Gå til innhold

Et STEG av gangen, på vei mot et "lett" liv!


Gjest steg
 Share

Anbefalte innlegg

Gjest Slanki100

Hei Steg! Siden jeg startet på Grete roede like før påske har jeg redusert vekten min fra +140kg til under 120kg. I denne perioden har jeg gjennomgått to mindre hjerteoperasjoner noe som har bergenset mulighetene for trening. Kjenner nå at kroppen begynner å fungere igjen og har startet med spinning og moderate fjellturer noe som har gitt en umiddelbar vektreduksjon på ca 2 kg første uken. Jeg bruker pulsklokke for å ha kontroll i forhold til belastning på hjertet og for å ligge i forbrenningssonen. Jeg er topp motivert til å redusere vekten til +/- 100kg som er i nærheten av min idealvekt. Vet at de siste kiloene kommer til å bli vanskelig. Sliter med å spise nok, men merker jeg får mye bedre kontroll når jeg registrerer det jeg spiser.

 

Siden jeg startet på Grete Roede har jeg ikke spist søtsaker, kaker, is og potetgull og heller ikke drukket øl og brus av noe slag. Har kompensert med litt nøtter, vin og mineralvann. (ikke Farris som både er dyrt og inneholder for mye salt)

 

Jeg er kjempefornøyd med opplegget og gleder meg til kurskveldene med likesinnede som hjelper meg til å holde fokus.

 

:-) Slank i 100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2,6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Nå har jeg hestekurdager! Noe må jeg jo gjøre for at det ikke skal gro mose på 85tallet mitt. Men jeg er så lei! Har bare lyst til å spise. Jeg er ukonsentrert, murrer i hodet og hele kroppen hyyler etter mat! Det er akkurat som at kroppen sier : NEI; NEI; NEI; NEI. Jeg har nesten ikke følt det sånn før. Jeg har ikke spist sukker og noe sånt på halvannen uke så det er ikke noe sukkermonster som hyyler. Nei, det er kroppen som har bestemt seg for at den skal ikke miste noe mer. Jeg drikker vann til den store gullmedalje, men nei. I dag har jeg glemt å gjøre en ting på jobben som er helt avgjørende for morgendagen for ganske mange andre. Jeg vet ikke om jeg får dratt det i land før tidsfristen. Og jeg vet det skyldes at jeg er slapp og ukonsentrert! Huff, for ei stri. Jeg bare må skrive det ned. Hvis jeg noen gang kommer lenger ned en jeg er nå så skal jeg lese dette og huske hvilket slit det var! Og disse dagene gjør det til en enda større bragd å gå ned mange kilo!

 

Til alle som sier at det er så lett så å gå ned, men det å holde vekten, det er vanskelig det. .... Må jeg bare si: blir det vanskeligere enn dette her så har jeg ikke tjangs! Dette er VANSKELIG!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg! Jeg tror ikke jeg kan hjelp, men jeg kan trøste! Kanskje du skal slippe opp litt? I tankene, mener jeg. Ikke tenke slanking... Er det noe du kan forandre på? Knekkebrød istedet for brød, annet pålegg, andre tidspunkter for når du spiser, andre treningsmåter......

Uansett skjønner jeg fustrasjonen din! Men vi er her for deg, så ikke gi opp! Lykke til ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, har gitt opp ja!

85,.... om igjen og om igjen. Jeg skjønner ikke denne kroppen. Den veier det samme samme hva jeg gjør. Takk og lov at jeg ikke går opp, men det er trøstesløst .... ha en fin helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

84,7 i dag. Jeg er sjeleglad bare for å slippe å se 85. Bortsett fra da jeg gikk opp ti kilo er dette den vanskeligste bøygen jeg har hatt hele slankeperioden. Jeg jobber beinhardt med meg selv om dagen for å finne ut hvordan jeg skal komme meg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninjastar

Hei steg, jeg er en "stille" leser av tråden din, men tenkte det var på tide å legge igjen en hilsen!

 

Jeg skjønner at du er frustrert.. Jeg har nok dessverre ingen gode tips å komme med som du ikke allerede vet om.

Jeg har også stått fast i en lengre periode nå, men for min del så forstår jeg i det minste grunnen. Etter at kroppen min ble lettere, tåler den helgeutskeielsene mye dårligere. Og en uke med total minus fører ikke til vektnedgang lenger når helgedagene går i pluss. Så her i gården er løsningen å være mye mer fokusert i helgene enn hva jeg trengte tidligere.

Så enkelt, og likevel sååå vanskelig... Men jeg forstår i det minste hvorfor det går trått om dagen.

Hadde jeg ikke forstått det, vet jeg jammen ikke om jeg hadde hatt din ukuelig standhaftighet til å stå på videre.

Ikke mye til trøst, men du inspirerer i hvert fall meg:) Det er jo veien å gå, jevnt og trutt, aldri gi opp, små skritt.

Og jeg krysser fingre for deg og håper virkelig at det løsner for deg snart. Det har du fortjent, synes jeg. Ikke gi opp:)

 

Masse oppmuntring fra Ninjastar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, så hyggelig! Tusen tusen takk! Men hallo, du har gått ned 30kilo?! Fantastisk! Og du nærmer deg normal bmi! Stå på!

Jo, det er nok den samme konklusjonen jeg har kommet til. Og kanskje det er nettopp krafttaka innimellom som gjør at jeg ikke går opp. Selv om det er utrolig sjelden jeg er i nærheten av de gamle utskeiielsene så er de utskeielsene jeg tar for store for en mindre kropp. Men i våres gikk jeg ned javnt og trutt og jeg kan faktisk ikke se hva jeg gjorde forskjell. De tre ukene jeg var syk har gjort et eller annet. Men sist jeg var alvorlig syk så gikk jeg opp ti kilo, så jeg er jo kjempeglad for at det ikke har skjedd nå! Ja, jeg merker at jeg mister litt motet. I helgen har kroppen reagert på ulike vis og jeg ser ikke bort fra at jeg sliter på meg selv med å gå å være frustrert. Jeg har også oppdaget at jeg har utrolig mye som skjer om dagen. Jeg husker ikke sist jeg var hjemme en hel dag. I dag oppdaget jeg at styremøtet som jeg trodde at jeg skulle forberede meg til i helgen .... hadde vært sist uke AU; AU AU. Jeg elsker at ting skjer, er med på det meste. Men kroppen trenger tid på å restituere seg. Men jeg depper ikke. Det er heldigvis en forskjell der. Men mann min trøster meg med det hele tiden at jeg har stått sånn stille i lange perioder før og så løsner det igjen. Så denne uka skal jeg prøve å kutte ut noe, slappe av når jeg kan og roe meg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

metallsmak i munnen igjen. Nå blir jeg litt sprø av den smaken. Lurer på hva det er somskjer. Men i går brandt jeg meg på tunga og det har jeg vel erfart før at da kan det smake metall noen dager igjen. Nå har jeg kuttet ut kunstig søtstoff helt og magnesiumtilskudd. Et sted leste jeg at en burde ta sink hvis en hadde metallsmak... ja, ja, skader vel ikke å prøve. Nå må jeg skrive det opp for å følge litt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt roligere i hodet om vekta om dagen. Dessuten har jeg lite søthunger og kroppen fungerer fint. I dag har jeg ikke veid meg. vurderer å ta en periode uten veiing for å ikke tenke så mye slanking, men jeg har jo panikk for at en ikkeveieperiode skal gi meg oppgang. Hm.

Ha en fin dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff å huff. som om det ikke er langt nok igjen til normalvekt så har jeg attpåtil blitt lavere! Er det mulig? VI har barn i en alder der de er serdeles opptatt av høyde. Jeg er spesielt utsatt for disse målingene siden jeg dras fra om dagen. Så de skal stadig måle. Men nå sist målte de meg til 72cm. Alle tidligere målinger har vært 75. Mann min har sagt stadig vekk i det siste at jeg har blitt lavere, men jeg har tenkt at det føles sånn fordi jeg har blitt tynnere. Men jo, det ser virkelig ut til at jeg har blitt lavere! Mitt nye område for normalvekt er fra 74-60. Ja, ja, litt igjen til mål mao.

Jeg har fått mindre skostørrelse og gått ned 24kg, men bli lavere? Har noen opplevd det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare på en fornuftig bølge om dagen. Så snusfornuftig at jeg lurer litt på om dette er meg?! Så håper jeg bare at den perioden varer Evigggggggggg i alle fall lenge nok til å rikke vekta noen få gram. 84,5 på morgenen i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninjastar

Oi! Bare 400 g unna bunnoteringen, dette går jo veien:D

 

Jeg mistenker for øvrig at jeg muligens kan ha sunket noe. Men det er ubekreftet synsing, jeg har ikke målt meg på årevis... Vil helst ikke innse at jeg kanskje er lavere enn mine allerede lave 166. (Struts? Jada! Rett som det er;))

 

Ha en fortsatt fin og fornuftig uke:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk og takk Ninjastar! Jepp og i dag var jeg 300 fra bunnnoteringen. Men i dag har jeg blitt overmannet av meg selv. Har bakt gjærbaks.... da gikk fornuftene litt i ring! Men ellers alt vel!

Hm, ja, lavere enn 166 skjønner jeg at ikke er morsomt. Men en tåler mer og liker bedre små folk er min litt enkle og rare teori :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere i uken var snusfornuften helt på plass. Jeg så min egen avhengihet, mine problemer i røntgenlys. Jeg tok kloke avgjørelser om: nÅ takler jeg å ta en bit, nå takler jeg det ikke , ergo så gjør jeg det ikke. Men i går vurderte jeg i to timer og fant til slutt ut at jeg skulle. Det jeg gjorde helt feil var at jeg ikke ble enig med meg selv, men at jeg på gamlemåten overtalte meg selv, og det er noe langt annet. Jeg tror at jeg begynner å se noen mønster i når det er fare på ferde og når det er greit. Det er veldig bra om jeg klarer å avsløre et mønster, for da blir ikke alle prøvelser så farlige.

 

Slik ser mønsteret ut:

Det er to verdner:

Verden 1: Jeg er fokusert , gjør mye bra og tenker riktig da er følgende greit: spise en bit kake eller sjokolade på jobb. Der klarer jeg stort sett alltid å holde det jeg bestemmer. Borte hos andre er det mye mer faktorer som spiller inn. Men jeg klarer i større grad å styre meg. Når det har blitt servert meg kake eller liknende i det siste har jeg holdt meg til naturlige "jentemengder". MEN FARE FARE: hjemme alene. Her bør jeg ta alle forhåndsregler for da har jeg flere ganger vist at det er min største utfordring.

 

Verden 2: Jeg lukker øynene og vil ikke innse mine dårlige vaner. Den verden inntrer både som øyeblikk, timer og perioder.Da sker følgende: Det er mye vanskeligere å kartlegge. Det ligger i sakens natur. Da vil jeg ikke ta opp og se på problemet og se etter hva som skjer. Denne verden er viktig å fokusere på for å finne ut noe mer om hva som skjer og når.

En ting jeg ser er i alle fall følgende: Når jeg tar en bit av noe søtt eller noe mat med gjær så skrus hyleren på: mer ,mer , mer.

-Når jeg er sulten er faren større for at jeg overskrider tillat grense.

- Når idealene heller til følgende " en skal kose seg litt" " jeg forbrenner så mye fordi jeg trener så mye" "jeg går i alle fall ikke opp" "jeg blir aldri tynn likevel" er det FARE.

- Når idealene heller til "årene mine blir ikke pene innvendig av mye av dette" " det er flaut å være den som tar mest" " dette må jeg løpe så så langt for" da er det mindre farlig å ta litt.

 

Oppsummert vil jeg si at denne uken har vært en god mentaltreningsuke. Jeg har i større grad sett når ting fungerer og når det ikke fungerer. Noen ganger tenker jeg at det er lettere å slutte å røyke eller å drikke alkohol for da kan en holde seg helt borte. Men jeg har klart å forandre hodet mitt fra å være en som spiste til 110 kg. Da skal jeg klare å forandre hodet mitt det som er igjen.

 

Her har jeg en liste til meg selv for å fokusere på det som har gått bra:

Jeg har gått ned 24kg nesten uten å gå på kurs.

Jeg har spist alt.

Jer har sprukket utallige ganger.

Jeg har gått opp ti kilo og gått de ned igjen underveis.

Jeg har gått lite opp i det siste.

Jeg har stort sett holdt på faste treningsvaner.

Tankegangen er endret.

 

Hiv o hoi.

Ha en fin helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det Spich.

Her er det akkurat det samme.

I natt hadde jeg en drøm. Jeg drømte at jeg hadde byttet lege og at jeg skammet meg over at jeg hadde noen kilo for mye. Hun var veldig hyggelig og sa at jeg hadde vært kjempeflink som hadde gått ned så mye og holdt meg der. Da jeg våknet var jeg litt glad og fornøyd med meg selv. Ja, jeg har klart mye. Og jeg har holdt meg et halv år uten å gå opp.

 

Jeg skal snart på jentetur. Da vi bestilt turen tenkte jeg at den skulle være belønning for å ha gått ned 25kg og tenkte at det var så lenge til at jeg hadde i alle fall gått ned 25kg til det. Det murrer fremdeles i bakhodet at jeg skulle nå -25 før den turen. Hm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det Kess! Ja, det er viktig å holde på det fokuset. Innimellom lurer jeg på hvorfor jeg synes at jeg er så innmari stor når jeg har vært så mye større. Men jeg husker det rett og slett ikke. Noen dager føler jeg meg akkurat like stor som før. Merkelig. Det har jo bare med øynene som ser.

Men vi gårt en tøff tid i møte. Det heter seg at en ikke går opp fra jul til nyttår, men fra nyttår til jul. Ja, men fra slutten av november til januar er en tøff tid for meg i alle fall. Og når jeg ser hvor vanskelig jeg har for å gå ned en eneste liten kilo så blir det ekstra farlig med utskeiielser.

Jeg har tatt et røsk i frokost og lunch. Nå har jeg veid opp frokosten og lunch hver dag i to-tre uker. Jeg ser at jeg sparer en del kcal på det. Men på vekta? Nei, det skjer ikke noe.De dårlige vanene mine er fremdelse så store at de "spiser opp" alt annet jeg er flink med.

Jeg har vært hos legen og fått bekreftet at jeg har dårlig forbrenning. Men det spiller ingen rolle. Forklarer hvorfor jeg er konstant iskald men hva ellers, jo det betyr jo bare at jeg må spise enda mindre.... og det vet jeg. Ja, det VET jeg. Og jeg vet at det er den evindelige koblingsfeilen mellom fornuft og munn som det stadig er noe tull med! Men jeg går sakte fremover. På gamlehjemmet kan det hende at jeg er normalvektig og ikke spiser unødig tull :)

Har noen tips til kveldsmat? Jeg spiser gryn og biloamelk til frokost, knekkebrød med kalkun el til lunch og vanlig middag. Men til kvelds har jeg ikke fått noen god vane.

 

 

Hm, lite nytt her. Ha en fin helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

 

Jeg er helt sikker på at du kommer til å klare dette. På mitt "nye" kurs har jeg lært at det er veldig viktig å spise jevnt utover dagen. Jeg lager en plan for neste dag kvelden før. Så vet jeg akkurat hva jeg skal spise og hva jeg ikke skal spise. Det fungerer i øyeblikket veldig bra for meg:)

 

Jeg spiser ofte to rugsprø med pålegg f.eks makrell i tomat og agurk til kvelds. Jeg har også bakt Boller med havregryn og rosiner (Grete Roede oppskrift). Jeg spiser en slik bolle til kveldsmat noen dager.

 

Hvis du har Grete Roedes oppskrift på Scones kan jeg anbefale disse. De er utrolig enkle å lage, smaker godt og er et glimrende kveldsmåltid. Gjerne med en skive lettost og en kopp te til.

 

Håper dette kan inspirere deg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja der sa du noe Steg.............. :confused:

Er visst koblingsfeil både her og der på meg. (he he)

 

Prøver å kutte ut kveldsmat jeg. Har begynt å spise middagen senere og da har jeg faktisk ikke det suget om kvelden. Ja ja, alt er jo relativt, for jeg har jo alltid lyst på noe og alltid sulten, men jeg klarer hvertfall la være å spise om kvelden med senere middag (nå i en god periode that is):)

 

Tror faktisk jeg skal klare julemålet mitt, selv om det er noen skumle helger framover, men jeg lever i håpet.

 

Ellers har jeg fått dilla på cottage chees med eplebiter om dagen, det er digg og metter bra, men det er visst mange som ikke liker cott. c. og da nytter jo ikke det. Yoghurt med bær er også en favoritt her, men det blir mer på dessertsiden for meg.

 

Jeg har bestemt meg for ikke noe godteri, marsipan, kaker (bortsett fra dessert julaften) i det hele tatt i jula i år, og tror jeg skal klare det, i motsetning til i fjor, da "marsipanavtalen" vår gikk fullstendig skeis for meg lenge før jul Steg. Tror jeg har bedre fokus nå.

 

Og så satser jeg på en god periode fra jul til påske.

Jeg VIL!!!

 

HEIA OSS!!!:):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share


×
×
  • Opprett ny...