Gå til innhold

Okinawa raporterer fra kilokampen


Gjest Okinawa

Anbefalte innlegg

Heisann.....

 

Takker Salia og xxl for at dere legger igjen spor.

-Ja det er tøft å være barnløs' date=' ufrivillig barnløs. Nå er vi jo "heldige" da som kommer inn under gruppen "sekundært barnløse", dvs at vi ha fått 1 barn via icsi, men ønsker flere. Men vi har iallefall fått 1.

 

Vektmessig går det rett til himmels, har begynt på hormoner, og kjenner sulten og suget heile tia. Men nå er det bare om å gjøre åoverleve, så får slankinga ta en pause, prøve å vedlikeholde, holde stabilt nå.

Videre ned etter denne hormonrunden.

 

Liver er så vanvittig uretferdig...[/quote']

Hei på deg!

 

Skjønner du har det vondt nå... Håper du har mye godt og sundt i skapet som du kan gnage på når søtsuget og trangen på spising kommer... Jo mindre du legger på deg nå, jo mindre blir det å få av seg etterpå... Bare for å fokusere litt, Okinawa. Spark meg bak om du vil, (og klarer!) men det finnes alternativer å putti i seg! Grønnsaker/frukt m dipp, heistads gele, salater med all verdens gode grønnsaker, evt litt popcorn.... Ville bare minne deg på at du overlever også med sunnere alternativ enn sjokolade og potetgull...

 

Ha en knallfin helg! Krysser fingrene for deg og at forsøket går bra! Tvi, tvi!

 

Klemmer fra XXL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 433
  • Created
  • Siste svar

Titter innom deg som snarest Okinawa.

Sier som XXL at det finnes så mange gode alternativer til sjokolade og chips der ute!

Frukt med vaniljekesam er jo knallgodt, også vet jeg at ihvertfall Mega fører bokser med frukt med lavt kaloriinnhold. Sånne pærer og fruktsalat på boks med 42 kcal pr 100 gr. De er faktisk kjempegode siden de ikke smaker bare sukkerlake. Et par sånne med en klatt vaniljekesam eller Lett-is fra Diplomis (105 kcal pr 100 gr.) får ihvertfall has på sukkersuget for meg :(

 

MEN!!! Det er viktig å kose seg litt en gang i mellom når man strever så hardt som dere gjør nå. Unn deg en liten sjokolade en gang i mellom hvis du klarer det. Få mannen din til å kjøpe for deg, så slipper du å måtte ta den slosskampen i butikken!

 

Også en ting til: ALDRI gå på butikken mens du er skikkelig sulten! Ta deg tid til å spise et knekkebrød eller en frukt eller et eller annet så magen ikke føles helt innhul når du går på butikken! Da er det så utrolig mye lettere å holde seg unna fristelsene.

Jeg vet ihvertfall at hvis jeg går på butikken sulten, så kommer jeg hjem med alt mulig annet enn det jeg skal ha.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Okinawa

Kjære kjære dere.

 

Vektmessig går det rett til helvete.

Vektmessig går det sky high.

 

I forbindelse med prøverørsbehandling går jeg blandt annet på hormonmedikamenter som har "økt sultfølelse og vektøkning" som en svært vanlig bivirkning...........

 

Det i seg selv er ikke så ille, man kan gerie seg med å ta noen knekkebrød ekstra osv, feilen her er at det blir for mye sjokolade, og for mye kyllingvinger på kvelden.....

 

Nå har jeg ett befruktet embryo dypt inne i livmora mi. OG krysser fingrene for at det fester seg og blir en graviditet.

Men det vet jeg ikke før ca 3 juni.

Guuuud, det er lenge til.

 

Jeg skal prøve å skjerpe meg, men jeg har allerede spist en dobbel snikers og en liten melkesjokolade i dag, og sitter her og "angrer" på at jeg ikke kjøpte mer sjokolade......

 

Hodet mitt er så sjukt på tur, men jeg føler vel egentlig at jeg iallefall i perioder prøver, men får ikke noe igjen.

For i perioder er jeg kjempeflink, og spiser ikke sjokolade og sånn. Og alle sier at jeg skal begynne i det små, bytte kjøttdeig med karbonadedeig, lettmelk med skummet, grovt brød med litt grovere brød, kjøttpølser med lettpølser, bytte servelat med kokt skinke, kutte ut smør på brødskiva, pepsi max i stedenfor cola, vel det har jeg gjort i mange mange mange år.........

Så det er iallefall ikke nok her i gården.

 

Men jeg skal bruke ukene frem til jeg får vite om jeg er gravid eller ei tiil å studere oppskrifter og tenke og planlegge.

 

OG flere nevner frukt med vaniljekesam...synes ikke det var noe godt jeg....huff....

 

Tenk om jeg blir gravid da.......og veier det jeg veier nå, det er egentlig skummelt, til tross for at jeg så gjerne vil.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingrene for deg at du får beholde frøet!! Lykke, lykke til!! Gjør som du skriver; planlegg fremtida di med å finne frem oppskrifter osv. Husk lite og ofte for å holde blodsukkeret stabilt....

 

Ta ett steg av gangen...

 

Tenker på deg!!

 

Klemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser alt som heter fingre og tær for at du er gravid!

Vektproblemene får du ta når du har fått skikkelig beskjed synes jeg.

 

Neivel. Så er ikke veniljekesam noe for deg... Da prøver vi noe annet. Den hermetiske frukten jeg nevnte er virkelig god altså... Hvis du har tilgang på en Mega-butikk, så prøv deg på den.

Ellers: Hvis du liker sånn rømme-dipp, så kan du bytte ut rømmen med kesam og dyppe gulrøtter og rå blomkål og stangselleri (om du liker det... Jeg kan ikke fordra selleri) osv istedet. Det er faktisk kjempegodt, og det gir en metthetsfølelse så du ikke blir så fysen på godteri.

Å bruke Krom jevnlig er visst også lurt for å få has på søtsuget.... Jeg har ikke prøvd det enda, men mange sier det funker bra.

 

Jeg sliter som en hest for å gå ned jeg også, og til tider så gir jeg helt opp, så jeg vet litt om hvordan du har det på den fronten.

Alt jeg kan gjøre er å heie på deg og krysse fingrene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Gjest Okinawa

HURRA, HURRA HURRA, JEG ER GRAVIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIID

 

Men fy faan så skummelt, jeg er 20 kg tybgre enn sist jeg ble gravid.....

 

Vet ikke heilt hva jeg skal gjøre nå, å være 115 kg og ny-gravid er ikke så bra.

 

Jeg vurderer å ta kontakt med en Ernæringsfysiolg ved ett senter her i nabobyen. Kan nok være greit med Ernæringsterapi.

 

Livredd svangerskapsdiabetes ol.......

 

Tror jeg kan ha nytte av det uansett jeg.........

 

Hva tror dere, kan det være en god ide?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer!!! Så utrolig moro! HURRA HURRA HURRA!!!

 

Jeg tror det er en god ide og ta kontakt med ernæringsfysiolog. Legen din eller helsestasjonen kan sikkert anbefale en for deg. Og som du sier, du kan nok dra nytte av det uansett:) Og ihvertfall babyen i magen!

 

Gratulerer igjen! Veldig kjekt å høre at det gikk bra denne gangen:)

 

Stor klem fra Vagga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HURRA' date=' HURRA HURRA, JEG ER GRAVIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIID

 

Men fy faan så skummelt, jeg er 20 kg tybgre enn sist jeg ble gravid.....

 

Vet ikke heilt hva jeg skal gjøre nå, å være 115 kg og ny-gravid er ikke så bra.

 

Jeg vurderer å ta kontakt med en Ernæringsfysiolg ved ett senter her i nabobyen. Kan nok være greit med Ernæringsterapi.

 

Livredd svangerskapsdiabetes ol.......

 

Tror jeg kan ha nytte av det uansett jeg.........

 

Hva tror dere, kan det være en god ide?[/quote']

Har tenkt så på deg...Og jeg ble så glad når jeg så overskriften!!!! Gratulerer igjen!!

 

Det er andre før deg som har veid 115 kg når de ble gravide, så det går sikkert greit... Men synes det høres fornuftig ut å ta kontakt med en ernæringsfysiolog som kan gi deg tips på veien. Jeg har venninder som har veid mindre når fødselen begynner enn da de ble gravide. Så det er ikke umulig å gå ned i vekt når man går gravid, men tror absolutt at man bør få veilidning og oppfølging av fagmenn!

 

Lykke, lykke til!! Håper du kommer innom her innimellom. Og husk lite, sundt og ofte!! + Vann:)

 

Mange klemmer fra XXL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tonton

Gratulerer!!!!

 

Så godt å høre at det endelig ordna seg! Lykke til med svangerskap og vektmestring. Nå er det bare om å gjøre å ikke gå opp for mye, men jeg tror uansett du gjør kjempeklokt i å ta kontakt med en ernæringsfysiolog. Vi heier på deg Okinawa!!!!!

 

Masse go'vibber fra tonton

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte bare titte innom for å se hvordan det gikk med deg!

 

HURRA!!! GRATULERER SÅÅÅÅÅ MASSE!!!!

 

Helt enig med de andre: Se om du kan få tak i en ernæringsfysiolog du. Det har dere sikkert godt av alle sammen :)

 

Titt innom og oppdatter oss en gang imellom da?? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Okinawa

Hei..........

 

Det går til helvete.

Voknet med voldsomme blødninger, har spontanabortert, igjen.

Er fullstendig knust.

 

Hormontilskudd oga prøverørbehandling og godtteri har fått vekta til å skyte i været.

115 kilo nå.

Jeg føler jeg er dømt til å misslykkes, jeg når aldrig målet mitt.

Kjære vene, jeg sitter her, INNE på stua en nydelig sommerdag, forde jeg er for feit til å gå ut. Jeg blir sliten, beina mine er hovne, jeg har ingen klær, og bare jeg rusler bortover veien her sammen med 2 åringen min så svetter jeg forde jeg er så enormt tung at det skal ingenting til.

Svetter inni alle valker.

 

Jeg har det JÆVLIG, og er mest av alt forbanna på meg selv, som er helvetes flink å snakke slanking, men jeg er pinadø ikke soppass at jeg greier gå ned ett gram engang.........

 

Jeg veier ufattelige 115 kilo, husker når jeg veide 80, satt å gråt, forde jeg var blitt så feit............... I dag haddejeg gitt armen min om jeg kunne veie sååå lite som 80.........herregud.

 

Vel, jeg blør, og er deppa, har gitt meg selv 1 år på å komme ned i vekt før neste prøverørs forsøk.

 

Men jeg kommer ikke til å greie det.

Jeg går da bare opp, opp, opp, opp...............................

 

Faan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var så trist at det gjekk gale med det voksande livet.... Eg føler så med deg, skulle så gjerne gitt deg ein varm klem!

 

Eg er så heldig at eg har 2 friske kjekke barn med naturmetoden, men eg var gravid 5 gonger på 2,5 år 2 barn og 3 spontanarbortar.... Eg veit korleis hormoner kan herje kroppen, kor sårt det er når det går galt....

 

Du har lov å vere trist, sint og lei, men prøv å ikkje straffa deg sjølv enda meir med å overspise og trøstespise... Been there, done that....

 

Lurt med ernæringsfysiolog, men eg trur faktisk at jo-jo-slankarar og overvektige har likså godt av å snakka med psykolog/terapaut. Det sitt litt imellom øyrene dette overvektsproblemet me har....

 

Stooooor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var forferdelig trist å høre at det gikk galt.... Tenker på deg!! Masse!!

 

jeg er enig med Mollo som sier at du ikke må straffe deg selv. det kommer det ingenting godt ut av. ;)

 

Jeg tror du klarer å gå ned i vekt hvis du klarer å tenke langsiktig og ikke fra dag til dag når det gjelder slankingen.

 

MEN nå har du lov til å være trist og lei, du har lov til å være sint og! gi deg selv tid til å komme over tapet du har lidt og snakk med noen om du trenger det.

 

tenker masse på deg og håper du kommer deg opp igjen snart!!

 

stooooor klem fra Vagga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.. skjønner du er fryktelig lei deg, sint og frustrert nå... føler med deg... Ikke lett å finne trøstende ord i sånn en stund, men ta deg tid til å sørge... Snakk med noen du kjenner/ukjente. Kanskje lurt å oppsøke psykolog?? Uansett hvor langt nede du er, kom innom sida di så skal vi backe deg opp..

 

Klemmmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette var trist å høre Okinawa!

 

Jeg føler så sterkt med deg!

 

Helt enig med de andre her inne som sier at mye av problemet ligger mellom øra ja.

En venninne av meg som sliter med mye overvekt har kommet seg inn på en helsefarm i regi av norsk helsevesen (tror jeg det er da). Der skal hun være i 3 måneder mener jeg det er. Hun har lov til å reise hjem av og til, men skal holde seg der og lære seg nye måter å tenke mat på. Kanskje det kunne være noe du kan høre med din lege om?

 

Uansett: Gi deg selv tid til å sørge, tid til å la mannen din sørge også. Først når du har kommet over den aller mest opprivende fasen kan du begynne å tenke nytt igjen.

 

Ikke gi opp. Kom innom her og la oss backe deg opp! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Okinawa

Kjæreste xxl.......tenk at du er innom meg.....

Du er ett godt medmenneske du.

 

Vel, jeg er ferdig å blø etter spontanaborten nå, skal på sykehuset for en siste kontroll om en uke. SÅ de er sikker på at alt er kommet ut. Huff.

Grusomt tragisk dette, og det føles ekstra bittert å skulle miste når det er prøverør, for i prøverørernes verden er det begrenset hvor mange forsøk man har, ikke som hos andre som i utgangspungtet har 12 el pr år så det er bare å ha seg.....

 

Vi har bare ett fåtall forsøk, så når de forsøkene ender i abort er det bittert.

 

2 aborter nå på 6 mnd. Jævlig.

 

Men nå er jeg hormonfri, og slik, men er inne i en farlig farlig spisesirkel. vet ikke om jeg tørr skrive det engang.....

 

Jaja, her kommer det............

 

"Favoritten" som jeg har blitt hekta på nå i dette prøverørsforsøksperioden, husk at hormonene klusser med alt og en del av medisinene har som bivirkning økt matlyst....

%00 gr grillede kyllingvinger, ris, av 4 dl hurtigris, og en pose knorr bernesaus. De fire dl med ris blandes oppi kasserollen med bernesaus, .............blir en tykk grøt. Så er det å hive innpå alt sammen.........det er sååååååå godt, gjerne kl 8-9 på kvelden....

 

Og sjokolade.....herregud for mengder med sjokolade jeg kan hive innpå....

 

Eller som i går, da jeg ikke fant NOE i skapet, og var sjykt lysten på noe godt, forde jeg hadde kokt havregrøt til middag i ett forsøk på å være sunn, men når kvelden kom var det 1/2 pakke smårettbacon, freset på panna, og så knekker jeg 6 (!) egg og hiver oppi panna, og litt ost, røres sammen til en masse.......mmmmm sååå godt...

Men hallo, 6 egg....litt i overkant vel....herregud.

 

Og når jeg ligger her mett og god etter en pose saltstang-mix, og plenty sjokolade forakter jeg meg selv.

 

HAr tilogmed forsøkt å kaste opp når jeg blir sånn overmett.

 

Men jeg får faan ikke til det engang.........

 

Så her har dere meg, en smellfeit hvalross, som ikke greier å spise normal mat, og som ikke har selvdisiplin, og som gruer seg noe vanvittig til å gå på jobb denne uka, for det er meldt strålende fint vær, og det å jobbe i bhg, og å være ute i sola, når alt man har er enorme telt av svarte t skjorter, som er så store, som har så mange xxxxx`er, at ermene må brettes opp masse masse for at det ikke skal virke som en genser, ja det er ikke morro med slike dager ................jeg har ingen sjrts, for jeg er så enorm runt magen, at selv ikke XLINT eller GGRNEROS har noe som passer. Jo en i str 54, en dongri capri, men jeg kan ikke sitte med den, da strammer den så ælt og den vanvittige pølsa som velter frem over linninga ser abnorm ut.......

 

JEg har det forjævlig, men alikevel kommer jeg meg ikke ut av sporet.

 

Det tyder på en vanvittig dårlig selvdisiplin, jeg er ett skrekkelig svakt menneskwe.

 

Ett skrekkelig svakt menneske som i morres veide 113 kilo.........

Ett skrekkelig menneske, som har en vanvittig mengde kilo og ta av, jeg var 1oo kg da jeg begynte på jobb etter ferien i fjor, nå er jeg 113................ Gud hjelpe meg.

 

Og jeg blir flau og skammer meg når alt som skal til er normalt inntak av sunn mat, og litt trim.............

 

Trim er vanskelig, er ikke glad i å trimme, må gå turer. Men har de siste 4 årene gått mer turer enn de fleste jeg kjenner, men alikevel gårjeg opp i vekt. SÅ jeg går ok ikke fort nokk, for ofte er turene 2 timer lange. Synes vi er lett annpustene også jeg, men det er nok ikke nok.

 

Men hva er god trim??

 

30 minutt kjempefort gåtur, eller 1 time lett rask gåtur, og hvor fort er en kjempefort gåtur....???

 

Tungt å motivere seg til å komme ut av soffaen når jeg føler at om jeg går i 2 timer er det ikke nokk...... ungen i seng kl 20, hus og hjemm skal vaskes og ordnes, diverse ting skal gjøres, og litt soffa og tv er også godt..... kommer hjem fra jobb med sliten unge og sliten meg i 17 tiden..... det blir lange slitsomme dager, så å komme seg ut på 2 timers tur om kvelden frister ikke, jeg gruer meg, og synes synd på meg selv som må dette.

 

Tror kanskje det hadde vert lettere om 30 minutt veldig rask tur var nok, da hviste jeg at jeg rakk å se 9-nyhetene, jeg viste at det var OK å snu borte ved bedehuset, for da var det en 30 minutters tur..........

Jeg kunne rekke hjem til criminal minds, og csi.

 

Unnskyldninger unnskyldninger.

Sannheten er vel bare at jeg er usigelig lat og bedagelig, og at jeg er stupe stokke dum som ikke kan slanke meg. For det er jo såre enkelt egentlig, trenger ikke være mensa medlem for å se det.

Man må bruke fler kcalorier enn man får i seg. Spise mindre, og sunnere, og så trimme mer..........

 

Trim, tjo, egentlig liker jeg å gå tur, men det begynner bli tungt, forde jeg er så enorm, pluss at det er utrolig vanskelig å finne klær å trimme i for meg, ikke lett å finne trengingsklar til en som meg.

 

kjipt når man ikke kan gå tur i regnet, når skogstad regn dressen i str XXL ikke passer, når det er varmt og man ikke gka gå uten en stor jakke, forde nr man går i tshirt, så presser vind tshirten inntil magen, og den vanvittige magen vises i all sin avskyelighet.

 

Mat er vanskelig.

Dagens middag, prior kylling kjøttboller. Stekt/kokt på stekepanna i 2 dl matfløte. Potet gulerot og pasta til........

Ikke mye rart jeg er feit............herreminhatt.

 

liker godt svinefillet for eksempel, magert og godt kjøtt, men med ris og bernesaus er det ikke lenger sunt......

Pølse med stappe.nei pølser er ikke lurt, ei heller potetmos.

Fiskepudding, med poteter, gullerøter og pasta?? Nei sikkert ikke bra det heller.

Hva med pølsesuppe da????? Da koker jeg gulerot, potet, selleri, og kålrabi sammen med klar kjøttsuppe buljong, og har oppi røkte kylling og kalkun pølser fra prior............skkert ikke noe sundt den middagen heller.....

Pannekake med flesk da??

Toro lasagne, med karbonadedeig da?

Kylingfillet, skåret i terninger, nydelig, men jeg bruker ris og bernes...og da er vel det sunne borte.......

Joikakaker med potetstappe...mmmmm

Nei, det her er så vanskelig.....

Gode Gud hjelp meg..............

 

Nåvel, hjelper jo ikke be han heller, usikker på hans eksistens for tiden, hvorfor kan jeg ikke få beholde spirene mine? Hvorfor lar han meg miste gang på gang? Hvorfor er det s vanskelig for meg og ta meg sammen å gå ned i vekt?

 

Å skrive avtaler med meg selv??

Bortkastet, ja hva så, om det står på ett ark at jeg skal slik og sånn......inken kommer å slår meg i huet om jeg ikke innfrir..... jeg kan da kaste det arket jeg?

Slikt har aldrig virket på meg.

 

JEg føler at jeg får ikke til dette med maten.

 

Noen som har erfaring med en ernæringsfysiolog? eller noe annet....?

 

Skulle gjerne sittet og snakket med noen som KAN dette med sunn mat.

 

Dette med sjokolade hungeren vet jeg at jeg kan stoppe, det er hardt, og medfører abstinenser de første dagene men så går det bra. Heilt til jeg sprekker.....

 

Herregud, alt er kaos, jeg er så enorm runt magen, det er det som er verst, den enorme magen, og den er svææær, den er så stor og jeg er så feit at jeg har faktisk problem med å komme til å vaske meg i rumpa, ja nå er jeg kvalmende ærlig her.......

Alt fysisk er vanskelig og vindt, og jeg blir annbusten av ingenting....ja bare å bøye meg ned skaper vansker....

Liker ikke å gå på besøk til noen på finværs dager, for hagestolene er ubehagelig trange.

 

Tok buss til byen med datteren min en dag, det var en jævlig opplevelse........jeg tok vanvittig stor plass. Det føltes grusomt.

 

Og jeg får ikke beina i kryss lenger.

 

Ser de som sitter med beina i kryss atmed spisebord ol....ser så greit ut. Mens jeg sitter trangt med beina rett frem, og har problem forde magen tar frem i bodet.

 

Herregud, hør på meg, noe så patetisk....

 

Skjerp deg okinawa, la vre å spise sjokolade, og kom deg ut på ur...........

 

Herregud, hvorfor er livet så vanskelig?

 

 

DET var en god utblåsning det. Nå skal jeg legge meg, og drømme om hvordan livet kan bli dersom jeg blir så lita og tynn som 70 kg.......

 

drømme...............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæreste xxl.......tenk at du er innom meg.....

Du er ett godt medmenneske du.

 

Vel' date=' jeg er ferdig å blø etter spontanaborten nå, skal på sykehuset for en siste kontroll om en uke. SÅ de er sikker på at alt er kommet ut. Huff.

Grusomt tragisk dette, og det føles ekstra bittert å skulle miste når det er prøverør, for i prøverørernes verden er det begrenset hvor mange forsøk man har, ikke som hos andre som i utgangspungtet har 12 el pr år så det er bare å ha seg.....

 

Vi har bare ett fåtall forsøk, så når de forsøkene ender i abort er det bittert.

 

2 aborter nå på 6 mnd. Jævlig.

 

Men nå er jeg hormonfri, og slik, men er inne i en farlig farlig spisesirkel. vet ikke om jeg tørr skrive det engang.....

 

Jaja, her kommer det............

 

JEg har det forjævlig, men alikevel kommer jeg meg ikke ut av sporet.

Ett skrekkelig svakt menneske som i morres veide 113 kilo.........

Ett skrekkelig menneske, som har en vanvittig mengde kilo og ta av, jeg var 1oo kg da jeg begynte på jobb etter ferien i fjor, nå er jeg 113................ Gud hjelpe meg.

 

 

Unnskyldninger unnskyldninger.

Sannheten er vel bare at jeg er usigelig lat og bedagelig, og at jeg er stupe stokke dum som ikke kan slanke meg. For det er jo såre enkelt egentlig, trenger ikke være mensa medlem for å se det.

Man må bruke fler kcalorier enn man får i seg. Spise mindre, og sunnere, og så trimme mer..........

 

Trim, tjo, egentlig liker jeg å gå tur, men det begynner bli tungt, forde jeg er så enorm, pluss at det er utrolig vanskelig å finne klær å trimme i for meg, ikke lett å finne trengingsklar til en som meg.

 

kjipt når man ikke kan gå tur i regnet, når skogstad regn dressen i str XXL ikke passer, når det er varmt og man ikke gka gå uten en stor jakke, forde nr man går i tshirt, så presser vind tshirten inntil magen, og den vanvittige magen vises i all sin avskyelighet.

 

Mat er vanskelig.

Dagens middag, prior kylling kjøttboller. Stekt/kokt på stekepanna i 2 dl matfløte. Potet gulerot og pasta til........

Ikke mye rart jeg er feit............herreminhatt.

 

liker godt svinefillet for eksempel, magert og godt kjøtt, men med ris og bernesaus er det ikke lenger sunt......

Pølse med stappe.nei pølser er ikke lurt, ei heller potetmos.

Fiskepudding, med poteter, gullerøter og pasta?? Nei sikkert ikke bra det heller.

Hva med pølsesuppe da????? Da koker jeg gulerot, potet, selleri, og kålrabi sammen med klar kjøttsuppe buljong, og har oppi røkte kylling og kalkun pølser fra prior............skkert ikke noe sundt den middagen heller.....

Pannekake med flesk da??

Toro lasagne, med karbonadedeig da?

Kylingfillet, skåret i terninger, nydelig, men jeg bruker ris og bernes...og da er vel det sunne borte.......

Joikakaker med potetstappe...mmmmm

Nei, det her er så vanskelig.....

Gode Gud hjelp meg..............

 

Nåvel, hjelper jo ikke be han heller, usikker på hans eksistens for tiden, hvorfor kan jeg ikke få beholde spirene mine? Hvorfor lar han meg miste gang på gang? Hvorfor er det s vanskelig for meg og ta meg sammen å gå ned i vekt?

 

Å skrive avtaler med meg selv??

Bortkastet, ja hva så, om det står på ett ark at jeg skal slik og sånn......inken kommer å slår meg i huet om jeg ikke innfrir..... jeg kan da kaste det arket jeg?

Slikt har aldrig virket på meg.

 

JEg føler at jeg får ikke til dette med maten.

 

Noen som har erfaring med en ernæringsfysiolog? eller noe annet....?

 

Skulle gjerne sittet og snakket med noen som KAN dette med sunn mat.

 

Dette med sjokolade hungeren vet jeg at jeg kan stoppe, det er hardt, og medfører abstinenser de første dagene men så går det bra. Heilt til jeg sprekker.....

 

Herregud, alt er kaos, jeg er så enorm runt magen, det er det som er verst, den enorme magen, og den er svææær, den er så stor og jeg er så feit at jeg har faktisk problem med å komme til å vaske meg i rumpa, ja nå er jeg kvalmende ærlig her.......

Alt fysisk er vanskelig og vindt, og jeg blir annbusten av ingenting....ja bare å bøye meg ned skaper vansker....

Liker ikke å gå på besøk til noen på finværs dager, for hagestolene er ubehagelig trange.

 

Tok buss til byen med datteren min en dag, det var en jævlig opplevelse........jeg tok vanvittig stor plass. Det føltes grusomt.

 

Og jeg får ikke beina i kryss lenger.

 

Ser de som sitter med beina i kryss atmed spisebord ol....ser så greit ut. Mens jeg sitter trangt med beina rett frem, og har problem forde magen tar frem i bodet.

 

Herregud, hør på meg, noe så patetisk....

 

Skjerp deg okinawa, la vre å spise sjokolade, og kom deg ut på ur...........

 

Herregud, hvorfor er livet så vanskelig?

 

 

DET var en god utblåsning det. Nå skal jeg legge meg, og drømme om hvordan livet kan bli dersom jeg blir så lita og tynn som 70 kg.......

 

drømme...............[/quote']

Hei på deg, okinawa!

 

Skjønner du har det fryktelig vanskelig som er i din situasjon... Jeg krysser fingre og tær på at dere får beholde neste innsetting. Og i mellomtiden kan du bruke tiden på å forandre livsstil og gå ned i vekt.. Sikkert mange som synes jeg er litt slem nå, men noe som er helt sikkert er at om du går ned litt i vekt så har både du og den nye spira det bedre! Føler vi kjenner hverandre litt nå, så jeg tar sjansen på å skrive det!

 

Ser du skriver at du har fått dilla på feit mat. Er du sikker på at du spiser lite og ofte?? Når jeg spiser middag kl 17.oo så er jeg sulten i 19.30-tida og tar meg 2 speltknekkebrød med lettbrunost. + 2 glass vann og en kopp med options...da kommer ikke søthungeren så fort og lett for meg iallefall. Det er viktig å spise ofte, og finne mat du kan spise mye av som f.eks kokt torsk, kyllingfilet osv. Er jeg sulten så øker jeg middagsmengden men tenker på totalt kalori-inntak. Viktig at jeg er mett, ellers blir jeg fort sint... Hva med å spare fruktrasjonen og lage seg bananasplit til kveldskos?? Den med lettis, options og banan? Kanskje en sprøyt med "lettfløtepå boks". Husker ikke hva den heter i farta... Eller spis masse grønnsaker med dipp om du føler at du må tygge og ha noe i munnen.

 

Det er ikke bra at du spiser så du ønsker å kaste opp... Synes du skal be om hjelp snarest. Snakk med legen og be om henvisning til ernæringsfysiolog( heter det det??), psykolog kunne du også ha bruk for for å få lufta deg skikkelig. Husk at alt henger sammen, og det er ikke flaut å be om hjelp når man trenger det! Og så blir alt så mye bedre senere! Vær så snill og gjør det, og gjør det fort! Ikke tenk på det, kast deg uti.

 

Kanskje jeg har ett råd anng klær. Skjønner du ikke trives helt nå, men hvordan er jobbmulighetene dine?? Er det noe annet du kunne tenke deg å jobbe med?? Kanskje det å jobbe med barn ikke er så bra akkurat nå når du sliter med deg selv? Kanskje det hele tiden minner deg på hva dere ønsker dere og ikke får til?? Her spyr jeg ut av meg... Gamle bukser kan gjøres om til shorts/capri med å klippe av bena. På kappahl, lindex har de stativer med billige bukser.... Men egentlig så skulle du tatt deg en tur til de butikkene som selger store str hvor du får litt hjelp. Da er jeg sikker på at du kunne fått noen topper, gensere som ikke ser ut som langarma pga store str..... Det ser faktisk slankere ut om man bruker noe som sitter litt etter istedet for store 3 mannstelt...

 

Skjønner trim blir vanskelig pga diverse unnskyldninger.... Men hva med å kjøre til skogen og gå der hvor ikke det er så mye folk?? Om det regner litt så pytt, pytt, etter dusjen får du tørre og rene klær.. Så lenge du ikke fryser da.. Men treningen ser ikke jeg på som det viktigste i livet ditt akkurat nå, Okinawa... Var jeg deg ville jeg satt opp en liste over ting du ønsker å gjøre, hva som fyller livet ditt med glede! Og her er ikke det bare snakk om dyre ting man bare gjør once in a lifetime. Sett også opp de små viktige som jentekveld, skogstur med jenta di, samtale, film med mannen i ditt liv osv.... (Si ifra når du er ferdig med lista så får du fortsettelsen!)

 

Og du, mit motto er at veien blir til mens man går! Dvs at jeg unner meg litt kake når jeg er borte, øver meg på å ta litt hele tiden. Før kunne jeg ta 5 kakestykker, mens jeg nå kanskje tar 2 små. Jeg øver meg også på å ta litt sjokolade istedet for å spise opp alt.... Og det er en treningssak, jeg har holdt på med dette i over 2 år... og kan fremdeles ha lyst på mere og gå i den fella....Men tror det er viktig å øve sseg på å ta mindre, ikke unngå alt man egentlig liker....da er det lett å gå i den fella når man er "ferdig slanket" at man tar litt og ikke klarer å slutte...

 

Og til slutt Okinawa; Livet begynner ikke når man veier så og så lite... Livet det er nå det!! Begynn i dag!! Få litt oversikt over hva som betyr noe for deg. Noe du allerede har...! Gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet...rart det der...

Og kom deg til legen-fort... Nå sparker jeg deg i ræva... kjenner du det??? Du trenger hjelp, og jo fortere du kommer deg til legen jo fortere får du hjelp!

 

Mange klemmer fra XXL, som kommer til å følge med deg så lenge du er her på vektklubben!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest EliseV

Jeg har aldri skrevet noe her inne hos deg noengang, men jeg har fulgt med litt nå og da på tråden din.

 

Først av alt må jeg si at jeg føler veldig med deg med tapet ditt nå nylig. Jeg håper dere ennå har noen forsøk igjen slik at håpet er der.

 

Det jeg tenkte å oppmuntre deg med er dette: Du trenger ikke gå to timers turer for at det skal bli trim ut av det! Du skriver at det er vanskelig å finne tid til to timers tur i hverdagen, og det er jo så sant som det er sagt. Det er få forunt å ha tid til det etter jobb og husarbeid og alt det andre vi stadig skal gjøre. Så forstår jeg det riktig når jeg sier at du lar være å gå tur fordi du ikke rekker å gå i 2 timer? Ikke gjør det, vær så snill. Det hjelper nemlig med 30 minutter rask gange, slik som du ønsker. Hvis du hver dag setter av de 30 minuttene, og virkelig går det du kan i de minuttene, så er det kjempegod trim. Legg det inn på registrering av trimpoeng, og da kan du hvertfall legge det inn på 4 km/ t, så skal du se at det fort blir poeng ut av det. Det blir ikke noe problem å oppnå de 7 trimpoeng som GR anbefaler hver uke.

 

Når du har gjort dette noen uker (ikke tving deg til å gå for fort frem), så øker du med noen minutter, f eks opp til 40 minutter. Psykisk sett er det mye lettere for deg å komme deg ut når du vet at; JA, det holder med å gå til bedehuset og tilbake. Om noen uker finner du ut at du jammen må gå litt lenger enn til bedehuset og tilbake for å klare 30 minutter.

 

Så kort oppsummert: Gå i 30 minutter med det for øye at du trener. Dvs at du går så fort som du klarer akkurat nå. Du skal bli sliten, svett og andpusten og du skal føle at du virkelig tar i. Bruk armene aktivt, som om du er ute og jogger. Og prøv å sett av de 30 minuttene hver dag, så skal du se at formen stiger fort.

 

En annen liten oppmuntring jeg har er: Oppskriften din på pølsesuppe hørtes helt fin og sunn ut for meg, den tror jeg du fint kan spise uten å få noen dårlig samvittighet.

 

Kjære Okinawa! Jeg ønsker deg alt mulig godt og jeg håper inderlig at du vil klare å gå ned noen kilo og at neste prøverørsforsøk får et bedre resultat.

 

Mvh

Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen!

 

Først: Den pølsesuppa du beskrev hørtes supernammenamm ut!! :) Sunt og godt!

Det finne mager røkt kjøttpølse og magre wiener-og grillpølser nå vet du :)

 

Jeg forstår deg så godt når du forteller om hvordan du har det! Det er vondt å ikke føle at man vil gå ut av huset pga hvordan man ser ut. Jeg kjenner så alt for godt til det selv.

 

Jeg er helt enig med xxl og elise: Kom deg til legen! I går! Forlang Reductil eller ernæringsfysiolog eller aller helst begge deler. Psykolog er nok heller ikke så dumt. Man trenger å blåse ut litt av og til!

 

Jeg tenker masse på deg, og vil gratulere deg med ned 2 kilo! Sist du skrev sa du at du veide 115. Nå 113. Det er ned 2 kilo og hurra for deg!!! :)

 

Ps: Har du prøvd lett bearnaise?

Kurslederen jeg hadde for 2 år siden foreslo å lage vanlig bearnaise fra pose med bare melk. Ikke smør. Sleng gjerne oppi en eggeplomme for å få frem fargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Okinawa

Herregud så utrolig godt det er å ha dere.

Dere skriver så ærlig og så fint til meg.

 

XXL, nei det er godt at du snakker "rett ra levera", og gir meg ett realt spark bak.

Gudene skal vite at jeg trenger det.

Og alle ekspertene sier at muligheten for å bli gravid og få en baby med assistert befruktning øker dersom du er overvektig og så går ned i vekt.

-men alikevel, så sitter jeg her feit som faan................

Ikke engang ved tanken på det å greie å få ett barn til finner jeg motivasjon nok til å greie det.

Og sorgen blir enda større, forde jeg innser nok en gang hvor inderlig patetisk jeg er. Som ikke greier noe som egentlig er lett.

-Annen jobb?? Tja, for å si det sånn, alle jobber med "uniformer", sykehjem, matbutikker, vaskebyrå, politi.... (Ikke at politi er aktuelt asså), er jo like ille.

IKKE store nok størrelser.

Flaut, og pinlig.

Jeg er på en måte to størrelser jeg. For en ting som sitter som støpt når jeg står. kan jeg ikke sette meg ned i...... for da er det vanvittig ubehagelig runt magen, og magen er så stor at bukselinninga ruller "av" magen, og blir liggende i en rull under magen, så hele den enorme magen velter frem i all sin avskyelighet. Og skal jeg ha en bukse som er stor nok til at jeg kan sitte uten å omtrent dø, da siger den av meg når jeg står/går.

Jeg har en dongri capri fra xlint, den kan jeg dra rett ned uten å ta av knappen eller glidelåsen når jeg står, men den strammer bare sånn "tålelig" når jeg sitter.

-Nei jeg blir nok i bhg ett år eller to til. Har en drøm om at jeg til vinteren iallefall kan ha en ullstilongs og ulltrøye under vinterdressen, for det er fryktelig kaldt å sti i bare truse og bh under dressen i flere timer om vinteren. Hadde du ville latt barnet ditt ha kun bleie under vinterdressen??Huff, brrrr...

Og det med at klær som sitter litt etter ser slankere ut enn store t shirts...........

Vel, vet ikke hvor slank jeg ser ut jeg når alt av valker og enorme pølser kommer frem, og det tyter ut.

 

Altså, vi snakker ikke lubben, frodig, og lettere overvektig her. Men vanvittig smellfeit, sykelig overvektig, hvor en stor stor del av sakene er på overkroppen og i annsiktet.

 

ELISE:

Takk for medfølelse, vi har ennå noen forsøk igjen, så alt håp er ikke ute. Heldigvis....Måtte vi lykkes neste gang.

Det er så godt å lese at kanskje bare 30 minutter er nokk. Men ikke sant, da man gå FORT i 30 minutter, ikke noen søndagstur. Og det er faktisk slik at dersom jeg vet jeg kan komme hjem etter 30-40 minutt, er det lettere å komme seg avsted.

 

Tusent akk kjære Elise for gode ord i boka mi!!!!!

 

SALIA:

Tusen takk for besøket,

Huff, legen..... Jeg var hos han når jeg veide 104, og klagde min nød, men han mente at jeg var da ikke sååå stor.

Bare gå hjem og spise sunt du. Så det er litt pinlig å gå tilbake nå, 10 kilo senere, og si at, du, jeg vil ha piller jeg, for jeg har spist så mye sjokolade....huff.

Nei jeg skal greie å gå ned uten piller.

 

 

For ned i vekt MÅ jeg, og SKAL jeg.

I dag og i morra er det jo nyyydelig vær i heile norge, og jeg har det JÆVLIG.

Fulstendig pyton å gå i bhg ute i solsteiken og varmen med denne vanvittig svære kroppen. Måtte skifte truse når jeg kom hjem, for det rant så mange dråper nedover langs ryggen min og ned i rompa...ja seriøst, nettop det gjør det. Og jeg er lkiss blaut i alle valker og under brystene.

Men missunnelse og sjalusi så jeg bittert bort på mine kolegaer, og mødre som bringer og henter sine små, de har singletter med tynne stropper, ikke engang bhen lager enorme valker, de har vanlige sjortser.

Mens jeg går og KOKER i store svarte klær.

Takk og pris for store mørke solbriller, så ingen kan se hvor jeg ser, og ingen kan se tårene som står i øynene mine.............. For det har de gjort mange ganger i dag.

 

Vi hadde grillfest på jobben også i dag. Etter arbeidstid.

Heilt jævlig pinlig og flaut ålissom knapt få plass i de hvite plast hagestolene.....Så de andre sitte der med beina i kryss, og ha "plass" i stolen, kunne sitte litt sånn og litt slik, mens jeg satt lissom bom fast.

Følte meg så utrolig feit og vanvittig. Og når jeg da hadde min datter på fanget, og hun prøver lene seg bakover inntill meg, men snur seg og trykker inn magen, for den er "ekkel" , ja den er jo så stor at det er ekkelt å ligge på den ...........håper bare ingen andre la merke til det.,

 

Har nettopp sett litt "Allsang på grensen", og har faktisk heilt ærlig grått en del bitre tårer i løpet av sendingen når kameraet sveiper over publikum, og jeg ser kvinner sitte der i normale klær, på en normal måte da tenker jeg at herregud jeg skulle gitt mye for å kunne oppleve det.

Så går det opp for meg at jeg er temmelig patetisk, sitte her å er misunnelig, men ikke eie selvstyrke nok til å gjøre noe med det.

 

 

Herregud, hør på meg, sitter her og klager og syter og bla bla bla, det er så synd på meg, og jeg er så feit at det går ikke an og blabla bla, stakkar stakkar meg.....

Herregud, jeg er blitt ett sånt menneske jeg selv er snar å dømme..

 

Vel, på mandag går jeg til ferie, og skal gjøre så godt jeg kan med å komme meg ut på tur. 30 minutt.........

 

Min datter fortjener ikke en mamma som er hissig som ei krutt tønne om morgenen når det er fint vær, forde mor er svett og fortvilt over mangelen på klær og er knust over sin egen situasjon........

 

Herregud hvor patetisk jeg er.

 

Takk og pris for at jeg har en mann som elsker MEG, uforbeholdent.

Takk og pris for at jeg har en datter som er ett lite mirakel kommet til ved assistert befruktning.

 

Skjerpings nå frøken, skjerpings.......................

 

Vekta i morres var 113,8, så Salia, det er nok ikke noe å rope hurra for nei.........

Sukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner du har noen dårligere dager enn det jeg har for tiden... Jeg elsker sol og varme..

 

Ikke helt lett å finne ord i full fart her, men jeg synes fremdeles du skulle spurt legen om hjelp, feks Reductil... Siden sist du var hos legen har du vært gjennom behandling med hormoner ... og da går man jo opp.... Hopp i det! Er sikker påa t du ville fått masse motivasjon om du fikk se tallene bli mindre fra uke til uke...

 

Husk all trim er bedre enn ingen!! 15 min ut i verden og 15 min hjem er 30 min til sammen!! Husarbeid er trim, vindusvask, plenklipping, dans på stuegulvet med jenta di... bare finn på noe så du er i bevegelse!

 

Håper dere får en fin ferie!! Husk å ikke drukne dine sorger i mat, men husk å spise lite, sundt og ofte!! Og vann!!

 

Jeg vet du klarer dette, bare sørg for å komme innom her så skal du kjenne sparka i ræva!!

 

Smil til deg selv foran speilet og si en fin ting til deg selv hver dag!! Husk at noen er glad i deg!!!

 

Klemmer fra XXL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest charka

det er så trist å lese at du strever slik,at du ikke klarer å nyte denne fine tiden.

 

Men slik er det for deg no,og jeg kan godt forstå deg.Har selv mistet 2barn så

 

sorgen din kjenner jeg i hjertet mitt.

 

Men hvor liten trøst det enn er så går livet videre,og du kommer igjennom det.

 

Når det gjelder vekten din så er den da ikke uoverkommelig,men for deg er den det.

 

Du klarer nok å moblisere nok krefter til en omlegging,når ting roer seg.

 

Du er jo allerede ett skritt på vei,du kommer jo inn her og skriver.

 

Håper du får en kjempe fin ferie,at du samler krefter.Les dagbladet fra igår,der

 

sto det om trim.Korte intervaller på 3min,er bedre enn lange økter har dem funnet ut no.

 

Det har hvert spennende å prøve det,deter jo overkommelig for oss veldig store

 

også.Det finnes en løsning på det meste,ønsker deg en god helg og masse lykke

 

til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...