Koalamamma Skrevet November 22, 2011 Rapporter Share Skrevet November 22, 2011 Så bra! Jeg er sikker på du greier det om du bare går inn for det Og det blir helt sikkert lettere nå som det har løsnet litt. Pleier å hjelpe litt på motivasjonen også. Har du noe konkrete mål fremover' date=' eller tar du det litt som det kommer? Jeg har jo hatt mål om 60 kg til jul, men innerst inne tror jeg ikke det går. Jeg kan kanskje klare 62 kg. Og klarer jeg det skal jeg si meg veldig fornøyd. Så lett har jeg ikke vært siden sekstenårsalderen tror jeg...[/quote'] Ja jeg justerte fra 85 innen advent til 85 innen jul og håper det skal gå. Men blir ikke deppa om det blir januar. Nå spiser jeg skikkelig kjipt på hverdagene og kan risikere å gå lei men i helgene spiser jeg mer normalt men ikke store mengder. I morges var jeg på første trening hos fysioterapeuten og skal trene styrke/kondisjon 2 ganger i uken på dagtid og i tillegg går jeg mye småturer, så det vil sikkert hjelpe på Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet November 22, 2011 Rapporter Share Skrevet November 22, 2011 Lurt å kaste for store klær! Det har jo ikke jeg vært så veldig flink til' date=' så når vekta har krøpet oppover har jeg bare dratt frem de store klærne mine igjen. Men denne gangen skal alt for stort - bort! Veiedag i dag! 66,3 kg! Hvilket betyr 1 kg ned siste uken og totalt 7,7 kg ned på 10 uker. 2,3 mindre enn målet, men det kan jeg leve med. Det er 1,3 kg igjen til neste delmål. Klarer jeg det til neste tirsdag tro?? jeg er veldig glad jeg satte meg et litt hardt mål... Hadde jeg satt at jeg bare skulle ned 5 kg på 10 uker hadde jeg sikkert ikke greid mer enn 3-4... Nå har jeg jo som mål å gå ned 6,3 kg til jul. Det vet jeg er for mye, men jeg skal i alle fall jobbe så hardt jeg kan for å greie det, så blir det nok en fin nedgang uansett [/quote'] Så bra, da kom du ned på rett tall som du håpet! Hvis du greier 1kilo i uken så er du nede på 60,X til nyttår i allefall Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet November 23, 2011 Rapporter Share Skrevet November 23, 2011 Hei, husker du praten om å gifte seg eller ei fra i sommer? Fant dette innlegget og tenkte på deg/dere. Det er ikke så store forskjellene når en har barn men hvis du virkelig har lyst så er det kanskje verdt å bite i seg prinsippene og fri til ham selv,eller hva? Se innlegg under: På vei hjem fra ferie i sommer, for eksempel, hadde det vært bra å ha samme etternavn. Innsjekkingen stoppet opp da det var vår tur, og køen vokste seg stadig lengre bak oss. Alt fordi barna hadde samme etternavn som meg, og ikke samme som mamma. Og hva i all verden skulle damen bak skranken gjøre da? Datasystemet tillot nemlig ikke mer enn ett barn under to år per voksen. Og her stod jeg med tre barn. Hun var nødt å tilkalle hjelp. Våre forklaringer om at vi faktisk var to foreldre – to voksne – som reiste med barna, og at vi var deres mamma og pappa, hadde ingen betydning. Vi hadde jo ulike etternavn! Til slutt fikset og trikset de litt med innsjekkingssystemet og det ordnet seg. Ikke sånn at noen reiste med mamma og noen med pappa, neida, alle barna ble sjekket inn sammen med meg. Til tross for at vi lever på 2000-tallet, er det ikke samme regler for samboere som for gifte. Det finnes fremdeles fordeler ved å være gift. Forskjellene handler først og fremst om sameierettigheter, det vil si hvem som eier hva, og omsorgsspørsmål. Generelt kan man si at gifte automatisk har økonomisk ansvar for hverandre, mens samboere ikke har dette ansvaret. Dersom man ikke avtaler annet, har man felleseie når man er gift. Ingen forskjell for barna Den største forskjellen i spørsmålet om barn legger man merke til med en gang barnet fødes. Er man gift, vil ektefellen automatisk bli registrert som far (eller medmor hvis man er i et lesbisk partnerskap). Er man samboende, må man selv oppsøke folkeregisteret og registrere seg som forsørger til barnet. Inntil man gjør det, er barnets mor automatisk registrert som aleneforsørger. Når farskapet er registrert, har man samme foreldreansvar som gifte foreldre. Samboere har ingen arverett etter hverandre, og må skrive testamente dersom de vil arve hverandre. Barns pliktdelsarv går foran testament-arv for samboere. I sum kan man si at de forskjellene som finnes mellom å være gift og samboere, lett kan justeres. Det forutsetter dog at man vet at forskjellene faktisk er der. Kan man leve med litt kluss i flykøen, så er vel den viktigste grunnen til at man gifter seg rett og slett at man elsker hverandre. Kjærligheten var i alle fall vår viktigste grunn. Klippet fra babyverden.no Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet November 23, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 23, 2011 Ingen problem å ha samme etternavn selv om man ikke er gift :-) Vet også om gifte som har valgt å beholde hvert sitt navn, så dette er jo i grunn uten betydning... Sameie og økonomisk ansvar for hverandre... Hvorfor er dette en fordel?? Om man ønsker dette kan det enkelt ordnes ved en samboeravtale... Ang farsskap... Vi har alltid fått disse skjemaene på sykehuset og far har signert. Ingen problem. Vi har aldri måttet oppsøke forlkeregisteret selv... Arv: med testament er man relativt godt sikret. Man kan arve en tredjedel og man kan sitte i uskiftet bo på lik linje med gifte. Så jeg har dessverre ingen argumenter som holder godt nok til en praktisk grunn for å gifte seg. Vi har jo den med kjærlighet da så klart... Vi har snakket om det faktisk, og han er inneforstått med hva jeg ønsker. Men jeg føler ikke at han har noe sterkt ønske om å gifte seg med meg, og da blir det ikke så spesielt som jeg har lyst at det skal bli. Jeg har lyst å gifte meg med en som har lyst til å være gift med meg. Ikke en som bare vil gifte seg med meg for min skyld... Så det er en av grunnene til at jeg ikke kommer til å fri... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet November 24, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 24, 2011 Ålrait! 66 blank i dag! Det er bare 1 kg unna delmål 2 nå! Og jeg har gått ned 8 kg! Jeg har faktisk kommet en tredjedel av veien! Det rare er at jeg føler meg meget blubbete om dagen... Kanskje pms som har skylda... Men samtidig så er jeg jo langt fra slank ennå selv om jeg er slankere. Har ennå 8 kg til før jeg er på en normal bmi. Tenk... normal bmi... Der har jeg tenkt å være innen januar er omme... Jeg har kommet inn i en god treningsrytme nå og merker at det har blitt en del mer muskler også. Men de er godt innpolstret så det vises jo ikke da... Gleder meg til mer av fettet forsvinner. Skal bli moro når man kan begynne å se litt mer antydning til muskler under der Fortsatt positiv, optimist og motivert! Selvkontrollen er på plass igjen etter en litt svak periode og fokus er på plass! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Slippe Skrevet November 24, 2011 Rapporter Share Skrevet November 24, 2011 Herlig å føle at kropp og hode er på plass, det er da resultatene kommer! Når man skal ned så mange kilo, så vil både motivasjon og innsats svinge litt. Jeg har spesielt lagt merke til at motivasjonsfaktorer er ferskvare, og man må finne nye underveis. Selv om hovedmålet er en motivasjon i seg selv, må hverdagsmotivasjonen tilpasses endring i årstider, endring i kropp, endring i vekt... Jeg gikk en periode og stanget i veggen, for jeg hadde "mistet" motivasjonen og lette febrilsk for å finne den igjen. I stedet fant jeg helt ny motivasjon, og det var da jeg oppdaget denne "nøkkelen" for min del. Nå er jeg godt nede på normal BMI og leter etter målet. Jeg har endret mål mange ganger gjennom de siste 14 månedene, og har bestemt meg for å gi meg om tre uker - okke som. Ja, det var i allefall det jeg hadde bestemt meg for... Nå går det såpass lett (denne uken... ) at jeg tenker; Hva med å runde 60 og se 50-tallet?? Samtidig vet jeg at OM jeg når 59 komma ett eller annet, så stopper det ikke der, da blir det å komme lengst mulig under 60, aldri se 60 igjen osv... Jeg er litt for opphengt i TALL. Jeg tror jeg må skifte fokus til FASONG - og det bildet er et helt annet; Jeg er strålende fornøyd nå (med unntak av magen - men den er borte før neste sommer), har ikke noe behov for å bli tynnere, smetter inn i S i alle de klær jeg prøver, ser konturene av ribben og en spenstig bakende... Så jeg går for det opprinnelige målet; Sluttinnspurten er ferdig den 18.desember 2011 Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet November 24, 2011 Rapporter Share Skrevet November 24, 2011 Ingen problem å ha samme etternavn selv om man ikke er gift :-) Vet også om gifte som har valgt å beholde hvert sitt navn' date=' så dette er jo i grunn uten betydning... Sameie og økonomisk ansvar for hverandre... Hvorfor er dette en fordel?? Om man ønsker dette kan det enkelt ordnes ved en samboeravtale... Ang farsskap... Vi har alltid fått disse skjemaene på sykehuset og far har signert. Ingen problem. Vi har aldri måttet oppsøke forlkeregisteret selv... Arv: med testament er man relativt godt sikret. Man kan arve en tredjedel og man kan sitte i uskiftet bo på lik linje med gifte. Så jeg har dessverre ingen argumenter som holder godt nok til en praktisk grunn for å gifte seg. Vi har jo den med kjærlighet da så klart... Vi har snakket om det faktisk, og han er inneforstått med hva jeg ønsker. Men jeg føler ikke at han har noe sterkt ønske om å gifte seg med meg, og da blir det ikke så spesielt som jeg har lyst at det skal bli. Jeg har lyst å gifte meg med en som har lyst til å være gift med meg. Ikke en som bare vil gifte seg med meg for min skyld... Så det er en av grunnene til at jeg ikke kommer til å fri...[/quote'] Nei, skjønner deg godt! Ville bare vise deg artikkelen og at jeg tenkte på deg når jeg lsete den Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet November 24, 2011 Rapporter Share Skrevet November 24, 2011 Herlig å føle at kropp og hode er på plass' date=' det er da resultatene kommer! Når man skal ned så mange kilo, så vil både motivasjon og innsats svinge litt. Jeg har spesielt lagt merke til at motivasjonsfaktorer er ferskvare, og man må finne nye underveis. Selv om hovedmålet er en motivasjon i seg selv, må hverdagsmotivasjonen tilpasses endring i årstider, endring i kropp, endring i vekt... Jeg gikk en periode og stanget i veggen, for jeg hadde "mistet" motivasjonen og lette febrilsk for å finne den igjen. I stedet fant jeg helt ny motivasjon, og det var da jeg oppdaget denne "nøkkelen" for min del. Nå er jeg godt nede på normal BMI og leter etter målet. Jeg har endret mål mange ganger gjennom de siste 14 månedene, og har bestemt meg for å gi meg om tre uker - okke som. Ja, det var i allefall det jeg hadde bestemt meg for... Nå går det såpass lett (denne uken... ) at jeg tenker; Hva med å runde 60 og se 50-tallet?? Samtidig vet jeg at OM jeg når 59 komma ett eller annet, så stopper det ikke der, da blir det å komme lengst mulig under 60, aldri se 60 igjen osv... Jeg er litt for opphengt i TALL. Jeg tror jeg må skifte fokus til FASONG - og det bildet er et helt annet; Jeg er strålende fornøyd nå (med unntak av magen - men den er borte før neste sommer), har ikke noe behov for å bli tynnere, smetter inn i S i alle de klær jeg prøver, ser konturene av ribben og en spenstig bakende... Så jeg går for det opprinnelige målet; Sluttinnspurten er ferdig den 18.desember 2011 [/quote'] Veldig kloke ord! Og Nickii; Husk at huden må få tid til å følge med. Den har jo pakket inn alle kiloene og krymper ikke alltid like raskt som kroppen gjør. Kanskje et foto kan gi et mer "riktig" bilde enn det du ser i speilet? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet November 24, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 24, 2011 Koala: Jeg er vel bare litt oppgitt på hele bryllupsgreia... Har jo veldig lyst så klart. Men jeg synes det virker bare fjernere og fjernere... Skjønte ikke helt kommentaren med huden min og speil... Huden min sitter helt ok den, hehe... Det er fettpolstringen jeg ikke liker. Men den forsvinner jo mer og mer :-) Men definitivt skulle jeg tatt noen foto så kunne jeg sammenlignet med foto fra i sommer. Så på noen bilder her om dagen, og ser jo i grunn stor forskjell. Men jeg er jo ennå langt unna målet. Det er mye fett igjen å ta av altså! Slippe: Ja, det er lett å bli opphengt i tall. Når du har fått utført bukplastikk vil du jo uansett blir noe lettere. Og er du fornøyd med resten er du jo ingen grunn til å styre så mye mer. Men det er kanskje vanskelig å si seg fornøyd når man har holdt på en stund kan jeg tenke meg... Høres fornuftig ut å sette en stoppdato. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet November 25, 2011 Rapporter Share Skrevet November 25, 2011 Ja jeg misforsto nok litt når du sa du følte deg "blubbete" Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet November 25, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 25, 2011 Ja, man har vel forskjellige oppfatninger om hva slags mening det er som ligger bak ordene. Blubbete for meg betyr klumpete/tykk/fet/lubben osv... Men skjønner at du kunne tolke det som noe annet når jeg leser det på nytt. Tenkte ikke så mye over det da jeg skrev... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet November 28, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 28, 2011 Tok veiingen i dag da jeg skal reise bort i morgen. Ned 0,4. Men jeg tror egentlig ikke det stemmer... Jeg tror jeg har mye vann i kroppen. Og av erfaring har jeg sett at jeg alltid veier mer på mandager enn på tirsdager. Er jo helt merkelig! Men kan jo ha noe med at man ofte har noe salt til middag på søndager og at kroppen holder igjen en del væske. Anyways... Regner med at jeg er under 65 om en uke Nå begynner det virkelig å vises. Får kommentarer og mange spør hva jeg har gjort. Husker jeg ble irritert når folk sa at det er så enkelt å slanke seg, er jo bare å spise mindre og bevege seg mer... Men det er jo sant... Det er jo det jeg gjør... Forskjellen på nå og før er at jeg ikke kan lure meg selv lenger fordi alt registreres... Venninnen min syntes visst det hørtes veldig slitsomt ut med denne tellinga og registreringen. Og det kan jo være det til tider. Blir jo lei av og til, og skulle ønske jeg slapp å tenke på det. Men det er jo så utrolig verdt det! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet November 28, 2011 Rapporter Share Skrevet November 28, 2011 Enig, føler meg alltid mer oppblåst og "tung" på mandagen og tenker det skyldes mer salt og kanskje karbohydrater i helgen. Pleier også veie mindre litt uti uken. Kjempebra med ned 400g, alt ned er jo bra! Du får ha god tur i morgen Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Slippe Skrevet November 28, 2011 Rapporter Share Skrevet November 28, 2011 Men det er jo så utrolig verdt det! JAAA Det er akkurat så enkelt som det; Vi gjør det fordi det er verdt det! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet November 29, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 29, 2011 Kom meg jammen på et nett og fikk rapportert likevel. I dag stoppet vekta på 65,7 kg. Det går stadig nedover. I dag har jeg skeiet veldig ut til middag og spist ordentlig gatekjøkkenmat! Det var utrolig godt. Er veldig lenge siden sist. Men det betyr at jeg må bevege på meg, så har lagt en gåtur inn i planene nå i kveld :-) Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet November 29, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet November 29, 2011 Det slo meg plutselig nå... Jeg kommer aldri til å få et normalt forhold til mat etter dette her... Jeg kommer alltid til å tenke på hvor mye kcal det er i det ene og det andre... Bare å glemme å nyte en sjokolade... Bare dårlig samvittighet for de 2-300 kcal den medfører... Men jeg vet ikke om dette er en god eller en dårlig ting... Kanskje er det like greit... Bare noen tanker som vandrer her... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet November 30, 2011 Rapporter Share Skrevet November 30, 2011 Jeg tror du er inne på noe, men... Jeg tror du kommer til å virkelig nyte den sjokoladen når du velger å spise den Ikke bare svelge unna på impuls som før og få dårlig samvittighet etterpå. Merket selv en endring sist jeg var på koldtbord/buffet. Uten at jeg tenkte meg om valgte jeg først blant alle de deilige salatene(7-8 ulike varianter!) laks og skalldyr og tenkte jeg kunnet ta varmrett etterpå. Men da fristet ikke varmretten lenger så det ble litt spekemat istedet. Til dessert så jeg meg ut 2-3 ting som fristet og smakte litt av dem men lot resten være uten å føle at jeg gikk glipp av noe. Når jeg dagen etter gikk gjennom grovt og regnet på mengdene så kom jeg ikke så veldig mye over en normal middag selv om jeg koste meg og valgte det jeg hadde lyst på! De venninnene jeg har som er tynne sier de spiser hva de vil! Og det gjør de, det er bare det at de har lyst på andre ting enn meg og derfor er de tynne... Vi kommer også der en dag Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet Desember 1, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet Desember 1, 2011 Er nok en stund til jeg kan nyte noe uten å tenke kalorier... Nå klarer jeg ikke å la være å tenke at jeg ødelegger for meg selv. Angrer etterpå og føler at jeg er svak og dum! Men kanskje det blir lettere når jeg har nådd trivselsvekt. Da føler jeg i alle fall ikke at jeg ødelegger vektnedgangen... Det var vanskeligere enn jeg hadde sett for meg dette her... Det har vært et hav av utfordringer og jeg har ikke taklet alle like bra. Det har medført at jeg ikke har gått ned så mye som planlagt. Kjenner at jeg er litt sur på meg selv pga det. Jeg ser veldig godt nå hvorfor og hvordan jeg har blitt overvektig... Og ikke minst hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe med det. Nå må jeg bite i det sure eplet og se at jeg ikke når målet mitt til jul. Har jo skjønt det lenge, innerst inne, men ikke helt gitt slipp på håpet om at jeg skulle greie å ta et skikkelig tak og en god innsats som kunne få meg i rute igjen. Men det gode er jo at det ikke er for sent å gjøre en god innsats i innspurten. Å gå ned 2-3 kg til vil jo være en fin trøstepremie uansett! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet Desember 1, 2011 Rapporter Share Skrevet Desember 1, 2011 Du gjør en kjempejobb! Bare det å se hvorfor og hva som gjør at du sliter med vekta er jo utrolig bra, og nå gjør du noe med det! Skjønner at du er skuffet over at du ikke nådde målet men tenk på hvor du hadde vært om du ikke hadde gjort noe? Og formen er nok mye bedre enn tidligere med all treningen din. Selvfølgelig er det utfordringer men hallo! Det er jo førjulstid... Hold fokus framover og ikke se deg tilbake. Spist er spist og gjort er gjort. Du er på rett vei! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet Desember 1, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet Desember 1, 2011 Takk for det :-) Jeg har ennå stå-på-vilje, og føler ikke at motivasjonen har sviktet. Selv om jeg er skuffet over meg selv som ikke har vært så flink som jeg burde, så er jeg likevel glad for det jeg har oppnådd. Det er nok mest bare det at jeg er litt utålmodig og synes jeg kaster bort masse tid når jeg ikke følger planen. Blir litt frustrert på meg selv, for jeg vet jeg kan bedre! Jeg er dessverre alt for flink til å finne på unnskyldninger til hvorfor det er greit at jeg spiser litt ekstra eller skeier ut... Det er jo greit av og til, men det har en tendens til å bli oftere og oftere dersom jeg først begynner... Så jeg vet jo at nulltoleranse er det aller beste for meg. Nå har jeg bestemt meg for å ha 2 dager med utskeielser frem til julaften. Og de utskeielsene skal være begrenset. Den ene er 2 små kakestykker i en bursdag, og den andre er dessert til julelunsjen. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Koalamamma Skrevet Desember 2, 2011 Rapporter Share Skrevet Desember 2, 2011 Høres veldig kjent ut:) Lurt å bestemme seg på forhånd hva som er lov! Det jeg merker på meg selv er at jeg er fornøyd med mindre enn tidligere (da var det alt eller ingenting) og det tar jeg som et tegn på at jeg er på rett vei. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet Desember 2, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet Desember 2, 2011 Hva skjer??? Dette går rett til .... Viljestyrken er borte og jeg har klart å spise både sjokolade og kjeks i dag... Ikke så mye, men mer enn nok!! Jeg er oppgitt over meg selv og vil helst bare grine... Alt som gikk så bra i begynnelsen... Nå får jeg ikke til! Jeg er flink når det gjelder maten og trimmen. Veier maten og spiser magert og sunt og jeg er inne i en fin treningsrytme. MEN hvorfor skal jeg ødelegge for meg selv med å stappe inn sjokolade?? Jeg som var helt bestemt og klar på at det ikke skulle være noenting utenom de to planlagte utskeielsene... Aaaargh!! Jeg er så dum! Hvordan skal jeg klare å styre meg... Det blir jo ikke akkurat lettere fremover... Huff, føler meg temmelig håpløs nå... Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Slippe Skrevet Desember 2, 2011 Rapporter Share Skrevet Desember 2, 2011 Been there, done that.... men det er det vel liten trøst i! Det jeg mener å si er at gjennom en lang og vellykket slankekur/ livsstilsendring, så vil man ha sine ups and downs.....gjentatte ganger. Vi må bare akseptere at vi kanskje ikke er skrudd sammen som roboter, men som mennesker som påvirkes av alle mulige indre og ytre forhold. Jeg har IKKE funnet oppskriften på hvordan ikke plage seg selv til filler med dårlig samvittighet når en spiser mer enn man hadde tenkt, og for meg er samvittigheten destruktiv; Først pines jeg av dårlig samvittighet, så går det utover selvbildet, deretter spiser jeg 15 til av samme sort... MEN jeg har klart å karre meg sånn noenlunde til målsettingen min, til tross for både sjokoladedypdykk og mye elendig samvittighet, så det er altså mulig å reise seg og fortsette videre gang etter gang etter gang. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet Desember 3, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet Desember 3, 2011 Ja, det er nettopp det jeg har tenkt å gjøre! Reise meg og fortsette videre! Jeg må vel bare akseptere at jeg ikke er like motivert hver dag. At jeg er svak av og til... Og at jeg kommer til å gjøre feil... Jeg tok meg en skikkelig treningsøkt i dag, så det føles mye bedre. Forhåpentligvis har jeg klart å bøte litt på skaden. Det hjelper i alle fall å skrive litt her inne. Da får man ut litt frustrasjon. Og så hjelper det å høre litt fra andre også. Godt å vite at det går an å få det til selv om man kan være temmelig håpløs i blant Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nickii Skrevet Desember 5, 2011 Forfatter Rapporter Share Skrevet Desember 5, 2011 Har visst hatt et lite anfall av å synes synd på meg selv.. HUFF så PATETISK! Det er IKKE synd i meg! Jeg er en sterk flink kvinne som styrer mine egne valg. Jeg kan og vil klare det jeg bestemmer meg for! Nå må jeg slutte med alt tullet og ta meg sammen. Klar for en uke med mye trim og sunn mat! Null tull - gå for gull! (Måtte rime litt når jeg var så godt i gang ) Skal se 64-tallet i løpet av uka, og det skal bli herlig!! Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Anbefalte innlegg
Logg inn for å kommentere
Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn
Logg inn nå