Den gyldne middelveg

[Mai01]

Jeg og melder meg:D. Deilig å kjenne ekstra lyst, og det ikke å være flau over kroppen lenger. Selv om mannen aldri har sagt noe negativt, så har jeg jo sett meg selv..

 

Men det verste er at mannen synes det er lettere å ha meg on the top nå. Det var ikke så tungt lenger, hmmm.. Også føltes jeg nærmere når jeg var kvitt magen min:D. Mange positive "bivirkninger".

 

Ops, litt åpen her:-) Skitt au!!

[Gjest froeken frue]

Vet dere hva, nok en gang,det er så synd at en del viktige ting fortsatt e tabu. Som feks hemoroider som mange plages av og alle har hørt om, og sex som noen har mye av, mens andre har lite og d fleste av oss her inne (våger meg på en godtment påstand) gjerne skulle hatt lyst til å ha LYST PÅ MER av. Jeg har alltid vært ei dame som liker intimitet og sex og det sensuelle. Perioden etter etter mitt første svangerskap og fram til nå har vært en prøvelse for meg for jeg har hatt null libido. Faktisk erdet et under at vi fikk til nummer to. Dette har selvsagt mange årsaker, hormoner mm, men mest av alt kroppen min, eller den følelsen matinntaket, livsstilen min gitt meg, har vært årsake til at jjeg bare har steengt av. Nå begynner den åvåkne igjen og jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette med å ønske seg seksuallyst er sikkert kjempevanlig, men ikke desto mindre frustrerende. Og når den delen av jenta ligger helt brakk blir det litt mindre gnist og guts i resten av mekanismen også. Jeg har overkompensert og framstår nok for mange som, på en humoristisk måte, litt sexfokusert fordi jeg flirter, byr på meg selv med historier og,uten at det er noe alle vet, hatt een del partnere

oppigjennom årene. Det er sånn som jeg kan se på og beskrive i ettertid, men sex har nok vært litt som med sjokkis oppigjennom. En erstatning for en manglende generell tilfredshet.

Angrer jeg? Nei,jeg har hatt så mange flotte opplevelser og blitt kjent med noen mennesker jeg alltid kommer til å sette høyt blandt annet fordi de ha

r gitt meg godfølelsen av å være attraktiv, sensuell og en sterk kvinne? Skjemmes jeg? Absolutt ikke. Og faktisk,som jeg nevnte for noen av dere så har jeg savnet det å kjenne meg så levende som jeg gjorde den gang. Nå er jeg nesten der igjen takket være dere

 

Det å gå sommeren i mot med ny kropp og ny selvtillit er noe jeg unner alle, for det er ingen selvfølge dessverre og kommer ikke alltid gratis. Bare det i seg selv er verdt innsatsen å gå ned i vekt.

 

Så la oss ikke vær redd for å ha brutt tabuet. Den gyldne middelveg gjelder ikke ar mat, men andre deler av livsstilen også. Våkner vi lykkelige, tilfredse med putesveis, så er d et sunnhetstegn og noe å gled seg over. Men det er jo bare min (ydmyke) mening

[snupsipups]

Tommelen opp for dere. Dette er virkelig en tråd man blir i godt humør av å lese Kjenner meg sånn igjen i mange av innleggene. Dere tørr å sette ord på ting som andre tenker, men ikke tørr å skrive. Og så er innleggene skrevet på en sånn utrolig god humoristisk måte

[Gjest soleia]

Dette er i sannhet en av de beste trådene her inne!!

 

Litt alvor og kaloritelling, ispedd en haug med humor, selvironi og åpenhet. Love it!

 

[Gjest froeken frue]

Det var hyggelig snupsipups og soleia. Dere er søte Det er det at flere tør å komme innom og sette ord på det de tenker gjør at flere av oss tør å åpne opp, om det gjelder mat, relasjoner, sex eller hva det måtte være (mine hermorider feks

 

I dag har jeg i bunn og grunn vært superflnk, men hadde en superstor utfordring med middagsselskapet vi var borte i. Skulle på grillmat og gledet meg, for er det rent kjøtt er det så lett å lykkes... Men NEI da. Været i Trondheim er så ustabilt for tida at vertskapet hadde laget mat innendørs. Maten var nydelig, men ikke så mager som jeg hadde ønsket. Det var ostegratinerte baconsurrete kyllingfileter med smørstekte poteter, bernaise, potetgull og salat, potetsalat og tzatziki. Kjempegodt, men vanskelig å bare velge lurt. I salaten var det fetaost og oliven (sorry, jeg kan ikke fordra det) så jeg forsynte meg så grovt jeg kunne uten å få med for mye av det. I tillegg styrte jeg unna bernaisen og potetsalaten og skar av fettranden på baconet. Ville ikke fornærme vertskapet som er alldeles nydelige folk. Til drikke champagnebrus, 2 glass... Tok én potet, én kyllingfilet, én teskje tzatziki, 5 potetgullflak og salat. Synes jeg klarte meg godt selv om kaloriantallet nok er det dobbelte av Roedemetoden. Til dessert sjokoladekake, is, jordbær, banan og melon. Tok en liten snipp av kaka, én liten kule is og en del jordbær. Synes det var vanskelig å ikke ta et ekstra stykke kake, for det var sabla godt med noe søtt i dag (også), men jeg holdt ut.

 

Nå er jeg hjemme igjen med en kopp te og en flaske vann og skal ta et par knekkiser før ejg legger meg.

 

OG hva sex angår så er jeg så utrent at gårsdagens dobbel har gjort meg hjulbent og gitt meg svikt i ene hofta. Hehe, huff...

[Gjest HermineH]

Dette er så herlig å lese - jeg smiler og ler her jeg sitter. Det er virkelig sant at det er mange ting som er tabu, og er man så "gal" at man tar det opp, enten med noen man kjenner eller i andre fora så blir man sett litt rart på. Synd, men sant. Jeg er også for åpenhet om det meste. I øyeblikket sender jeg min ukes oppsummering over til PT:-) Så jeg er vel glad for at sex aktiviteter ikke føres opp som trim - vi får bare ta det som bonus folkens!

 

Håper alle som både er ferdig slanket og oss som har en lag vei igjen klarer å ta for oss av livets gleder i sommer - det teller positivt på både vektregnskap og livsregnskapet. Jeg merker at for hvert gram som forsvinner så kommer selvtilliten tilbake både med og uten klær. Det føles bra!

[Gjest froeken frue]

HEhe Hermine, synes jeg ser for meg regnskapet:

Mandag: 30 min rask gange, ingen sex da mannen sovna foran TVn

Tirsdag: 60 min aerobic, ett minutt vorspiel og 30 sekund misjonær

Onsdag: TREningsfri, tre minutt elskov før eldstemann våket. Våkennatt

Torsdag: 30 min styrketrening. Hyrdestund på sofaen avbrutt av nabo som trenger hjelp

FRedag: UTSLITT!!

Lørdag: Traaaaaalllaaalllaaaaaaa! Barnevakt, ingen trening utenfor soverommet

Søndag: FAmilietur i skogen 2 timer med putesveis

 

Nei, vi kan nok få beholde noen ting for oss selv. MEn gud så skjønt å tøyse litt om det

 

Og som snuppelure alltid sa det; Vi må ta for oss og plukke gleder

[Gjest terrapia]

Nå fikk jeg humret og ledd litt på tampen av dagen!! Deilig! Helt enig, åpenhet er best og jeg kjenner veldig på den følelsen at selvtilliten vokser i takt med vekttapet! Selv om gubben aldri har klaga, og bestandig sier pene ting om kroppen min jeg må liksom synes det selv også før det teller!

[Gjest Majanne]

Ja jeg ser deg for meg, lettere hjulbeint, putesveis og et salig glis. og frøken frue: Jeg kjenner meg veldig igjen i det å ønske å ha mer lyst.

 

Jeg har også slitt med å komme meg opp op hesten igjen (hehe det uttrykket passet bra) etter graviditeter og fødsler - og ja, jeg kjenner meg igjen i at mannen aldri har klagd - det er eget selvbilde som feiler...

Å gjøre noe for eget selvbilde hjelper utrolig!

 

Når en først kommer i gang igjen så er det blitt en kilde til energi og overskudd så det blir en god sirkel.

 

Hurra for hjemmetrim!

[Gjest froeken frue]

Se der ja, det er flere som strever/har strevd med det samme, og så deilig at dere setter ord på det. Til dere som ikke har kommet dit at libidoet er på vei opp, jeg håper dere tar dette som et frampek på at det vil løse seg, ikke tvert men sakte og sikkert etterhvert som man finner seg til rette i kroppen sin. Husker for et par år siden at jeg leste på en tråd at den ene etter den andre hadde så mye sex med mannen sin som de aldri hadde hatt før, og jeg endte med å føle meg mislykka, for jeg hadde slett ikke lyst til å he sex med min (flotte mannen!!) og frustrert hev jeg meg på¨sjokkisvogna igjen. Så bare vit at det ordner seg, men det koster å komme dit, på en god måte.

 

Det er så godt å se forresten hva denne endringen i meg gjør med mannen min. Vi har vært som et eldre ektepar de siste årene, bare med småbarn, og så nære venner vi enn har vært og så mye kjærlighet og respekt som enn har vært der, så har spenningen, flørten og den kjærestegløden manglet. VI er helt klart ikke der enda heller (maybe this is as good as it gets?) emen du verden så mye bedre det er at når jeg i dag spør mannen min om hvorfor han er glad i meg, så spøker han og sier; bare vent til i kveld så skal jeg vise deg heller enn; fordi du er en fantastisk mor til mine barn (noe som selvsagt er det aller fineste han kan si til meg) fordi det handler om meg som kvinne og kjæreste og ikke om hvordan jeg forholder meg til andre. Det ligger et lite glimt i øyet bak slike ord og det skaper spenning. OG så håper jeg at han finner gutsen til å legge om litt selv også, for hans livvidde har økt i takt med at min har minsket.

 

I dag er det atter drittvær i Trondheim, så her blir det husvask og klesvask til den store gullmedalje. OG jeg skal drikke MINST 2,5 l vann. Kurs i morgen, og jeg vil helst ikke ha gått opp, men det er vel den veien nåla peker just nu...

 

Ha en fin dag mine slanke sexy venninner!

[Gjest HermineH]

"Det er så godt å se forresten hva denne endringen i meg gjør med mannen min. Vi har vært som et eldre ektepar de siste årene, bare med småbarn, og så nære venner vi enn har vært og så mye kjærlighet og respekt som enn har vært der, så har spenningen, flørten og den kjærestegløden manglet. VI er helt klart ikke der enda heller (maybe this is as good as it gets?) emen du verden så mye bedre det er at når jeg i dag spør mannen min om hvorfor han er glad i meg, så spøker han og sier; bare vent til i kveld så skal jeg vise deg,vheller enn; fordi du er en fantastisk mor til mine barn (noe som selvsagt er det aller fineste han kan si til meg) fordi det handler om meg som kvinne og kjæreste og ikke om hvordan jeg forholder meg til andre. Det ligger et lite glimt i øyet bak slike ord og det skaper spenning."

 

Jeg blir helt rør jeg, når jeg leser slikt. Vi er vel mange som har levd i forhold som om vi skulle være gamlinger - også endrer ting seg og alt blir bedre. Jeg måtte inn i et nytt forhold for å få det bra - men det beste er sikkert om man klarer å tilpasse det forholdet man har til å bli best mulig. Det å ha klart for seg at livet IKKE alltid er en dans på roser, og innse at Godt er noen ganger så bra det kan bli er jammen et godt råd. Det er MANGE som plutselig finner ut at forholdet de er i er lite tilfredstillende...... også begynner man på nytt (og innser at utfordringene jammen dukker opp det også.

 

Jeg tror at en mann (sikkert dame også) fort kan bli litt skremt av å ha en ektefelle som raser ned i vekt og blir feiende flott - ned ny forsterket selvtillitt og behov for bekreftelser. Jeg opplevde det selv for 13 år siden når jeg var nesten 30 kilo lettere enn nå. Noen og enhver kan sikkert både bli mistenksom og sjalu av å se all oppmerksomheten den slanke halvdel etterhvert får, og dette er noe vi alle skal tenke litt over. Du er heldig, frøkenfrue, som har en mann som tar det slik og som ser på deg som en KVINNE og ikke bare en mor og oppvarter:-) Når fettet renner av og man virkelig begynner å føle seg som en kvinne igjen er det viktig at man vender nysgjerrigheten mot alle de nye mulighetene mot MANNEN sin og ikke alle andre - selv om man sikkert føler seg strålende og elsker oppmerksomhet fra alle andre også!

 

Dette ble litt moralpreken - selv om det ikke var ment sånn. Det var egentlig bare ett godt råd. I disse tider hvor vi "til og med" snakker om sex her inne så er det viktig å se noen av ulempene også:-)

 

Ha en strålende kveld med masse hjemmetrim folkens:-)

[Gjest froeken frue]

Godt sagt Hermine! Og det er nok slik hos oss at jeg opplever at jeg blir lite sett som kvinne, men det tror jeg helst har sammenheng med at jeg har skrudd av meg selv litt og gjort meg utilgjengelig for kos og nærkontakt. Det er litt sånn at jeg har vært redd for at om jeg koser og sitter i armkroken, så kanskje han forventer at det ender med sex, noe jeg ikke har vært særlig klar for før nå av ulike grunner. Jeg har prøvd å sette meg i hans sted og tenke over hvrodan jeg hadde taklet avvisning av det slag jeg har utsatt mannen min for. Svaret er; IKKE SÆRLIG BRA!! Han er unik og har vist veldig forståelse. Og nå når jeg våkner, våkner han også, så da kan vi jo "våke" litt sammen

[Gjest SelmaP]

Jeg blir litt misunnelig når dere skriver at mennene deres uansett er så fornøyde med dere, for det tror jeg vel kanskje ikke at min alltid er. Ikke at han klager eller lar seg merke med noe, men han er jo veldig tynn og sunn og sprek selv, og er veldig på vakt mot å bli overvektig på egne vegne. Naturligvis overfører jeg det til hva han tenker om meg, men jeg tør ikke å spørre! Han er nemlig sånn som faktisk svarer ærlig, så etter et langt liv sammen har jeg lært meg å bare spørre om det jeg helt sikkert vil ha svar på. Men han har lyst på meg i det minste, så det hender jeg tenker at livet er urettferdig: han som holder seg så flott blir avvist av meg, mens jeg som har latt meg selv flyte ut og bli tjukk og feit får all den sexen jeg vil ha uansett...

 

Men det viser seg jo, som dere også sier, at i tillegg til alt mulig annet henger visst lyst sammen med selvtillit, så jeg har også lagt merke til at det går oppover!

[Mai01]

SelmaP, jeg tror ikke at mannen min innerst inne var superfornøyd med meg når jeg veide nesten 90 kg.. Men han turde ikke å si sannheten til meg, for da hadde det aldri blitt noe på han:-)

 

Jeg roser han fordi han holdt kjeft og latet som om jeg var like tiltrekkende da som vi når vi møtes (60 kg).

[snupsipups]

Jeg så nylig en serie på tv3 som het: spis deg sexy på 4 uker (eller noe i den duren). De damene som deltok der var langt ifra små og nette, og jeg tenkte med meg selv; "hvordan skal de der bli sexy på så kort tid?" Programmet gikk ut på at kvinnene fikk lagt om kostholdet totalt fra junkfood til sunt kosthold med massevis av frukt og grønt. Kvinnene gikk riktignok litt ned i vekt, men langt ifra nok til at jeg anså dem som sexy. Poenget var ikke hvordan de så ut, men hvordan de følte seg. Det nye kostholdet fikk dem til å strutte av energi, og libidoen gikk fra 0 til 100 %. Så kanskje er det ikke bare en slankere kropp som gir ny lyst, men et bedre sunnere kosthold? Og det å være sexy er ikke ensbetydende med å være slank å lekker, men hvordan en føler seg. En dame med selvtillit har en helt annen utstråling enn en kvinne som mangler selvtillit. Føler man seg sexy er sjansen for at andre også syns det mye større.

Og mennene våre er ikke så opptatt av størrelsen vår som det vi er, de ser pupper og rompe og lår og er storfornøyde med bare å få se Ei venninne av meg som nylig hadde født, gikk med joggebukser og store t-skjorter hver dag. En varm dag trosset hun selvtillitten og tok på seg en singlet. Hun følte valkene stakk ut både her og der. Da mannen kom hjem var det første han sa: hvor fin du er i dag Et godt eksempel på at mennene våre liker å se kroppene våre sånn som de er, og ikke at vi gjemmer dem bort

[Gjest soleia]

Så herlig lesning !!

 

Min mann er av typen veltrent, han er generelt sporty og trener styrke/kondisjon og fotball flere ganger i uka. Ikke noe tenner meg som når han kommer hjem fra fotballtrening, svett og møkkete og med fotballsko Han nærmer seg 40 og har fortsatt sixpack, og overarmene hans er til å dø for...ikke overdrevent store, men passe muskuløse...

Så- hvor vil jeg hen med dette? Jo. Da jeg veide nærmere 100 ( fy f....) så merket jeg jo selvfølgelig at han hadde mindre lyst på meg. Det er ikke til å stikke under en stol at han foretrekker slanke kvinner. Jeg var slank da vi møttes. Men aldri har et vondt ord kommet ut av hans munn. Og sex hadde vi innimellom, jeg ble tilogmed gravid Men alltid i mørket, i misjonæren, mens jeg hold inn magen og håpet ikke sideflesket tøyt for masse. Ikke akkurat det sprekeste sexlivet med andre ord. En gang spurte jeg ham rett ut, om vekta mi plaget ham. Og min mann er ærlig. Brutalt ærlig vil noen kanskje si. Han var stille lenge, forsøkte å finne de rette ordene for ikke å såre meg. Så svarte han- beklemt- at han tente lettere på meg når jeg veide mindre. Han var like glad i meg, men noe av piffen forsvant. Og det er en ærlig sak. Men det gjorde ufattelig vondt å høre det der og da. Jeg gråt og var sint og lei meg og skamfull på en gang. Og sexlivet ble vel enda mer skrøpelig en periode. Men det var på mange måter en wake-up- call også. Jeg må legge til at mannen min er verdens snilleste, og har aldri sagt et vondt ord om kroppen min. Men da jeg ba han om å være ærlig- vel, så var han det.

 

Mye har skjedd i ettertid. Jeg er i dag 20 kilo lettere og trener masse. Føler meg relativt bra uten klær, til tross for noen strekkmerker og litt slappe pupper etter to ammerunder. Og sexlivet? Jo det er på topp! Mannen min begjærer meg og flørter med meg, og jeg har for første gang på lenge lyst på sex. Ofte. Og med lyset på. Uten å trekke inn mage, og uten å bry meg noe om at puppene er å finne i armhulen når jeg ligger på ryggen.... Og misjonæren? Han har jeg ikke sett!!!

 

Som frøkenfrue sa det så fint: å finne tilbake til et godt sexliv er ikke gjort i en fei, og man må jobbe for det. Men at det er fullt mulig, det er bla jeg et levende bevis på!

 

Klemmer til alle sexy damer her inne!

[snupsipups]

Så herlig lesning !!

 

Min mann er av typen veltrent' date=' han er generelt sporty og trener styrke/kondisjon og fotball flere ganger i uka. Ikke noe tenner meg som når han kommer hjem fra fotballtrening, svett og møkkete og med fotballsko Han nærmer seg 40 og har fortsatt sixpack, og overarmene hans er til å dø for...ikke overdrevent store, men passe muskuløse...

 

[/quote']

 

Så heldig du er som har en mann som trener og bryr seg og sin egen helse. Jeg har fortvilt i flere måneder nå gjort mitt beste for å prøve å få med meg min på trening. Er heldig hvis jeg greier det et par ganger i måneden. Han foretrekker sofaen og potetgullet fremfor et sunt kosthold og trening. En ting er at han begynner å bli dvask og ganske fremtung, (jeg foretrekker også en slankere og mer sexy utgave av min mann ) En annen sak er at jeg begynner å bli bekymra for helsa hans. Kan jo umulig gå bra i lengden det der... Og så syns jeg egentlig at jeg fortjener at han også gjør en innsats for å bli fin for meg nå som jeg har jobba for å bli fin for han i flere måneder Tror nok det hadde hjulpet på min sexlyst

[Gjest froeken frue]

Kjære alle dere flotte VENNINNER

 

Jeg er sååååå glad for at vi har denne diskusjonen/samtalen nå. Det er noe med det å ikke ha lyst på sex eller å ikke føle seg attråverdig for mannen sin, når man hører om alle som driver og har seg i øst og vest. Jeg var så langt nede jeg at jeg til og med måtte snakke med legen min om det. Hun var veldig klar på at det er færre som aldri strever med libidoet enn det er de som gjør det. Spes i forbindelse med svangerskap og etter fødsel. HUn er en fantastisk lege og hun hjalp meg gjennom en supertung periode som riktignok endte med at jeg begynte på REductil, noe som ikke fungerte for meg. JEg var ikke motivert nok.

 

Når det gjelder mannen min så har han aldri sagt et vondt ord om kroppen min, jeg har vel heller med et skråblikk sagt det for han. Komme han i forkjøpet på en måte. Vi var på ferie i SPania da jeg var på det største, nesten 93 kg på 165 cm lang kropp. Vi er godtegriser begge to og den gang så spiste vi dritt fra morgen til kveld. Dette til tross for at han tok utdanning som personlig trener og trente mye selv. Vi gjorde hverandre dårlige på den måten. JEg har ingen problem med å si til dere at jeg synes det er myyyye mer sexy når han er skikkelig trent og mindre dvask, men jeg vil ikke si det til han selv. Han påstår han ikke bryr seg om slikt, men det tror jeg nok han gjør og at han sier det for å gjøre verden litt enklere. DA vi møttes var han bygget og hadde store muskler. Sånn er det ikke lengre, men så har vi også to barn og krevende jobber. JEg prøver å hjelpe han til å motivere seg til å gi jernet en periode, men han er bare ikke motivert selv. Er det noe jeg VET så er det hvor kjipt det er med folk rundt meg som lykkes og som skal overføre sin prosess på meg når jeg ikke er klar for det, så jeg legger til rette i det skjulte og håper han benytter seg av de mulighetene han har.

 

Og hva slappe pupper angår, så har jeg hatt det siden jeg fikk pupper, digre slappe pupper, men satan så kjedelig det var da jeg hadde snudd meg i senga mens jeg ammet og gutten fortsatt var hekta på der jeg lå med ryggen til.... Hehe huff...

 

Jeg har veldig tro på det snupsipups sier om at det med å være sexy ligger i hodet. Det med å være slank også. De dagene vi spiser FOR mye føler vi oss feite, men de dagene vi spiser sunt og godt går vi rakrygget og strutter. I tillegg gjør mye frukt og grønt noe med løden i huden

 

Spis frukt og "strutt your stuff"!!

[lenapena]

Nei, du store verden - her har det sannelig godt for seg de siste dagene

 

Hjemme hos oss er vi begge to overvektige, men han får ikke helt dreisen på å gjøre noe med det. Det betyr selvfølgelig at det ikke er direkte turnøvelser som foregår i sengehalmen, men det er trygt og godt og vi vet hvordan den andre vil ha det

I begynnelsen av forholdet veide vi begge mindre, men om det var det eller forelskelsesfasen som gjorde heitere i starten vet jeg ikke.

Jeg innser for meg selv at det alltid er han som tar initiativ, og det er litt merkelig for jeg er ingen beskjeden eller prippen type... Men, det har kanskje noe med at det ikke er like sexy med valkene over blondetrusen for å si det sånn.

 

For ganske så mange år siden gikk jeg ned 30 kilo på et år. Det tålte ikke psyken min tror jeg. Jeg ble oppmerksomhetssøkende så det holdt (som HermineH beskriver), og det forholdet jeg var i da røyk etter et års tid. Det var nok minst 80% min skyld.

 

Nå er hodet mitt heldigvis blitt noe voksnere, utgangspunktet ikke så ille som sist, og endringen går ikke så fort. Hurra for den gyldne middelvei her også!

 

Idag har jeg vært hjemmefra en uke, og har en uke igjen av jobbturen. Kan love dere at denne jobbsituasjonen garanterer heftige og begeistrede hjemkomster i allefall

[Gjest froeken frue]

heiii lenapena:) hurra før hjemkomster og gjensynsglede:) gubben sover sammen med storesønn som har mareritt så jeg skal legge meg med en god bok og ha litt etterlengtet alenetid. Meg, boka og vannflaska:) god natt smånymfer!

[snupsipups]

Mannen min var også myye slankere da vi møttes enn nå. Den gang hadde han nylig sluttet med friidrett og hadde verdens strammeste, flotteste rompe Og så veide han 25-30 kg mindre enn nå.... Syns i grunnen det er ganske pussig at en mann som har brukt hver dag i barne- og ungdomstiden til trening plutselig ikke gidder å ta en eneste treningsøkt. Men det er vel som frøken frue sier at man må være motivert selv. Men hvordan får man en person til å bli motivert da? Han har slanket seg to ganger tidligere og gikk da ned mange kilo og så veldig bra ut igjen. Men som hos alle andre så kom kiloene på plass igjen etter en stund.

 

Egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg er så opptatt av dette. Jeg har jo selv en kropp som har gått opp og ned i vekt utrolig mange ganger, og til tider vært svært så lite sexy. I de periodene jeg har vært på mitt feteste så har jeg vel egentlig foretrekt at han heller ikke var så slank. For noen år siden hadde vi en veldig vanskelig periode. Jeg var rundt 80 kg og ble gravid på toppen og han var ganske slank. Hans følelser for meg på den tiden var minimale. Husker jeg gikk å håpet på at han skulle legge på seg igjen sånn at vi ble mer på samme nivå, og at han ikke skulle stikke av med noen andre. Jeg blir visst aldri fornøyd....

Kanskje man ubevisst vil at partneren skal være lik seg selv? Når man er slank og sexy selv vil man ha en slank og sexy partner. Men når man er feit og dvask, så vil man ha en feit og dvask partner så han ikke stikker av med noen andre.

[Gjest froeken frue]

JEg tror du har et poeng snupsipups. Her hos oss er det sånn at vi er flinkere til å støtte hverandre i å sette frem sjokkis enn vi er til å støtte hverandre til å sette frem grønnsaker og dipp. JEg vet med meg selv, hvis jeg skal være styggærlig, at jeg synes det var "greit" at han la på seg litt da jeg selv var svært overvektig for da utjevnet det forskjellen litt og jeg slapp å "skjemmes" over hvordan jeg så ut. Så da endte jeg opp med å fóre mannen for å gi meg selv bedre selvtillit. MAnnen min har verdens beste selvdisiplin og står gjerne opp kl 0445 for å få en god treningsøkt før jobb. Men det er når han er motivert. HAn motiveres ikke av utseende, han motiveres av konkrete mål innen trening og prestasjoner. Dessuten er han fryktelig lett å vippe av pinnen dersom det skjærer seg med planlagt trening, for da er det viss liksom ikke vits i å trene de andre dagene for utbyttet blir ikke like godt. Han sier han ikke bryr seg om utseendet, og det tror jeg han faktisk på for han tar seg selv så lite høytidelig, men om helsa. Nå har jeg begynt å bruke helsekortet på han for å motivere. Han har et opphav som er svææææært usunne hva alt annet enn grunnkosthold angår. Dvs de spiser sunt hver dag til måltidene, men det er mengder som inntas utenfor måltidene, fortrinnsvis om kveldene. I tillegg er det null porsjonskontroll og om å gjøre å aldri svelge unna før man stapper innpå neste gaffel. Det er nok det som er kjernen i problemet mellom meg og den personen jeg har nevnt her inne også, at jeg driver med akkurat porsjonskontroll, mens vedkommende har NULL grenser. OG sånn er det i perioder med mannen min også. Han spiser seg dårlig, selv om han spiser mye mer variert og sunt enn jeg gjør rent generelt sett. Det er bare så himla svære porsjoner fordi de er så redde for å gå sultne... Hva skal jeg gjøre for å få han til å forstå at de "følingstendensene" han opplever med blodsukkerfall bilr BEDRE om han bare kutter ned på porsjonene og bare begrenser seg litt mer? JEg vet jo at det ikke er nien vits i å si noe dersom han ikke er motivert. Det gjør vondt værre og slik hadde jeg det selv da jeg var større.

 

Nei, vi får leve etter beste evne, legge til rette for sunne måltider og vaner og bare ikke la oss dra med i sjokkisskåla...

[snupsipups]

Mannen min bryr seg heller ikke om utseende. Det bekymrer han ikke det minste at han er minst 20 kg overvektig. Egentlig må det være litt godt å ha det sånn. Slippe å se seg i speilet å tenke: huff så feit jeg ser ut.... Enn om man kunne være fornøyd med seg selv akkurat som man var (drømme, drø.mme)

Man hva helsa angår, så er det kanskje lurt at vi er skapt sånn. Vi er jo mye sunnere nå enn for noen måneder siden

 

Men å spise store porsjoner for å unngå lavt blodsukker er da ingen god ide... Når man spiser sånne megamåltid vil kroppen bare pøse på med masse insulin og etter en stund blir blodsukkeret for lavt, spesielt hvis måltidet inneholder mye karbohydrater. Det beste er jo å spise mindre men oftere, og gjerne mye protein, da blir blodsukkeret mest stabilt og man slipper disse følingene.

 

I dag er jeg forresten svært fornøyd med dagen. Har vært i byen og kjøpt meg nye klær, og har pakka bort mye av det som har blitt for stort. For en herlig følelse. De er ikke for trange, men for STORE!

[Gjest froeken frue]

heia. Jeg har også fjernet for store klær fra garderoben og gitt de vekk sånn at jwg ikke vurderer å slippe fokus... når det gjelder mannen og føling så er d når han har tendensen at han overspiser. Da hiver han innpå for å bli kvitt skjelven. Men han har generelt et altfor høyt inntak.

 

Når d gjelder sengehygge så sa han akkurat at dette har vært ei fin uke og at vissse deler av den må gjentas snart. Da sa jeg at om han kommer seg ut på den planlagte løpeturen sin i morgen så blir det belønning i morgen kveld. Får væl prøv på d da,svarte han

 

har vært på kurs i dag og hadde gått opp litt mindre enn fryktet; 700gr. Begynner på nytt kurs allerede mandag og skal avgårde selv om vi nå er på hytta på ferie. Verdens beste kursleder sa at jeg MåTTE komme mandag for kick off, så d er prioritert. Målet er å se 73-tallet mandag 12. Og det skal jeg klare med litt hjelp jenter er 75,4 kg nå. har med sykkel, og i morgen venter flere tonn stein som skal flyttes. Har ETT eneste mål denne helga og det er å ikke spise pga frustrasjon og sinne, men gå en tur med vannflaska i stedet... Og det skal jeg også klare.

[snupsipups]

Ha,ha... det der trikset skal jammen jeg også prøve på min mann. Null sex før du har vært å trena. Kanskje det blir fart på gubben min også da

 

Frustrasjon er forresten et utrolig flott treningsredskap. Tenk på den som gjør deg frustrert for hvert skritt du tar, og jeg skal love deg det går unna. Man får liksom litt ekstra kraft over hvert skritt.

Målet mitt er også 73 kg før ferien min begynner den 19.juli, til nød før vi reiser den 29. juli. Veier 74,4 nå. Det bør egentlig gå, men så har vekta egentlig stått stille den siste måneden. Men jeg kan vel ikke skryte av at jeg har vært så flink... Manglet motivasjon lenge, men kjenner den har steget mange hakk etter at jeg snek meg inn i tråden deres Var med i 2 tråder tidligere, og de døde ut og med dem min motivasjon. Godt med nye impulser.

 

Ha en flott dag alle sammen, nå skal jeg ut å trene i det herlige sommerværet. Endelig ble det litt sommer på oss i trøndelag også