva med privatlivet og følelseslivet? Vi har jo felles venner, hva hvis 2 blir 1?

 

Hva med bursdager, jul og påske, ferieturer med barn... Klart hverdagene er kjempeviktige, de også, kanskje mest viktige....

 

Jeg vet jeg kan stå på egne bein, når det gjelder å ordne og fikse ting og tang, praktiske ting er jeg virkelig god på for å si det selv:)

Så det er ikke slike ting som bekymrer meg i det hele tatt.

 

Kanskje jeg er redd for å bli alene. Redd for at jeg ikke kommer meg ut blant folk, men blir sittende å synes synd på meg selv, grave meg ned i sorg...

 

Jeg stiller meg spørsmålet: hva vil jeg egentlig? Jeg vil at han skal ha det bra, jeg vil at jeg skal ha det bra, at vi skal ha det bra.

 

Er det vi har strevet med siste året egentlig bagateller, som kan ordnes opp i hvis vi vil, eller er problemene for store??

 

Egentlig tror jeg at jeg vet noe av svarene. Mye er bagateller, småting som har vokst, dessverre. Vi er jo voksne mennesker, men....

 

Det jeg gruer mest for er når han kommer troppende opp med ny dame, for det vet jeg vil skje hvis han flytter fra meg.

 

Huff nei, dette ble mye trist, men det er slik jeg føler det, og har følt det ei god stund.

 

Hadde jeg bare visst hva jeg skal gjøre...

hadde jeg bare kunnet skru på "knappen" og si, ok, jeg forholder meg til at du skal flytte..

at vi får to separate liv heretter...

vi skal ordne opp i dette på en god måte...

du tar senga jeg tar sofaen, jeg er rede til å starte opp for meg selv...

barna er store og vi skal gjøre alt for at de skal ha det godt..

Hadde jeg bare kunnet skru av følelsesknappen, og ikke kjent den gnagende sorgen...

Hadde bare ting vært enklere..

 

Hvis bare....

[Gjest anto]

Hei Queen.

 

Dette var trist.

Det er 15 år siden jeg ble skilt. Merkelig nok, da jeg ble spurt igår når jeg hadde giftet meg med ham, om det var det eller det årstallet, kunne jeg ikke huske det. det føltes veldig rart...

 

Det første året var steintøfft. Men etter det begynte jeg å leve.

 

Jeg vet ikke hvordan det er med dere og hva dere sliter med, men er du sikker på at ikke familieterapi eller samtale med profesjonelle kunne løst en god del av problemene deres? men dere har kanskje prøvd det allerede?

 

Uansett utfall ønsker jeg deg lykke til.

Og sender deg en stor, god klem.

[Gjest Magan]

Hallo Queen, det er 25 år siden jeg ble skilt. Var veldig ung da jeg giftet meg og fikk første barnet. Det jeg ville si er at det er kanskje tungt i begynnelsen, for den som blir forlatt. Her var det jeg som flyttet, så det var en lettelse i min situasjon. Men vi er fortsatt venner, vi er i bursdager og forskjellige tilstelninger sammen. Vi har også med våre "nye" partnere. og jeg er ganske god venn med kona til eksen. Du blir sikkert ikke alene resten av livet, bare i en overgangsperiode. Jeg vet det ikke er bare å knipse i fingrene så går følelsene over, men etterhvert blir det nok bedre. "Tiden leger alle sår" det er en gammel og slitt frase, men det er faktisk sant.

[Gjest queen]

Takk anto og Magan, takk for omsorgen. Dere er flotte, varme mennesker:)

 

Ja, tiden leger nok de fleste sår, kanskje alle.. Det er bra vi har følelser og at det ikke er bare å knipse i fingrene også.. da hadde vi vært følelseskalde..

 

Mine foreldre ble skilt da de var 15 år eldre enn jeg er nå. Det var den klassiske med at fader'n fant ei ny dame.

Hvis vårt forhold går dukken bør jeg vel være glad for at jeg ikke er på deres alder når det skjer. ting blir ikke akkurat lettere med årene vil jeg tro..

 

"Kjemp" for det du har kjært, er et kjent uttrykk. Jeg er glad i han og har han kjær. Jeg vil at det skal fungere for oss, men jeg tror, ja kanskje vet også innerst inne, at han mentalt er på tur ut av vårt samliv, og har vært det ei stund nå...

 

Hadde jeg bare ikke hatt den gnagende følelsen som "spiser meg opp innvendig".

 

Kanskje jeg må legge planer for dagen min... for uka... på lik linje med det jeg skal spise, legge planer om ting jeg skal ut på, gode opplevelser som gjør meg godt, som gjør meg glad..?

 

Folk spør oss om ferieplaner osv, og jeg får lyst til å rope ut; ser du ikke at jeg har det vondt, at vi kanskje ikke skal ha ferie sammen i år, vi skal faktisk flytte fra hverandre.... kanskje ting blir bedre hvis dette blir et faktum, at andre mennesker, venner, familie vet hvordan tingenes tilstand er.

 

Jeg vet rett og slett ikke.