På'an igjen!

[Gjest Krusmynte]

Jeg er livredd for å ende opp som en crazy-cat-lady. Med mitt Ronja Røverdatter-hår og leie tendens til å hente avisa i morgenkåpen kunne jeg nok skremt vettet av nabobarna nok uten vinduskarmer fulle av katter. Kanskje 30 per vindu!

Hahaha, fantastisk! Jeg er veldig glad i katter, men det holder med en, maks tre, og er tilhenger av sterilisering. Er oppvokst med katt og foreldrene mine har vært fosterforeldre for en katt som har vært innelåst i et kott i mange år, så... Ja. Selv er jeg egentlig mer redd for å ende opp som en sånn crazy bird-lady med undulater svirrende rundt overalt så jeg ikke kan åpne et eneste vindu. Så sitter jeg der, da, innesperret i støvet og lukten det medfører, mens jeg puffer på en sigarett med munnstykke selvsagt slik at tak og vegger er blitt gule for mange år siden. Jeg har jo kort hår, men tro meg - det kan bli ganske så bustete, så det i kombinasjon med sminke helt ned på haken og en møkkete morgenkåpe tror jeg nok at jeg kan virke like skremmende på naboungene. Kanskje vi rett og slett burde bli naboer slik at vi kan skrike litt på hverandre når kattene dine sniker seg ut og kommer seg inn til meg og jager på fuglene mine... *ler*

 

Det er nok lurt å ta med seg forrige scan når du skal avgårde på neste slik at du kan sammenligne og spørre. Han jeg var hos kom egentlig med ganske mye tips om å øke fokus på overkropp osv helt uoppfordret så det var greit. I og med at jeg har mast litt om mine dårlige resultater til tross for trening er du forhåpentligvis litt mer forberedt på at det kanskje ikke viser helt det man hadde håpet/trodd enn hva jeg var og da blir det jo ikke et så stort sjokk. Det er jo kortere tid siden du tok din og, så om det skulle gå feil vei i forhold til muskelmassen din så er det forhåpentligvis mindre enn hva jeg opplevde. At fettprosenten din har gått ned er det jo ingen tvil om!

 

VM-genseren er knallfin, Mærri - har faktisk lyst på en sånn selv. Men synes det er litt skummelt å strikke nedenifra og opp, for da får jeg ikke prøvd og tilpasser underveis. Blir nok nødt til å krype til korset og strikke prøvelapp når jeg skal igang med Mariusen, men det er jo uansett den klassiske typen og den skal jo ikke være så kroppsnær. Strikking er gøy! Ihvertfall når man får det til....

[Gjest mærri]

borte

[Gjest StinePetrine]

Jeg er pissredd for fugler, så det hadde nok vært et artig syn! Måtte nok økt kattebestanden for å jage vekk fuglene dine i såfall Hihi!

[Gjest Ninjastar]

Hahaha! Synes jeg ser dere, med katter og fugler og morgekåper og bustehår i skjønn forening

 

Og neeeei, selvfølgelig blir det ikke slik! Noen av dere som hører på Lørdagsrådet på P3? Jeg hørte på introen til lørdagens sending, hvor programleder brukte seg selv som eksempel på hvordan livet kan snu helt rundt på tre år, og hvordan man selvfølgelig ikke vet noe av dette når man er singel osv osv. (Hvis dere hørte det, skjønner dere hva jeg mener..) Ikke at jeg skal prøve meg på uoverbevisende pep - jeg har vært der selv for ikke aaalt for mange år siden og vet godt at det som ikke hjelper, er at andre (type ikke-single) påstår at det snart vil ordne seg.

Men det jeg vil påstå, er at for mange av oss slankerne tar det tid å venne seg til slankere kropp. Det tar tid å venne seg til at andre faktisk ser på en, i stedet for å ignorere (som jeg i hvert fall alltid opplevde da jeg var på mitt største med BMI på over 38). Det tar tid å få hodet til å innse at man trygt kan løfte blikket fra bakken, og etter hvert slippe seg litt løs. Det er selvfølgelig forskjellig for alle. Men min selvtillit og selvfølelse på dette området satt utrolig langt inne. Når jeg ser tilbake på mine 20 år som jojo, er det skremmende å innse at jeg stort sett alltid har startet nye forhold når jeg har veid under 80.

Så! Jeg har stor tro på at når man faller til ro med sin nye kropp, er det etter hvert mye annet som også følger etter

 

Og Krusmynte, bra jobba med 0.7 ned! Du er så flink! Enda du sier du bare fortsetter på trass. Hold på trassen, sier jeg Motivasjonen kommer og går, men klarer man å fristille seg litt fra den og "bare gjøre det" når det butter litt, er mye gjort. Synes du takler det bra, jeg. Jeg synes for øvrig det var en knakende god idé å sette opp noen tydeligere mål nå som du nærmer deg målet. Jeg snakker av erfaring *kremt*, det er veldig lett å bli litt sånn "nesten fornøyd" og derav miste piffen. Andre mål enn rene vektmål og generelle "bedre helse"-mål kan nok kanskje gjøre susen. For når BMI'er er langt under 30 og helsen og formen er så god som den aldri har vært, da ER det gjerne litt vanskeligere enn før å hente frem motivasjonen til å stå på, dag etter dag. Lykke til med overkropptrening!

[Gjest Krusmynte]

Du har nok rett, Ninjastar. Plutselig kommer det. Men det har jeg jo sagt siden jeg var i begynnelsen av 20-årene, og ingen ting har skjedd enda.... Dvs ting har jo skjedd, men ikke Den Store Kjærligheten. Men det har skjedd mange andre forandringer i livet mitt det siste halvannet året - ny jobb, ny leilighet, ny kropp.... Så det er fremgang å spore. Men selv om jeg føler meg bedre med kroppen min nå enn på mange, mange år så er ikke selvfølelsen på topp akkurat likevel for den kan jo knyttes til andre ting enn bare kropp og vekt og sånt. Og selv om jeg sier at jeg er klar for å treffe Mannen, så har jeg en følelse av at jeg går med et lite sånt "Do not approach" skilt rundt halsen, og det kanskje bare et lite snev bedre enn å ha "desperat" tatovert i pannen etter min mening. Og når jeg ikke treffer potensielle mannfolk via jobben og ei heller via vennekretsen så er det bare en ting å gjøre, og det er å komme seg ut. Men når vennekretsen består stort sett av par enten de er samboende eller gift og med eller uten barn, så har ikke de alltid anledning til å være støttekontakt for meg på byen og jeg går ihvertfall ikke ut alene for det synes jeg er aldeles grusomt. Menmen - jeg har nå denne Match-profilen min, så får vi se om det fører noe med seg etterhvert. Kjenner mange som har funnet sine respektive på nett, men har vel ikke den helt store troen når det kommer til stykket.

Sånn nok klaging.

 

Var og trente igjen i går, og det gikk forbausende bra. Har økt kiloene på markløft og det gikk greit, men synes egentlig jeg har litt få beinøvelser - bare 4 stk. Får høre med PT på mandag om jeg bør ha noen ekstra. Jogging til oppvarming gikk greit også, jeg har vel egentlig gitt litt opp å skulle løpe 5 km foreløpig og tar heller 4 x 4 intervaller. I går gikk det veldig greit, og jogget i 9,5 km/t og gikk i 7 km/t, som gav en snittfart på 8,2 etter å ha hatt fire runder med hver. Første gangen jeg har klart å løpe fire runder på 9,5, vanligvis har jeg måttet gå ned på de to siste rundene. Samme med gåingen. Så er veldig fornøyd med det.

Straks er det helg, og det blir deilig. I morgen skal jeg vokses (AU!) igjen, og på kvelden kommer en tidligere kollega/venninne på besøk for å inspisere leiligheten min som hun ikke har sett før. Blir vel noe taco tenker jeg (hun er intolerant mot omtrent alt, da er taco greit siden hun kan velge grønnsaker selv). Mamma har bursdag i morgen og det skal feires med kaffebesøk på søndag, så da blir det planlagt utskeielse med kake tenker jeg. Kjenner jeg får litt vann i munnen bare ved tanken, sånn er det med that time of the month....

 

Nei... Jobbe litt, kanskje?

[Gjest StinePetrine]

Hvordan har helgen vært? Men bursdagsfeiring og besøk?

 

Så deilig med gode økter med trening. For ikke å snakke om den store gleden av helg! Jeg har enorm respekt for de som arbeider turnus og natt, jeg er evig takknemlig for alle fridagene jeg kan få! Herlige læreryrket og all avspaseringen og ferien! Nå skal det sies at vi har det ganske så hektisk til tider og lange dager, så jeg synes det er fullstendig velfortjente fridager, hehe! Håper du har hatt en strålende helg Krusmynte!

[Gjest Krusmynte]

Helgen min har vært bra i den forstand at den har vært hyggelig. Hadde meg en bytur lørdag formiddag med voksing og generell tusling og så deretter litt prinsessebryllup på TV før jeg fikk besøk. Besøket var også hyggelig, spiste taco og skravlet masset. Måtte faktisk "kaste" henne ut når klokken nærmet seg 2, da var jeg desperat etter søvn etter å ha våknet kl. 8. Akkja.

I går var det feiring av mammas bursdag med kaffebesøk. Hadde helt glemt effekten boller har på magen min, så nå sitter jeg her full i gass. For jeg klarte jo ikke å holde meg unna. Greit at det smakte godt der og da, men... Usj!

 

Ellers gikk vekten opp 0,3 kg denne uken. Kan ikke påstå at jeg er overrasket, det har vært en dårlig uke matmessig. Jeg bør absolutt registrere alt for å ha kontroll på det daglige inntaket, men jeg orker liksom bare ikke! Veier maten fortsatt og alt er under kontroll sånn sett, men så kutter jeg litt her og litt der og plutselig har jeg spist mange hundre kalorier for lite. Er mest melk og frukt som kuttes. I tillegg har jeg hatt mensen denne uken og et ekstremt søtsug, vanligvis pleier jeg stille det verste med litt rosiner, men da jeg åpnet skuffen for å finne meg noen dukket tobleronen jeg kjøpte på tax-free opp og jeg klarte bare ikke motstå.....Og så har jeg fortsatt å ikke klare å motstå. Har mer liggende oppi der, vurderer faktisk å ta det ned i kjellerboden. Ikke pokker om jeg gidder gå ned der og låse meg inn en svær, tung bomberomdør og en vanlig boddør for å ta meg sjokolade - jeg gidder jo ikke gå på butikken for å kjøpe sjokolade heller, selv ikke når butikken var 20 meter unna inngangsdøren min gjorde jeg det. Så det er jo absolutt et alternativ.

 

Egentlig føler jeg at jeg saboterer litt for meg selv om dagene. Jeg er så nærme men likevel så langt unna målet, og jeg mangler fortsatt litt motivasjon. Treningsmotivasjonen er vel egentlig tilbake, det er verre med matkontrollen akkurat nå. Jeg MÅ finne den igjen, jeg har 4 uker til jeg tar ferie og 6 uker til jeg reiser på ferie, og da vil jeg gjerne ha fått unna enda noen kilo. I tillegg er jeg invitert på reunion med jentene fra ungdomsskolen i slutten av august, og da har jeg egentlig lyst til å være i mål. Jo nærmere jeg er målet da jo større er sannsynligheten for at jeg faktisk drar. Hvorfor? Vel, selv om jeg hadde det kjekt med noen av jentene så har jeg veldig dårlige minner i forhold til noen av de andre, og jeg har egentlig overhodet ikke noe behov for å møte spesielt en av dem som ikke var så veldig snill med meg. Anyway, poenget er at dersom jeg skal dra der har jeg lyst til å føle meg best mulig i forhold til kroppen min, og da hadde det vært greit å være nærme målet. Jeg vet jeg har sagt det før, men nå er det ingen kjære mor lengre! *tusler inn og registrerer dagens mat*

[Gjest StinePetrine]

Det er noe skikkelig herk når man har mensen, er søtsugen og har søtt tilgjengelig! Hvis jeg har ting hjemme, som oftes rester fra gjester for jeg har aldri søtt/salt i huset ( tror ikke jeg er sterk nok til det), tar jeg zalo på det og kaster det så fort gjestene er ute av døra, hehe. Så mitt tips, lås det langt nedi boden og glem det!

 

Så dette med motivasjon, det er så skrekkelig vanskelig! Og hvorfor kommer det ofte en sperre når man nærmer seg målet sitt, det lurer jeg jammen på. Det var det som skjedde med meg sist. Ca 32-33kg slanket bort, så var det rett tilbake. Jeg klarte ikke mer. Helt sprøtt. Jeg skjønner godt at du setter fokus på reunion og ferie, det er helt klart spennende å ha noen såpass store mål i fremtiden. Jeg ville også sett smashing ut på min ungdomskolereunion! Det er jo da man vil glitre litt ekstra

 

Jeg heier på deg!

[Gjest Krusmynte]

Å ta zalo på var egentlig en god ide... Det holder egentlig å putte det i bosset for min del må jeg innrømme. For øvrig har det jeg har av godsaker fått ligge i fred, så lenge jeg ikke har åpnet går det stort sett greit. Men åpnes det må det enten spises opp eller kastes, derfor foretrekker jeg å åpne kun hvis jeg har besøk eller det er noe som er så lite at jeg kan spise det selv. Og det er grunnen til at jeg alltid kjøper lørdagsgodtet mitt i løsvekt...

 

Ellers hadde jeg PT-time i går siden PT'en var så forsinket mandag at vi like gjerne kunne avlyse. Ikke det, jeg fikk jo trent litt kardio i nærmere en time, så trening ble det men ikke styrke. I går fikk jeg på 5 kg ekstra på den ene øvelsen - vi snakker da 5 kg på hver side av stangen, altså 10 totalt - og det kjennes i dag! Kjente det egentlig allerede i går... Nesten så jeg kan kjenne musklene i ryggen vokse her jeg sitter. *ler* Aldri så gale osv, han trodde jeg skulle protestere mot mer vekter, men som jeg sa så har jeg jo gjort den øvelsen en stund og før eller siden må jeg jo øke på når øvelsen egentlig har gått veldig greit. Vel - det kjennes. 10 kg er faktisk ganske mye! Så nå sitter jeg her da, med vond i en muskel jeg ikke vet hva heter og er egentlig ganske fornøyd ettersom jeg knapt hadde gangsperr sist jeg trente overkropp med PT. Litt gangsperr i overarmer, skuldre og rundt skulderbladene også.

 

For øvrig sitter jeg her og tenker skal/skal ikke dra på Bergenfest i morgen. Er ikke stor fan av noen av bandene, men det er litt sånne "kjekt å få med seg". skal egentlig trene bein i morgen, men det kan jeg alltids gjøre lørdag - har jo sagt at det at jeg egentlig har tenkt å trene ikke skal være til hinder for sosiale happenings. Men det er jo ikke meldt allverdens bra vær. Akkja, får vente og se hvor lyst jeg har i morgen.

 

Stille her om dagene. Har alle tatt ferie??? Isåfall håper jeg det bare er fra forumet....

[Gjest Krusmynte]

Må bare skryte litt av meg selv. Gikk igjennom et av byens kjøpesentre på vei hjem i dag så jeg slapp stå så lenge ute i regnet. Der holdt de på å sette opp en sånn doughnut-butikk. Og hva gjorde de? Delte ut gratis doughnuts! Og hva gjorde jeg? Gikk rett forbi uten å ta en! Nemlig!!!!

(Men jeg hadde veldig lyst på.......)

[Gjest Gullmedaljekandidaten]

Jeg synes at du Krusmynte - er standhaftig og flink. Det var en skikkelig seier, den opplevelsen. For øvrig må jeg si at jeg har lest mange av dine innlegg til så mange og du er så kunnskapsrik, omtenksom og hyggelig, positiv, oppmuntrende, ærlig. Ønsker deg en nydelig helg!

[Elli77]

Ojojoj så standhaftig du er! Gå forbi gratis donuts? *bøye seg i støvet*

 

Ser ut som de har tatt bort donut-hytten utenfor Rema på Fjøsanger så kanskje det er den de har flyttet på?

 

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om dalende motivasjon når målet nærmer seg og det er jo desto mer imponerende at du står på som bare det!

[Gjest StinePetrine]

Så, ble det Bergenfest på deg? Trening bør ikke komme for mye i veien for sosiale ting, til tross for at treningen helt klart er nødvendig! Men hvis du låser oss inne på treningssenteret og bare fokuserer på trening, er det lett å bli lei da!

 

Jeg er enig med deg at det er stille her om dagen. Jeg har full forståelse for at folk heller prioriterer tiden ute i finværet fremfor å sitte inne foran dataen. Jeg synes selv det er deilig å sitte lenge ute nå, samtidig som jeg har hatt mange sene kvelder utenfor hjemmet i det siste, skrivingen min dabber litt av da må jeg innrømme =) Men jeg er her altså!

 

Og grattis med TI KILO økning på treningen! Jeg skal nå bort på Elkjøp og kjøpe meg en vekt. Snart klart for sommerinnveiinger ukentlig hjemme! Og så fort kurset er igang igjen, da skal vekta opp på loftet!

[Gjest Krusmynte]

0,8 ned denne uken. Da mangler jeg bare 0,7 på å ha gått ned nøyaktig 40 kg, og 0,8 på å nå nytt og riktig titall.... Målet er å ha det i boks til 1. juli!

 

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Gullmedaljekandidaten! Det er alltid kjekt å høre at det jeg lirer av meg settes pris på, spesielt siden jeg fikk meg en skikkelig knekk i går. Her på fredag stod en kollega og fortalte hvor ivrig den eneste av de single mannfolkene som jobber her er på jentene som begynner her og som er i riktig alder. Som er omtrentlig min alder og yngre. Faktisk er han såpass ivrig at folk har måttet si til ham at de synes det er litt ubehagelig og at de har typer og sånt. Jeg har "sluppet" unna som forsåvidt er greit siden fyren overhodet ikke er min type og jeg faktisk synes han er ganske slitsom. Når jeg sier det til kollegaen min sier hun så fint at "han er sikkert redd deg" og ler. Det var nok ikke noe vondt ment fra hennes side, men har jo fundert litt på det. Så nevner jeg det for to venninner (som jeg riktignok ikke har kjent så lenge) i går, og så sier hun ene så fint at det sikker har med størrelsen min å gjøre for da jeg begynte her og ble kjent med ham var jeg jo 26 kg tyngre. Så kom det fra den andre at det hadde sikkert med stemmen min å gjøre, og at jeg er så ærlig og alltid sier det jeg mener... For en som ikke akkurat har den beste selvfølelsen i verden er ikke dette akkurat det gøyeste å høre. Jada, jeg vet at jeg var svær, jeg vet at jeg prater høyt (det ligger til familien...) og jeg vet at jeg er ærlig og nok av og til prater før jeg tenker. Men er jeg virkelig så ille? Er det virkelig sånn jeg fremstår? Har jeg virkelig en fremtoning og en personlighet som skremmer folk? Blir jo helt paranoid her jeg sitter - sliter jo nok med å ta initiativ og er sjenert nok overfor ukjente fra før, og dette hjelper jo ikke akkurat.

Resultatet? At jeg er kjempelei meg og har lyst til å trøstespise.... Skal vel være glad jeg er kommet på jobb og at det ikke er noe her å trøstespise. *sukk* Får håpe jeg kan klare å få ut litt av frustrasjonen på treningen i ettermiddag i steden....

[Gjest mærri]

Heisan. Først, gratulerer med flott resultat denne uken, det git pågangsmot til å fortsette selv om motivasjonen egentlig er laber. Og hurra for trassen, den kan være god å ha. Jeg kan bla. takke trassen for at jeg gjennomførte studiene mine, selv om det ble knalltøft.

Jeg skjønner godt at du fikk deg en knekk av de kommentarene. Men du, han der single kollegan din, det hørtes ut for meg som om han la seg etter de opptatte jentene? Du er jo singel, kan det være en grunn, tror du? At han er like redd som du, og derfor går etter de opptatte jentene fordi det er trygt? Altså trygt i den forstand at han er rimelig sikker på å ikke få napp... Jeg hadde en venninne som var sånn, på en måte hadde hun lyst på kjæreste, på den andre siden var hun livredd pga dårlige erfaringer.

Forøvrig, skal jeg dømme etter måten du skriver i de forskjellige trådene, kan du virke som en selvsikker og tøff dame, det kan sikkert også skremme noen. Men vet du hva? Da er de ikke noe å samle på uansett, slike menn vil ofte ha underdanige damer. Skal ikke skjære alle over en kam, men det er faktisk min erfaring. Siden han likevel ikke er din type, så tar du lang fart og skiter i både kommentarer og fyren. Ingen av delene er verdt den dårlige selvfølelsen og samvittigheten du garantert kommer til å få om du trøstespiser. Hvis jeg skal komme med et aldri så lite råd om menn, så må det være at du er deg selv på godt og vondt. Prøv å ikke være så opptatt av egne innbilte feil og mangler, og oppfør deg som om den knallkjekke, likendes karen er en hvilken som helst kompis. (eller utilgjengelig).

Å ja, høye damer kan kanskje virke noe, æsj jeg finner ikke noe norsk ord for det, det jeg leter etter er intimidating. Skjønner? Der spiller vekten liten rolle, det er den der inngrodde at menn skal være høyere enn damer opplegg. Jeg har flere i min omgangskrets som er fra 180 og oppover, den lengste er 187, og ingen av dem synes det er helt enkelt. Så dette synes jeg også du kan legge pent bort, det gjelder ikke deg som person men inngrodde fordommer. jeg gjentar, bare fortsett å være deg selv, Krusmynte, det kommer du lengst med:))

Trøsteklem fra Mærri(selv om du ikke kjenner meg)

[Gjest Krusmynte]

Takk for det, Mærri - trøsteklemmer er alltid gode å få! Han fyren - han driter jeg egentlig i. Det er ikke han som er poenget egentlig, han har nok lagt seg etter de som er mer A4-format enn jeg passet inn i da og noen sinne kommer til å passe inn i. Problemet er vel egentlig at jeg når jeg treffer nye folk er veldig sjenert, og det er veldig vanskelig for meg å komme i kontakt med nye. Mye av det bunner nok i min redsel for å ikke bli likt, samt at jeg ikke alltid helt forstår hvorfor den personen skal ha interesse av å prate med meg, enten det er en gutt eller jente. Dårlig selvfølelse mao. Og når jeg da endelig klarer å komme i kontakt med noen og slapper mer av, ja, da får jeg plutselig høre at jeg er skremmende... Det er jaggu ikke lett.

 

Når det er sagt så har jeg vært på trening og trent bein i dag. Da jeg stod der og tok markløft med strake bein fikk jeg dagens beste kompliment - "ryggen din er så rett og fin og du gjør øvelsen så bra at du kunne vært brukt som eksempel i sånn treningsvideo". Suger jo selvsagt sånt til meg....

[Gjest StinePetrine]

Så leit med sånne kommentarer. Sikkert ikke ment sårende, men det er aldri noe særlig ok når andre legger merke til sider ved en selv som man ikke er så veldig fornøyd med. Det å vite at andre ser de "feilene" du ser og, "feilene" blir nok ikke riktig ord her. Vet ikke om jeg formulerer meg rett her nå, men tror du forstår hva jeg mener =) Og du, jeg har svært vanskelig for å tro at du skremmer folk!

 

Men vet du, herlighet, du er 0,7 unna -40kg! Hvilken prestasjon! Hadde jeg hatt på hatt skulle jeg ha tatt den av for deg!

[Gjest mærri]

borte

[Gjest Gullmedaljekandidaten]

Krusmynte - først og fremst - nesten 40 kg! Det må feires - jeg er 'søkkimponert'!

Du har pågangsmot og gjennomføringsevne. Du har det i boks innen 1. juli og det må du markere med å gjøre noe fint for deg selv.

 

Han der desperate slitsomme fyren på jobben din får seile sin egen sjø og kommentarene fra dine kollegaer kan bety noe litt annet. "Han er sikker redd deg" - det kan bety at han skjønner at du gjennomskuer han, ser gjennom han og ikke lar deg påvirke av det litt overfladiske han representerer. Du er kanskje ærlig nok til å sette han litt på plass - og hadde du vært min kolega som satt på plass en litt slitsom type hadde jeg likt det. Tenk at det kanskje handler mer om han enn om deg.

 

Men de to venninnene dine - hm... -

Vet du hva? Jeg synes det er fint med mennesker som er ærlige - som tør å si ifra og som man kan stole på tilbakemeldingene til. Du skriver så fine ting til folk som sliter, du gir av deg selv og deler erfaringer - du ser andre og forstår andre. Jeg har ikke møtt deg, men jeg liker deg! Og jeg er sikker på at du har en engasjert stemme - ikke flat og monoton uengasjert. Det å prate før man helt har tenkt seg om kan i mange sammenhenger være sjarmerende, synes jeg. Vær spontan! Ikke bli paranoid. Men du har vært stor og er på vei nedover (veldig mye på vei) - det synes jeg vitner om en utrolig styrke. Vær fornøyd med deg selv - og om noen synes du er 'for sterk' - da er det deres tap. Ærlig talt.

 

Tenk gode ting om deg selv - og gjør gode ting for deg selv - jeg tror ikke du trøstespiser av dette, ikke gjør det. Varm hilsen Gullmedaljekandidaten!

[Gjest Krusmynte]

Tusen takk for hyggelige ord, Gullmedaljekandidaten. Kommentarene dine rundt han som sikkert er redd meg kan godt hende stemmer - har ikke tenkt på det på den måten før.

Og ja, jeg også setter pris på at folk er ærlige, men det er litt hva man sier og måten man sier det på i forhold til hvem man sier det til. At jeg ler hvis mamma sier "nå ser du helt for jævlig ut" når jeg kommer ut av et prøverom med et eller annet snodig på er greit, men det er ikke sikkert jeg hadde gjort det samme dersom noen andre hadde sagt det hvis du skjønner. Og selv jeg som er åpen og direkte velger mine ord med omhu, spesielt når det gjelder ting som går direkte på folks peronlighet, utseende og ting man generelt ikke kan gjøre allverdens mye med.

 

Men nok om det. Jeg skal bare klage litt på hvor inderlig sulten jeg er i dag! Ikke spist noe annerledes så langt i dag enn vanlig, men magen kjennes innhul og jeg gleder meg til lunsj. Men det er to timer til! Kjære vene, hvordan skal dette gå.... *ler* Vi får håpe at det er forbrenningen som jobber ekstra hardt i dag så jeg kan bli kvitt de 700 grammene.

[Gjest Ninjastar]

Kjære, søte, fine Krusmynte! Nå har jeg vært på vei inn hit for å skrive "hundre" ganger", men jobben eter meg levende om dagen og Ting Tar Tid. Men selv om dette kommer litt sent:

Selv om jeg ikke har møtt deg i virkeligheten, så fremstår du overhodet ikke som noen skremmende, overveldende, ærlig-på-en-dårlig-måte person. Du har overhodet ikke en personlighet og fremtoning som skremmer folk! Vi liker deg - plenty masse! :D For akkurat den du er! Ja, du er ærlig, men på en fin måte! Alltid støttende, aldri besserwisser, alltid ydmyk, og alltid på en måte som er godt og vel innenfor både folkeskikk og komfortsoner. Så at andre er litt for ærlige på en mindre fin måte mot deg, det reflekterer på dem. Ikke deg

 

Men jeg skjønner godt at det er lett å bli litt paranoid. Jeg har vært der selv, etter et par tilbakemeldinger (bl.a. fra forrige sjefen, etter noen glass vin for mye - snakker om uprofft), og jeg har etter noen lange runder med meg selv innsett at det jeg selv vet er engasjement og iver, det blir i mitt mannsdominerte miljø på jobben noen ganger oppfattet som at jeg er en "sinna dame". Fordi stemmen min lett høres sint ut når jeg blir engasjert. Og som "sinna dame" kommer man ikke så langt med argumentene sine, så jeg har gått den tunge veien og gjort noen forandringer ved egen fremtoning. Det var nødvendig for å bli tatt alvorlig på jobben. Men lett var det ikke. Og den følelsen av at andre synes man selv er "feil" på en eller annen måte, den pirker borti alle mine negative tanker om meg selv, alle gamle komplekser og idéer om at man ikke er god nok. Ikke noe moro i det hele tatt, men jeg håper at disse tankene vil dukke opp sjeldnere og sjeldnere. Det er bare å innse at alle kan ikke like alle, og vi er mer enn gode nok som vi er. Og ja, dette er sånt noe jeg må repetere til meg selv rett som det er..! Krever litt innsats, hehe

 

Og så må jeg bare si et gigantisk stort WOW til at du straks er på 40 minus. Det er så utrolig bra jobba, det Stå på frem mot 1. juli! Heier på deg!

[Gjest Krusmynte]

Tusen takk for superhyggelige ord, Ninjastar! Blir jo nesten litt rørt her jeg sitter....

Kjenner meg for øvrig veldig godt igjen i det med "sinna dame" - jeg har samme greien. Dvs jeg høres irritert ut når jeg blir engasjert og ivrig. Jeg og jobber med det, dvs har ofte vært i jobbsammenheng og nå har jeg en jobb hvor jeg er eneste på kontoret i Bergen, så det var jo og en måte å "kvitte" seg med problemet. Men ja - jeg er nok der jeg og. Samt at jeg vet at jeg prater ganske høyt spesielt når jeg blir engasjert... Akkja.

 

Var på shopping i går. Foruten å kjøpe meeeeget flashy Nike Free joggesko i rød og oransje som VIRKELIG lyser opp selv på den gråeste dag, fikk jeg endelig tak i sommerklær. Kjøpte meg en rød shorts (ned til knærne men kan brettes opp litt), bikini, en topp og en capri. Sistnevnte i str 42!!!! Var helt sjokkert da jeg innså at 44 var for stort. Når det er sagt så var shortsen i str 46, fikk greit på 44 og men ekstremt lite stretch spesielt i linningen og det er greit at det ikke er for stramt når man skal nedover i 35-40 graders varme etterhvert. Bikinien er fra Change og er svart med hvite polkadotter og oransje kontrastkant. Tror rett og slett jeg begynner å bli litt glad i oransje. Så lenge jeg ikke går med det opp mot ansiktet, for da har jeg en tendens til å bli litt gusten...

 

Hadde ukens andre PT time i går og det gikk greit. Spurte hva vi skal gjøre neste fredag som er siste time før ferien, rett og slett for å vite hva jeg skal gjøre på egentreningen i begynnelsen av uken. Fikk beskjed om at jeg kan gjøre hva jeg vil, for neste fredag skal vi visst kjøre intervaller med 4 minutter løping, deretter styrke, 4 min løping igjen osv. Jeg tror nok helt sikkert at han mener det, men håper nesten at han glemmer det i champagnerusen og bakfylla han nok kommer til å ha etter en all expenses paid tur til Marbella kommende uke... *ler*

 

For øvrig skjønner man at man begynner å komme i bedre form når man gørrtidlig en fredags morgen tar seg selv i å løpe etter bussen som står på stoppet fremfor å lunte avgårde i vanlig tempo og tenke at det kommer sikkert snart en ny....

[Gjest StinePetrine]

Er det ikke deilig å kjøpe seg litt nye sommerklær? Og jeg må virkelig si at du krymper i størrelsen. 42 er ikke en veldig stor størrelse. Er det lenge til feireavreisen din?

[Gjest Krusmynte]

Alt det andre jeg prøvde passet stort sett i 44, det må sies. Men det er jo litt deilig og å vite at det er faktisk mulig!

 

Ja, det er en stund til ferie enda - skal jobbe to uker til og så er det fire uker fri hvorav de to siste blir til Tyrkia. Så jeg drar 21. juli tror jeg det var.

[Gjest StinePetrine]

Noe av det jeg synes er veldig godt nå er å vite at jeg drar på feire nå snart lettere enn jeg var i fjor. Det er en så god følelse. Jeg er sikker på at dine PT-timer har gitt ganske stort utslag muskelmessig, og dette er da litt ekstra stas

 

Jeg drømmer om ferie nå, bølgeskvulp og late dager i solen (med gåtur enten morgen eller kveld i vårt tilfelle ), og virkelig slappe av! Det skal bli så godt!